17. mai og næringsfriheten

Vi ønsker det maritime næringslivet og alle andre til lykke med nasjonaldagen i morgen! Eidsvollsgrunnloven handlet også om næringsfrihet.

Eidsvoll
Eidsvollsbygingen i 2014.

Den 17. mai 1814 ble Christian Frederik valgt til Norges konge av Eidsvollsmennene. Dagen etter ble grunnloven undertegnet. Den bestod av 110 paragrafer. Paragraf 101 hadde slik ordlyd:

Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfrieheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden.

Som den franske revolusjonen brakte borgerne til makten, pekte den politiske omveltningen i Norge i 1814 frem mot større armslag for kjøpmenn, industriherrer og skipsredere. At Jens Arup Seip svært treffende satte merkelappen embetsmannsstaten på perioden fra 1814 til 1884 i norsk historie, endrer ikke på det faktum at Norge på 1800-tallet gikk i retning kapitalisme, frihandel og industrialisering. Alle sagbruksprivilegiene ble fjernet mellom 1818 og 1836, og håndverksloven ble revidert i 1839. Det ble lettere å drive håndverk på landet, og i byene begynte man å avvikle laugene. Handelsloven ble revidert i 1842, og slik ble byenes handelsmonopol brutt. Etter hvert ble i det hele tatt kravet om borgerskap som betingelse for å drive handel, frafalt. For både Haugesund og Skudeneshavn medførte tilegnelsen av ladestedsrettighetene i henholdsvis 1854 og 1857 at all handel kunne foregå fritt innenfor bygrensene, men viktigere var nok retten til inn- og utgående tollekspedisjon som gjorde det mulig å eksportere silden uten å gå om Bergen eller Stavanger.

Det var flere som talte for næringsfrihet på Eidsvoll i 1814, men tre av dem tilhørte Hans Nielsen Hauges venner. De var tilhengere av både forsamlingsfrihet og næringsfrihet. Ingen av disse tre kom fra Haugalandet eller Sunnhordland, men haugianismen kom til å prege denne landsdelen sterkt utover på 1800-tallet. Vennene hjalp hverandre i gang med forretningsvirksomhet, og mange partrederier i for eksempel Haugesund hadde et tydelig haugiansk innslag.

(Tekst og foto SMe)