Og mer til. Hanna Brummenæs hadde vært død i om lag ni år, og rederiet var blitt avviklet i 1946. Heri ligger på den annen side sikkert også noe av forklaringen. Det var rederiet som drev under andre verdenskrig som ble tilskrevet vedrørende forliserstatning, ikke de to damene personlig, men like fullt er adresseringen av brevet et uttrykk for at kvinner i 1951 ikke ble regnet med som skipsredere.
Da skulle det heller ikke ha noe å bety for saken at de to ble kalt "mannedamene".
Hanna og Bertha hadde holdt på med skip siden kjøpet av D/S Goval i 1909. De var mye mulig de første kvinner i Norge som selv etablerte rederi. Elisabeth Mikkelsdotter i Nedstrand hadde riktignok drevet med seilskuter fra 1708 da mannen døde, men hun var altså ikke selvetablert. Det var heller ikke Maja Bjørneboe, moren til forfatteren Jens Bjørneboe. Maja hadde vært gift med Ingvald Bjørneboe som etablerte eget rederi i Kristiansand i 1915 og døde i 1938. Maja Bjørneboe drev videre etter ham og var fortsatt i rederiet i 1951 selv om en annen sønn enn Jens, nemlig Ole Andreas, på dette tidspunktet hadde overtatt som daglig leder.
Brevet om Nortraships oppgjør med rederne etter annen verdenskrig, stilet til Herrer skipsredere Brummenæs og Torgersen, er kommet for en dag da Kristine Skeie ryddet på loftet over kontorene i Kopervik. Hennes bestefar, Frimann Skeie, må ha overtatt skipsaksjeselskapet Venborg etter Brummenæs og Torgersens en gang etter krigen. I mange år har det stått kasser med materiale fra Venborg i Kopervik. Nå er det levert til oppbevaring hos Rederiarkivene i Haugesund som fra før har flere hyllemeter med historisk materiale fra tiden da Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen drev i shipping.
Kristine Skeie er selv kvinnelig skipsreder, i HK Shipping Group med en flåte av 24 tørrlastskip i nærskipsfart.
(Tekst og foto SMe)