I 2008, året hvor finanskrisen traff midtskips mot slutten av året, omsatte den norske maritime næringen for hele 400 milliarder kroner. Et enda bedre bilde på en nærings samfunnsmessige betydning er å måle verdiskapingen. For maritime sektor i Norge gir det som resultat at nær 100.000 ansatte i næringen over hele landet skaper verdier for over 100 milliarder kroner årlig. Av dette utgjør lønnskostnadene ¾ og driftsresultatet ¼. Det er helt avgjørende at vi i et høykostland som Norge har et distriktsbasert næringsliv med en lønnsevne som kan bære sysselsetting i tiltagende internasjonale konkurranse.

Det er innenfor maritim tjenesteyting og utstyrsleverandører at den største veksten er kommet de senere årene. Siden 2005 er for eksempel den samlede omsetningen av maritim utstyrsproduksjon i Norge mer enn doblet. Men, det er også i dette segmentet vi finner de største variasjonene i lønnsomhet. Det siste tiåret har avkastningen på eiernes investeringer variert mellom minus 20 prosent i 2003 til pluss 35 prosent i 2007. Det er også de som har hevdet at skipsbygging i Norge er en solnedgangsindustri, men verftene i Norge har økt sin verdiskaping hvert eneste år siden 2002 og frem til nå.

Vår analyse viser at maritim næring er svært syklisk. En analogi kan være som å sitte i en berg- og dalbane, hvor de rederiene som frakter varer mellom kontinentene gjerne sitter i den fremste vogna og er de første på vei ned, mens andre deler av næringen sitter lenger bak og kan samtidig være på vei til toppen. Heldigvis er det tegn i tiden nå som indikerer at de som satt først nå er i ferd med å starte klatringen oppover igjen, men hva med de som fortsatt er på vei ned?

Det tar tid før rederier og oljeselskaper igjen tør å bestille varer og tjenester som før krisen inntraff. 2010 og 2011 tegner derfor til å bli svært utfordrende år for verfts- og utstyrsleverandørene som følge av at ordrebøkene fra de gode tidene nå tømmes og at det inngås svært få nye kontrakter. Om det vil gå ett, to eller tre år før markedene tar seg opp er det ingen forunt å vite sikkert? Det eneste som er sikkert er at landene i verden vil fortsette å handle med hverandre og at de igjen vil etterspørre mer energi som olje- og gass.

Vår beskjed til myndighetene er derfor å bidra til å holde relevant etterspørsel oppe og legg forholdene til rette slik at norske verft og utstyrsleverandører kan konkurrere på like vilkår om de markedsmulighetene som tross alt vil finnes. Myndighetene kan ikke og skal ikke erstatte markedet, men de kan stimulere til økt aktivitet offshore, legge til rette for større fleksibilitet i garanti- og eksportfinansieringsordningene, fremskynde bygging av planlagte skip i Kystverket og Forsvaret, etablere en finansieringspakkeordning for fornyelse av den eldste delen av frakte- og nærskipsfartsflåten og erstatte de 50 fergene i Norge som er mer enn 30-år gamle med nybygg basert på gassdrift.