Utdanning

Næringen trenger de beste hodene og de dyktigste hendene. Skal vi beholde vår globalt ledende posisjon, må utdanningen være på høyeste nivå i alle ledd, fra grunnskole til høyere utdanning. Vi trenger økt fokus på realfag og språk – helt fra grunnskolenivå til høyere utdanning og forskning. De praktiske fagene bør styrkes i grunnskolen. Utdanningsløp med spennende og næringsrelevant innhold er i seg selv et godt bidrag til rekruttering. Næringen har også et eget ansvar for å gjøre seg attraktive overfor elever og arbeidssøkende. Dette inkluderer å invitere elever og studenter til egen bedrift, delta på rekrutteringstiltak og stille opplæringsplasser til rådighet.

Finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes for at Norge skal henge med i den økende globale konkurransen. Det er behov for en nasjonal strategi for maritime utdanning som særlig tar for seg betydningen av den økende digitaliseringen. Dette bør ses i sammenheng med en videreføring av MARKOM 2020, som er et samarbeidsprosjekt innen høyere, maritim profesjonsutdanning.

Digitalisering er nå i ferd med å forandre skipsfarten, og gir store muligheter for teknologiutvikling og verdiskaping i maritim næring. For å lykkes fordrer det at myndigheter, næringsliv og utdanningssektoren satser på digital kompetanse som næringslivet i økende grad vil etterspørre.

Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet i alle ledd. Økende automatisering betyr dessuten mindre fokus på billig mannskap og flagg, og mer fokus på kompetanse i alle ledd. Norge er ledende i utviklingen av autonome skip. I tillegg har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, ingeniører og myndigheter. Vi har alle forutsetninger for at den pågående revolusjonen innen sjøfart fortsatt skal ledes av Norge.

I en tid der kompetansekrav endres raskt er det også behov for en omfattende satsning på etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for gode ordninger og insentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte.

Skoleskipene tilbyr yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen. Det er viktig for den norske maritime klyngen at Sørlandets maritime videregående skole og Skoleskipet Gann i Stavanger får utvikle seg i takt med det grønne skiftet, for å forberede elevene for fremtidens løsninger og teknologi.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

• Starte en omfattende opplæringspakke for å oppgradere alle sjøfolk innen digitalisering.

• Utforme en strategi for maritim utdanning, med særlig fokus på digitalisering og bærekraftig omstilling, og utvikle MARKOM 2020 med deltakelse fra aktører i næringen.

• Integrere og finansiere praksisperioden inn i det maritime utdanningsløpet, og sikre god, bærekraftig finansiering av maritime og teknologiske utdanninger.

• Maritim utdanning på fagskole- og høgskolenivå må som et minimum plasseres i finansieringskategori C.

• Koble maritime fag- og høyskoler sammen for å bygge sterke maritime kompetansemiljøer, og samtidig etablere gode overgangsordninger mellom fag- og høyskole. Styrke satsingen på realfag og språk fra grunnskolenivå. Arbeide for at fagutdanningene i videregående opplæring må blir mer praksisnære og mindre teoretiske.

• Heve lærlingtilskuddet tilsvarende kostnaden for en skoleplass, og slik gjøre det mer attraktivt for bedriftene å satse på fagarbeidere. Integrere kadettiden i utdanningsløpet for både fagskolen og høgskolen. Modellen må utarbeides i tett samarbeid med næringen.

• Utvikle fagskolene som høyere utdanning for yrkesfagene, og at staten overtar ansvaret og sikrer fullfinansiering av fagskolene.

• Gjøre Lånekassen mer tilgjengelig for voksne, og at muligheten for lån for å ta deltidsutdanning bedres. Det bør også utføres en egen utredning av hvordan man kan tilpasse dagens regelverk og finansieringssystem i Universitet- og Høgskole sektoren for å stimulere til livslang læring.

• Kadetter må få støtte fra Lånekassen som andre utdanninger med krav om praksistid.

• Øke det statlige driftstilskuddet til skoleskipene, slik at de maritime videregående skolene fortsatt kan tilby grunnutdannelse i maritime fag om bord i operative skip.

• Satse mer på kompetanse hos karriereveiledere i ungdomsskole og videregående skole om muligheter for utdanninger og en yrkeskarriere i næringslivet. Karriereveiledere trenger også mer tid til å kunne gi optimale råd.

• Gi fylkene økonomisk mulighet til å videreføre yrkesfaglige studieretninger i de videregående skolene.

• Etablere nye utdanninger som ser på havet som helhet og på tvers av havnæringene.

• Skoleskipene tilbyr yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen og må videreføres.