Gamle redervillaer i Haugesund

Carl Lindbom tegnet ikke bare Richard Nixons retrett-villa etter Watergate, og huset hvor Brummenæs & Torgersen bodde fra 1926. Han tegnet også skipsreder Peder Lindøes hus i Øvregaten.

Øvregaten 226

Vi har omtalt Lindbom i artikkelen om Henrik Ibsens gate 26. Det ble bare til at denne, opprinnelige svenske, arkitekten satte sitt preg på Haugesund gjennom disse to villaene, i Henrik Ibsens gate og i Øvregaten. Gateadressen for sistnevnte er nummer 226, og huset eies i dag av Per Velde AS.

Hermetikkfabrikant Oluf Jæger

Som med Henrik Ibsens gate 26, var det også med Øvregaten 226 slik at ikke en skipsreder stod som byggherre. Øvregaten 226 ble bygget av hermetikkfabrikant Oluf Jæger. Han var født i Stavanger i 1879, men kom siden til Haugesund og bygde huset i Øvregaten sammen med sin hustru, Magda. Det stod ferdig i 1917, men siden gikk Oluf Jæger konkurs. Hans bo ble satt under skifterettens behandling i 1921/22, og det er sannsynlig at Peder Lindøe kom inn som eier, sammen med sin hustru Ingrid, rundt denne tiden.

Landmark eller Lindbom?

Sant skal sies. Det råder en viss usikkerhet om hvem som var arkitekten bak Øvregaten 226. I sin byhistorie for perioden fra 1914 til 1950 skriver Øyvind Bjørnson at den kjente bergensarkitekten Ole Landmark stod bak. Dagens eier har ikke funnet originaltegningene, men i en artikkel signert Siri Handeland i Haugesunds Avis i 2005 oppgis Charles Lindbom å være arkitekten. Charles er selvsagt en amerikanisering av Carl. Dersom huset i Øvregaten 226 ses sammen med Henrik Ibsens gate 26 og andre bygninger Carl Lindbom tegnet, for eksempel Casa Pacifica i San Clemente hvor Richard Nixon flyttet inn i 1974 etter Watergate-skandalen, synes det imidlertid ganske klart at det er Lindbom som må være arkitekten. Vi holder oss i alle fall til dette.

Historisme

Stilen kan som i Henrik Ibsens gate, sies å være jugendinspirert, men den har klare preg av historismen. Dette er en betegnelse som blander sammen historiske elementer. Inngangspartiet er mektig. Det nærmest borgliknende uttrykket understrekes av det utfelte «tårnet» til høyre for inngangsdøren. Dessuten av lampene på hver side av hovedinngangsdøren, og de runde vinduene. Disse kan gi assosiasjoner til skyteskår. Konsollene i veggpartiene mot sør og øst er kun til utsmykning, men kunne ha båret en vaktpost.

Hvem var så Peder Lindøe?

Peder Lindøe ble født i 1876 som sønn av skipsreder Erich Lindøe. Han utdannet seg som skipsfører, men drev fra 1907 egen rederivirksomhet, saltimport og sildeimport. I løpet av sin rederkarriere disponert han elleve skip. Han døde i 1944, altså under den andre verdenskrig. På dette tidspunktet hadde den tyske okkupasjonsmakten overtatt huset i Øvregaten 226.

Søsterhjemmet

Etter krigen fikk Ingrid Lindøe huset tilbake, men solgte i 1947 til Indremisjonen som gjorde det om til «Søsterhjemmet». På folkemunne var i mange tiår Øvregaten 226 nettopp kjent som dette selv om nye eiere kom inn rundt 1980. Per Velde AS kjøpte huset i 2010 og bruker det til kontorer, kulturarena og representasjon.

Øvregaten 226 2
"Tårnet", eller trapperommet, sett innenfra.

(Tekst og foto SMe. Kilder: Samtaler med Per Sigurd Velde, Øivind Lindøe og Erik Meling (kunsthistoriker), «Haugesund 1914-1950», Øyvind Bjørnson, artikkel i Haugesunds Avis 20.04.2005 av Siri Handeland, Digitalarkivet, diverse øvrige nettsøk, «Våre gamle skip», Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn)