Grønn skipsfart

Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. Denne erkjennelsen blir tatt på største alvor i den norske maritime industrien. Norge har alle forutsetninger for å gå i front og skape store verdier og nye løsninger i møte med klimakrisen.

Innen 2030 vil regjeringen halvere utslippene fra sjøfarten. Det er målet regjeringen satt for sin handlingsplan for grønn skipsfart som ble lansert i juni 2019. Maritim Forum oppfordrer myndighetene til å følge opp handlingsplanen med konkrete tiltak og virkemidler for å fremskynde det grønne skiftet i skipsfarten.

For å lykkes, kreves det vilje til å satse stort på grønn skipsfartsteknologi, gode og stabile rammevilkår og godt samarbeid mellom myndigheter, forskning og næringsliv. Satses det stort nok vil den norske maritime klyngen utvikle løsninger som både muliggjør betydelig utslippskutt både hjemme og ute i verden, samtidig som vi legger til rette for et nytt norsk industrieventyr.

Ingen land har kommet lengre enn den norske maritime næringen på utvikling og utrulling av grønn skipsfartsteknologi. Norge har allerede en av verdens største LNG-drevne flåter, innen få år har vi opp mot 80 batteriferger og i nærskipsfarten rulles det ut hybridskip. Nå kommer også hydrogen for fullt som drivstoff, og Norge har potensial til å bli en ledende havvindnasjon.

Det grønne skiftet er allerede godt i gang i maritim næring. Dette reflekteres i næringens sysselsettings- og verdiskapingstall. I en nylig gjennomført kartlegging fra Menon Economics ser vi at omsetningen i grønn skipsfartsteknologi har tilnærmet tredoblet seg de siste fem årene – fra 9,3 milliarder kroner i 2014, til 28 milliarder kroner i 2018. Den grønne omsetningen i næringen gir nå en sysselsettingseffekt på rundt 8 000 arbeidsplasser – da nærmer vi oss nesten ti prosent av de totalt 85 000 arbeidsplassene i den norske maritime klyngen.

For å nå målet må vi blant annet utvikle nye design, nye motorer med alternative drivstoff og mer effektive operasjonsmønstre. LNG representerer det viktigste lavutslippsalternativet frem til vi har modne nullutslippsteknologier i fullskala. Heleelektriske skip og hydrogenskip kan fungere i nærskipsfarten, men krever ytterligere teknologiutvikling for å kunne anvendes på verdenshavene. Karbonfangst og -lagring (CCS) vil være en viktig del av det grønne skiftet til havs, og krever forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Etablere et CO2-fond for skipsfarten uten å forverre konkurransevilkårene for skipsfarten sammenlignet med andre transportformer. Støtten brukes til å stimulere klimavennlige hybridløsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og naturgass.

• Øke rammene for maritime klimatiltak og teknologiutvikling – f.eks. gjennom ENOVA – dette som ledd i oppfølgingen av handlingsplan for grønn skipsfart.

• Etablere virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy, som elektriske, hybrid og biogassfartøy og hydrogen som energibærer.

• Utrede avgiftsfritak på hybrid og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.

• Bruke offentlige innkjøp som redskap til å stimulere til norsk grønn teknologiutvikling, og ved offentlige anskaffelser inkludere krav om HMS og arbeidsforhold i anbudet.

• Skape trygge og forutsigbare rammebetingelser for karbonfangst og lagring.

• Styrke Norges grønne konkurransekraft ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi - bl.a. gjennom å styrke miljøteknologiordningen og Enova.

• Gjeninnføre, eller kompensere fullt ut, fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG for gods- og passasjertransport i innenrikssjøfart, samt for offshorefartøy, samt etablere infrastruktur for bunkring og satse på LNG som kjerneteknologi i overgangen mot nullutslippssamfunnet.