Ta vare på vikingskipene våre!

Teksten har stått som maritim betraktning i Haugesunds Avis. Overskriften sier det meste i lys av regjeringens forslag til statsbudsjett.

Glen Lyon Og Draken
Gamme tid møter ny. I forgrunnen "Draken Harald Hårfagre" bygget i vår tid for å lære av historien. I bakgrunnen produksjonsskipet Glen Lyon på vei ut fra Aibel i Haugesund.

To år før unionsoppløsningen med Sverige fant en gårdbruker i Vestfold deler av et skip. Året etter ble Osebergskipet gravd ut. I fjor fikk vi en ny 100-kroneseddel. Motivet på denne er Gokstadskipet. Dette ble gravd ut i 1880. Her snakker vi om hva Norge var, er og skal bli. Samtidig signaliserer Universitetet i Oslo bekymring for at vikingskipsarven vår er i ferd med å bli ødelagt om ikke bevilgningene til bevaring økes. Dette bør ikke bare bekymre universitets- og museumsansatte i Oslo, men hver og en av oss som bor i Norge, og på Haugalandet. Osebergskipet stammer fra vår del av landet.


I Haugesund Rederiforening er vi opptatt av å bevare sjøfartshistorien.


I Haugesund Rederiforening er vi opptatt av å bevare sjøfartshistorien. Det er vi fordi denne historien inngir stolthet og skaper samhold slik at skipsfarten kan vokse videre. Som en del av sjøfartshistorien i Rederiforeningen, inngår billedhugger Nicolai M. Schiøll og arkitekt Arnstein Arneberg. Det var Arneberg som tegnet Vikingskipshuset på Bygdøy som i dag rommer Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Det ble i Norge før unionsoppløsningen i 1905, og i det selvstendige Norge sine tidligste år, brukt store ressurser på det arkeologiske utgravingsarbeidet og plasseringen av vikingskipene i et eget hus. Pengene ble bevilget fordi det grunnleggende sett handlet om den nye nasjonens fremtid.

Første byggetrinn av Vikingskiphuset på Bygdøy stod ferdig i 1929. Frammuseet på Bygdøy ble åpnet i 1936. Museene på Bygdøy gav denne delen av Oslo et helt nytt uttrykk slik byggingen av Oslo Rådhus i samme tidsperiode omformet hovedstaden som sådan. Arnstein Arneberg stod ansvarlig også for rådhuset, sammen med Magnus Poulsson. Med seg hadde de Nic. Schiøll. Han signerte blant annet statuen av St. Hallvard på rådhusets fasade ut mot Pipervika. Samtidig som dette pågikk, arbeidet Schiøll for Knut Knutsen OAS og Ole Andreas Knutsen i Haugesund. Det gjaldt gipsrelieffer i Rederiforeningens lokaler og for øvrig i Knutsens nye kontorbygg. Relieffene må ha vært ferdige ved inngangen til 1940. Arnstein Arneberg bidro sannsynligvis med råd til utformingen av interiøret. Ti år etter stod han ansvarlig for innredningen av Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York.


Vi skal ikke ta lett på hva tidligere generasjoner har skapt.


Vi skal ikke ta lett på hva tidligere generasjoner har skapt. Osebergskipet ble bygget i 820 og kunne både ros og seiles. Antagelig var det ment å være et praktskip for kystseilas og ikke et krigsskip, og antagelig har en kongsdatter fra Avaldsnes fått det med seg da hun ble giftet bort til et medlem av ynglingeætten i Vestfold. Derfor ble det funnet i en gravhaug i dette fylket. Her hjemme har vi to andre, kjente gravhauger hvor det ble funnet skip i samme periode som vikingskipene på Østlandet ble funnet. Funnene fra Storhaug og Grønhaug, sammen med funnet av Osebergskipet, forteller om en skipsteknologisk revolusjon hvor bred seilføring avløste årer. Den revolusjonen fant sted ved Karmsundet.

I følge NRK har BBC engasjert seg i hva som skjer med de norske vikingskipene. – Vikingene og vikingtiden er en del av vår felles europeiske historie og kultur, og derfor også britisk historie. Enhver trussel mot noen av verdens best bevarte eksempler av vikingskip, er en stor sak for oss, sier journalist Matt Pickles til NRK. Det forteller at også britene har skjønt hva dette handler om. I en tid da sosiale medier, nye medievaner, migrasjon og brudd med etablerte, politiske strukturer nasjonalt og internasjonalt fører til økt fragmentering, må vi bestemme oss for hva som er viktig å satse på for å styrke fellesskapet. Dette er vel så viktig i dag som den gangen da den norske identiteten skulle formes før og etter 1905.


Også i Haugesund Rederiforening er fellesskapet viktig.


Også i Haugesund Rederiforening er fellesskapet viktig. Slik som med historien om Osebergskipet, er fortellingen om Schiøll og Arneberg en fortelling om sammenheng og det å høre sammen. Schiøll sine gipsrelieffer trekker hele verden inn i rommet, men setter samholdet mellom mennesker i sentrum. På hvilken måte og i hvilken grad Arneberg var delaktig i utformingen av interiøret i Haugesund Rederiforening, vet vi ikke i detalj, men det faller naturlig å trekke linjer tilbake til utformingen av Vikingskiphuset og frem mot utformingen av Sikkerhetsrådets sal for i det minste å finne antydningene til et svar. På skuldrene av foregående generasjoner har siden den gangen medlemmene i Haugesund Rederiforening bygget opp en flåte større enn noensinne. Den teller i dag 284 skip.

Når statsbudsjettet legges frem mandag den 8. oktober, er vi naturlig nok mest opptatt av at dagens maritime næring tilbys gode rammebetingelser for fortsatt trivsel. Vi ønsker oss rammebetingelser som sikrer grønn vekst mot en blå fremtid. Vi ønsker oss gode vilkår for å videreutvikle den maritime kompetansen vår. Vi ønsker oss godsoverføring fra veg til sjø, og mye annet. Men vi ønsker også at regjering og Storting tar på alvor signalene de har fått om at vikingskipsarven vår står i fare og bevilger nok penger til bevaring. Det sies at vikingskipene kan smuldre opp. Skjer det, smuldrer også en del av det norske grunnfjellet opp. Da vet heller ikke den maritime næringen hvordan å finne forankring.

(Tekst og foto SMe)