Frykter for følgene i Arktis

Forskerne slår alarm og frykter for store negative følger i Arktis hvis plastforsøplingen nå tas opp i næringskjeden.

Plastavfall
Eksempler på kunnskapshull om distribusjon, transport og påvirkning av plastsøppel i arktiske systemer. Røde piler = plastforsøpling, gule piler = transportveier, oransje piler = matweboverføring.

Forskerne Claudia Halsband, Akvaplan-niva, og Dorte Herzke fra NILU – Norsk institutt for luftforskning har gått i gjennom det publiserte forskningsmaterialet som for tiden er tilgjengelig om plastforurensning i Arktis. Det viser at denne nye forurensningen gir et problem også i et område langt fra de folkerike delene av verden.

- Selv om forskninga er spredt over et enormt geografisk område og bruker forskjellige metoder, er det tydelig at plast er allestedsnærværende i arktiske miljøer, sier Halsband og Herzke.

Globalt problem
Den økende mengden plastsøppel henger sammen med at det for hvert år som går produseres stadig mer plast. Da masseproduksjon av plast starta på 1950-tallet ble det produsert mindre enn to millioner tonn per år. I 2016 ble det produsert 335 millioner tonn.

Plastforurensning generelt og spesielt i verdenshavene har vist seg som et stort miljøproblem over hele verden og blitt anerkjent som en trussel mot alle økosystemer. Nyere estimater spår at 5–12 millioner tonn havner i verdenshavene hvert år.

Dataene forskerne i Tromsø har gått gjennom viser at Arktis ikke er vesentlig mindre forurenset med plastsøppel enn mer befolkede områder lenger sør. I hvor stor grad dette er et spesielt tilfelle for det europeiske arktiske området med stor tilførsel av vann fra atlanterhavsstrømmen, vil trenge ytterligere undersøkelser.

Kilder
Hvorfor plasten ender i havet er det mange årsaker til. Feilbehandlet avfall fra kystbyer og byer knyttet i store elver, samt utilstrekkelig rensing av avløpsvann, er viktigste innfartsveier for plastsøppel i havene.

Økende urbane befolkninger i europeisk sektor, Canada og Alaska vil generere mer plastavfall enn avtagende befolkninger i landlige områder langs de russiske kystene, og skape ansamlinger av plastforsøpling til Arktis. Hvor mye plast som kommer inn i det arktiske miljøet fra land, avhenger av den lokale og regionale utviklingen. I tillegg vil implementering av passende avfallsanlegg og gjenvinningsanlegg - eller mangelen på slik infrastruktur bety mye. For eksempel er renseanlegg for avløpsvann ofte fraværende i tynt befolkede arktiske regioner.

Plastforsøpling henger sammen med forbruk av plast. Fra industrialiserte og svært befolkede områder sprer plastsøppel seg i miljøet i global skala. Den når også det avsidesliggende og tilsynelatende urørte Polhavet.

Plasten blir ført videre med havstrømmene. Flere store havområder gir direkte adgang til Arktis, for eksempel gjennom Framstredet, Beringstredet og Alaska-øygruppen. Men atmosfærisk fordeling med vindene spiller også en rolle for langtransport, spesielt for de minste plastpartiklene.

Må forstå distribusjonsmønstrene
De første rapportene om plastforurensning i Arktis går tilbake til 1970-tallet. Forskning publisert i 1980 beskriver observasjoner av marin plast på strender på Amchitka-øya og en av Aleutian-øyene i Beringhavet. Tidevannssonene på strendene ble kartlagt en gang i året i tre år, og det totale antallet plastbiter økte fra over 2200 til mer enn 5300 i en toårsperiode. Opphopningsgraden på vekt økte med nesten 60% per år. Det meste av søppelet stammet fra fiskefartøyer, men noen gjenstander hadde tilbakelagt mer enn 1000 km fra den asiatiske kysten. Dette demonstrerte langtransport av plast for første gang.

-For å forstå transporten av plastforsøpling til Arktis må vi forstå regionale distribusjonsmønstre innen Arktis og tidsmessige trender. Vi må ha kunnskap om lokale kilder og at deres bidrag til plastforurensning i Arktis er viktig. Men det kreves også en forståelse av kildene og transportveiene fra tettere befolkede områder lenger sør, sier Claudia Halsband.

Vet for lite
I den publiserte artikkelen konkluderer de to forskerne med at vi i dag vet for lite om spredningen og effekten av plastsøppel i Arktis.

-Arktis er i fare og kan lide av negative effekter hvis plast tas opp i næringskjeden. Tatt i betraktning at makro- og spesielt mikroplast ikke kan fjernes effektivt fra Arktis, er det nødvendig med en bedre forståelse av hva som skjer. Ikke minst trenger vi å vite hva som vil skje når dette kobles til klimaendringer, forurensning med andre miljøgifter og havforsuring. Fremtidige studier bør fokusere på å fylle dagens kunnskap og datahull, samt deres relevans for risiko- og konsekvensvurderinger, sier Halsband og Herzke.

Flere nyheter