Tollsatser hører hjemme på museum

Et land som har vunnet sin posisjon på handel og sjøfart, vet at tollsatser egentlig hører hjemme på et museum. Maritim betraktning i Haugesunds Avis.

Veerhaven I Rotterdam  Den Høye Bygningen I Bakgrunnen Midt I Bildet Huser Hovedkontoret Til Port Of Rotterdam
Veerhaven i Rotterdam. Den høye bygningen i bakgrunnen midt i bildet huser hovedkontoret til Port of Rotterdam.

Nær Veerhaven i Rotterdam ligger et skatt- og tollmuseum i et hus ved en park som i milde vårdager fanger blikket med sine grønne løvtrær mer enn den ganske så unnselige museumsbygningen. Det blir litt annerledes når du går inn hoveddøren og får et inntrykk av at du er kommet inn i resepsjonen til et erotisk museum. Det må ha vært noe med fargene og at de skatte- og tollpolitiske gjenstandene ikke umiddelbart var gjenkjennelige. Heller det motsatte. De ledet tanken mot noe som ikke bør kjøpes for penger. Eller kanskje var det gjort bevisst. Tross alt omgikk Jesus like så mye tollere og skjøger som kjøpmenn og skriftlærde.

I nytestamentlig tid hadde pengeinnkrevere og tollere lav sosial status, og man kan undre seg over om det kan være tilfellet fortsatt. I alle fall var det for nordmenn lett forståelige ordet «belasting» brukt i navnet til skatt- og tollmuseet. Men målsettingen med museet var det motsatte. Ikke å stigmatisere statens innkrevere, men å forklare hvorfor og hvordan samt den historiske utviklingen av det skatte- og tollpolitiske regimet de fleste europeiske land i dag benytter seg av. Selvsagt med lokale tilpasninger, men likt hva angår tollpolitikken, i alle fall innenfor EU.

Holland består av marskland som i dag er beskyttet av diker. Området ligger under havnivået, men er fruktbart. Opprinnelig var det befolket av friserne som søkte tilflukt fra havet ved å bygge terper, eller forhøyninger tidevannet ikke flommet over. Et nederlandske ord for en terpe er et verft. Det ordet kjenner vi fra den maritime industrien også i Norge. Friserne levde ellers i båt slik landskapet omkring dem nødvendiggjorde. Holland består av to provinser som begge inngår i Nederland. I dag ligger den hollandske kyststrekningen tre mil øst for hvor den lå tidligere.

Da romerne kom til området, stilte de seg spørsmål om det var verdt å erobre. Så ble også store deler overflommet og fraflyttet nettopp i romertiden da havnivået steig, men mulighetene skulle vise seg store etter Romerrikets sammenbrudd. Rhinen utgjorde imperiets nordlige grense. Den har sitt utløp i marsklandet like sør for Rotterdam. Samtidig som marsklandet ble beboelig igjen da Romerriket gikk til grunne på 400-tallet, overtok folket som bodde her med utgangspunkt i sin sentrale beliggenhet og sin skipsteknologi de romerske handelsrutene på elvene innover i Vest-Europa samtidig som handelsrutene i Nordsjøbassenget ble utviklet videre.

I dette bildet kom Avaldsnes til å få en sentral plassering, men viktigere var at grunnlaget for et nytt Nordsjøbasert imperium ble lagt. Med tiden kom Nederland og England til å bli de ledende globale sjømaktene, og Amsterdam og London ble midtpunktene i store koloniriker slik Roma på sitt vis hadde vært det tidligere. Norge var med som en nisse på lasset i kraft av tømmerleveransene våre til byggingen av Amsterdam og til skipsbyggingsindustrien på begge sider av den engelske kanalen.

Det er veksten i Kinas økonomi etter oppgjøret med Kulturrevolusjonen og firerbanden som fratok Rotterdam plassen som verdens største havn. Shanghai gikk forbi i 2004 og senere har flere fulgt etter, også mange kinesiske. Europa er ikke hva det var, men EU er et forsøk på å møte utfordringene. I skatt- og tollmuseet nær Veerhaven i Rotterdam henger en montasje som viser en rød dobbeltdekker med brukket rattstamme. Theresa May sitter i førersetet uten styring, mens David Cameron har hoppet av i fart. Nigel Farage ser storfornøyd ut, mens Boris Johnsen fremstår som en klovn.

Slik blir altså nå den gamle stormakten fremstilt i et offentlig museum i landet som gjennom valget av dets stattholder Vilhelm av Oranien som konge sikret et fortsatt protestantisk styre i England etter 1689. Nederland og England har stått en annen nær samtidig som de har vært bitre konkurrenter. Nå gjenstår å se hvem som kommer best ut av Brexit. Britiske selskaper har allerede begynt å etablere seg i Nederland.

Skatt og toll er uansett viktige tema. De som handler med hverandre, kriger normalt ikke, men tollsatser kan avstedkomme konflikt. Det ser vi i handelskrigen mellom USA og Kina, og vi så det da forente nederlandske og danske flåtestyrker i 1676 gjenvant kontrollen med Øresund fra Sverige. Halvparten av skipene som gikk gjennom sundet var nederlandske og fri passasje var viktig. Danmark-Norge på sin side ønsket kontroll med de viktige tollinntektene fra skipsfarten.

Den nederlandske flåtesjefen het Tromp. Ikke Trump. O er en åpnere vokal enn U. Her ligger også ulikheten mellom tradisjonell nederlandsk åpenhet mot verden og en tiltakende amerikansk proteksjonisme under Trump. Så hadde kanskje det inntrykket resepsjonen skapte i skatt- og tollmuseet nær Veerhaven i Rotterdam også den mening å formidle liberale holdninger til tross for museets innhold og til tross for at ikke alle finner nederlendernes aksept for sexsalg som kledelig. Da blir også harselasen med Brexit forståelig. Uavhengig av kommende britiske etableringer innenfor EU og EØS. Et land som har vunnet sin posisjon på handel og sjøfart, vet at tollsatser egentlig hører hjemme på et museum. På «Belasting & Douane Museum» nær Veerhaven i Rotterdam.

(Tekst og foto SMe)