Havet er også en del av kommunevalget

De havbaserte næringene står for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter, men det meste i kommunevalgkampen har handlet om bompenger. Kommunalpolitisk manifest fra Maritimt Forum.

Hav

Norge har råderett over fem ganger så mye hav som landareal. Vi har en kystlinje som er en av verdens lengste. Likevel handler den politiske debatten i kommunevalgkampen nesten bare om bompenger, og det som skjer på land, men det er havet som legger grunnlaget for vår velstand.

De havbaserte næringene står for om lag 70 prosent av Norges eksportinntekter.

Selv om den viktigste politikken for miljø og næring vedtas i Stortinget, kan også kommunene og fylkene legge til rette for lokale, havrelaterte arbeidsplasser og iverksette tiltak for å sikre en bærekraftig havøkonomi.

Havn:

Gjennom sitt eierskap til havnene har kommunene ansvaret for sjøtransportens viktigste infrastruktur.

  • Havnene må videreutvikles som tilrettelegger for effektive havneoperasjoner.
  • Overskuddet i havnene må brukes til å legge tilrette for økt sjøtransport og ikke tas ut som utbytte til finansiering av andre kommunale oppgaver.

Mer gods fra vei til sjø gir mindre utslipp, ulykker og veislitasje, mer effektiv transport og renere luft.

  • Sammen med havnene kan fylkene og kommunene bygge ut for landstrøm, hurtiglading, effektive løsninger for lasting, lossing og tilkomst til havna.
  • Avgiftene fartøyene må betale for å bruke havna, bør harmoniseres med de som kommer landeveien.

Maritimt Forum mener at lokale og regionale politikere gradvis bør kunne stille strengere miljøkrav til anløp av cruisebåter og andre fartøy til sin lokale havn. Flere havner gir nå rabatt til miljøvennlige skip, og straffegebyr på eldre skip med større utslipp.

Miljø:

  • Satsing på havvind vil gi økte arealbehov på land. Kommuene må arealplanlegge for bærekraftig høsting fra havet.
  • Kommunen må vurdere å legge til rette for framtidig taredyrking som en klima- og miljøvennlig matproduksjon.
  • Kommuner og fylkeskommuner kan bidra til renere hav ved forhindre at avfall, inklusive plast, bringes ut i havet. Vi må også redusere plastbruken i egen kommune til et minimum samt sørge for årlige rydding i strandsonen.

Det skjer nå et omfattende grønt skifte i ferjesektoren med fylkeskommunene som pådrivere. Nå står hurtigbåtene for tur. Mellom 2019 og 2026 lyses det ut rundt 75 hurtigbåtsamband langs norskekysten. Hvordan hurtigbåtanbudene blir utformet, vil ha mye å si for norske klimagassutslepp, teknologi­utviklingen og norske arbeidsplasser.

  • Fylkeskommunene må velge grønne hurtigbåtsamband.

For å oppfylle Paris-avtalen og EUs mål om et karbonnøytralt Europa innen 2050 kreves det store mengder fornybar kraftproduksjon, ikke minst fra havet. Vindmøller på land er kontroversielt. Norge kan bygge en havvindindustri på skuldrene til leverandørindustrien for olje og gass og maritim industri.

Den maritime kulturarven:

  • Vår felles maritime kulturarv bør kunne prege mer av den lokale arealplanleggingen.
  • Vi må ikke stenge igjen, men heller åpne byen eller tettstedet opp mot havet.

Marine grunnkart:

På land bruker kommunene høyoppløselige grunnkart i arealplanleggingen. I dag er sjøkartene i de fleste kommuner langs kysten på nivå med NAF-veiboken. Man vet rett og slett ikke hva som skjuler seg nede på havbunnen. Dermed kan kommuner uten gode sjøkart miste muligheter for bærekraftig høsting fra havet. Det kan gjøre uopprettelig skade.

  • Kommunene bør ta initiativ for å få høyoppløselige marine grunnkart.

Maritim utdanning:

Mange kommuner er vertskap for maritim utdanning på videregående nivå, fagskolenivå og høgskole.

  • Vertskapskommuner til maritime utdanningsinstitusjoner må overfor fylker og stat fremme de maritime utdanningenes betydning for kystkommunene.