Den globale konkurransen er tøff og tiltakende. Derfor er norske maritime selskaper avhengig av å hele tiden videreutvikle produkter og produksjonsmetoder. Maritim næring i Norge er derfor kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet. Andre land ser til Norge for fremtidens maritime løsninger, for det få eller ingen som matcher den norske maritime klyngens innovasjonskraft.
Den norske modellen – med kort vei mellom fagarbeider og ledelse – skaper hele tiden grobunn for ny teknologi og slagkraftig innovasjon. Det er helt unikt i verdenssammenheng at konkurrenter, kunder og leverandører arbeider så tett sammen slik man gjør i Norge.
Den maritime klyngen er i dag landets mest kunnskapsintensive og innovative næring, og bidrar med rundt ni prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv.
Nøkkeltall for norsk maritim næring 2010-2016. Kilde: Menon
År | Sysselsatte | Omsetting i mrd. NOK | Verdiskaping i mrd. NOK | Andel av norsk verdiskaping | Eksport i mrd. NOK | Andel av norsk eksport |
2019 | 86 430 | 445 | 148 | 8 % | 222 | 17 % |
2018 | 84 482 | 421 | 139 | 8 % | 218 | 16 % |
2017 | 83 292 | 395 | 139 | 8 % | 203 | 17 % |
2016 | 89 030 | 415 | 148 | 9 % | 228 | 21 % |
2015 | 101 604 | 521 | 180 | 11 % | 259 | 22 % |
2014 | 110 223 | 541 | 188 | 12 % | 263 | 22 % |
2013 | 108 563 | 497 | 177 | 12 % | 250 | 21 % |
2012 | 104 264 | 457 | 161 | 12 % | 232 | 19 % |
2011 | 98 138 | 415 | 144 | 11 % | 208 | 18 % |
2010 | 98 551 | 404 | 142 | 11 % | 203 | 20 % |
Tyngdepunktet i næringen finner vi i regionale klynger, som har utviklet spesialisert kompetanse innen sine områder.
Med verdensledende kompetanse og teknologi innen alle ledd, omfatter klyngen virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester – til alle typer skip og andre flytende enheter. Tyngdepunktet i næringen finner vi i regionale klynger, som gjennom tiår har utviklet spesialisert kompetanse innen sine områder:
Nord-Norge har lange tradisjoner knyttet til fiskeri og kysttransport, men har de siste årene hatt en dreining mot offshorevirksomhet med et arktisk fokus. Midt-Norge er kjent for de store, toneangivende maritime innovasjons- og kunnskapsmiljøene som bidrar til en rivende teknologisk utvikling.
Møre og Romsdal har en tilnærmet komplett maritim næringsklynge, med verft, skipsdesignere, utstyrsprodusenter og rederier. Bergensregionen byr på store, ledende aktører innen samtlige segment, men regionen er tradisjonelt kjent for å være et hovedsete for de store, globale rederiene.
Haugesund er preget av offshorerederier, offshoreverft og skipsdesign til offshorefartøy, mens det i Stavanger og på Sørlandet er nære relasjoner knyttet til olje- og gassvirksomheten. Oslo og Oslofjordregionen utgjør tyngdepunktet for shipping og maritime tjenester i Norge, da med nære relasjoner til de andre tunge maritime miljøer i Norge.
De regionale klyngene er forankret i sterke innovative forsknings- og kompetansemiljøer, og de bygger broer inn til de andre toneangivende delene av den norske havøkonomien. For eksempel gjennom miljøvennlig og energieffektiv skipstransport. Men også gjennom teknologi som gir tilgang til flere naturressurser fra havet. Teknologi fra den maritime klyngen vil i fremtiden bidra til reduserte klimagassutslipp, grønn teknologiutvikling og grønne arbeidsplasser – både i Norge og ute i verden.
Vi ser nå en rivende utvikling i de regionale klyngene, der digitalisering og automatisering vil være viktige drivere fremover. Norske rederier har i dag allerede en av verdens mest miljøvennlige fartøyer i sin flåte, og den maritime klyngen jobber utrettelig med å utvikle enda mer effektive fremdriftssystemer og grønnere drivstoff.
Gode eksempler på verdensledende teknologi i klyngene finner vi i den norskutviklede og -bygde bilfergen Ampere, som ble satt i drift i 2015 som verdens første helelektriske bilferge. Det autonome og helelektriske skipet Yara Birkeland skal settes i produksjon innen 2020. Eksemplene er mange på hvordan den norske maritime klyngen er i førersetet teknologisk, og et utstillingsvindu internasjonalt for hvordan skipsfarten kan ta steget til nullutslipp og bærekraft.