Framtiden ligger i nord

En fersk rapport fra SINTEF, konkluderer med at det er utenfor Nord-Norge framtidens største potensiale ligger de kommende 20 årene.

Skisse Barentshavet
De kommende 20 årene vil mye handle om Nord-Norge og nordområdene.

Med 60 prosent av det norske sjøarealet innenfor grunnlinjen, er landsdelen i særstilling i forhold til havressursene. Det er nettopp i havet de største potensialene ligger, konkluderer rapporten med, som er utarbeidet på bestilling fra et utvalg av norske interesseorganisasjoner med hav som interesseområde.

Vekstpotensial
Konklusjonene SINTEF kommer med etter å ha studert mulighetene som ligger i havområdene, viser et betydelig vekstpotensial for fiskeri og havbruk, generell maritim virksomhet, samt olje og gass. I tillegg ligger det er stort potensial i det de karakteriserer som umodne næringer som havvind, havbunnsmineraler og nye marine arter. Disse mener man på sikt vil kunne gi store muligheter for økt.

Men det betinger et fokus på bærekraftig ressursforvaltning, forutsigbare rammevilkår og teknologiutvikling.

Restråstoff
Dagens forvaltningsregime i fiskerinæringen av kommersielt viktige arter på nasjonalt og internasjonalt nivå, stiller klare begrensninger til vekst her. Fremtidig verdipotensial i fiskerinæringen i Nord-Norge forventes dermed å skje gjennom marginal volumøkning men en betydelig verdiøkning gjennom økt etterspørsel. Sett i forhold til volum, må det skje gjennom økt utnyttelse av restråstoffet av den eksisterende biomassen, samt forflytting av kommersielle bestander nordover som skjer på grunn av økt sjøtemperatur. I tillegg mener man i rapporten at man har et potensial til å kunne oppnå en større andel av volumet som fangstes utenfor landsdelen.

Havbruk
Mens man i villfisknæringen i økt grad må lene seg på å hente mer ut av det eksisterende kvantumet, konkluderer rapporten med at den innenfor havbruk ligger atskillig større muligheter for vekst målt i volum.

- Nord-Norge har betydelige fordeler for fremtidig økt oppdrett av laks og ørret, som store arealer og lave sjøtemperaturer. Utfordringer knyttet til fiskevelferd og miljø har ført til en vekstbegrensing inne oppdrett av laks og ørret i Norge. Disse utfordringene må løses for å oppnå volumvekst inne oppdrett, heter det i rapporten.

Men når disse, det vil blant annet si at man får bukt med lakselus-problematikken, er potensialet enormt.

Trangere på havet
Fiskerinæringen vil imidlertid ikke få ha havet alene. Det vil bli trangt om plassene ettersom andre næringer etablerer seg.

Nord-Norge er til eksempel blant de maritime regionene som har prestert best i perioden etter oljenedgangen. Innenfor denne sektoren vil man se en betydelig vekst. I årene fram mot 2040 er det samtidig ventet økt aktivitet i Arktis, spesielt innen vekstområder som oppdrett og maritim turisme. I tillegg mener man at nye petroleumsutbygginger gir vekstmuligheter for den maritime næringen generelt.

Et annet område brukerne av havet vil se mer til er produksjon av elektrisitet.

Havvind er eksempelvis den fornybare kilden med størst global vekst. Teknologiutviklingen og flytende installasjoner gjør at havvind både er et vekstmarked for leverandørindustrien og en muliggjørende teknologi for reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel.

Flere områder i nord er allerede utredet for havvindskraft. Her stikker blant annet Sørøya-feltet seg ut og er vurdert blant de fem mest gunstige områdene for utbygging i norsk farvann. Havvindutbygging i nord fram mot 2040 har størst sannsynlighet i forbindelse med krafttilførsel til petroleumsvirksomheten i Barentshavet og representerer et verdipotensial. I rapporten har denne delen likevel bare blitt røflig anslått.

Vil til bunns
Energisektoren er likevel ikke den nye konkurrenten som kom skal konkurrere om havområdene de neste 20 årene. Globale drivkrefter med økt behov for mineraler og metaller presser stadig på for å få tilgang til havbunnsmineraler. I internasjonal sammenheng er det selskapet Nautilus Minerals som er nærmest å starte kommersiell utvinning av havbunnsmineraler. Olje- og Energidepartementet har nylig utarbeidet et lovforslag om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen, som nå ligger til behandling hos Stortinget. I tillegg har OD intensivert kartleggingen av ressurspotensialet på norsk sokkel. Norske universiteter er også svært delaktig i forskningsarbeidet med å belyse utfordringer og muligheter knyttet til utvinning av havbunnsmineraler.

I sum er det mye som tyder på at Norge nå posisjonerer seg for deltakelse i den nye mineralnæringen. Dette ligger til gjengjeld ennå langt fram i tid, slik at det neppe vil bidra til noen særlige interessekonflikter med fiskerinæringen den kommende 20-årsperioden.

Rapporten er bestilt av LO, Industri Egergi, Norsk Arbeidsmannsforbund, Norsk Sjømannsforbund, Norges Nærings- og nytelsesarbeiderforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Industri, Norsk rederiforbund og Norsk Olje og gass.

Graf
Graf: SINTEF