Mener risikohåndteringen i Barentshavet må endres

Et studie som er gjennomført ved Helsingfors Universitet hevder at den norske tilnærmingen til risikohåndtering i Barentshavet behøver betydelige endringer.

Barentshavet
Studien viser at risikohåndteringen i Barentshavet er moden for revidering. (Foto: Øystein Ingilæ)

En ny studie fra Helsingfors universitet undersøker måter å nærme seg risikoen for oljeutslipp i den norske delen av Barentshavet, hvor nye områder nylig er åpnet for oljeleting og oljeutvinning. Studien viser at det er et sterkt behov for nye måter å integrere ulike forståelsesrammer for risiko og flere typer kunnskap i risikohåndteringsprosesser av denne typen, som omfatter komplekse sosio-økologiske risikoer, deriblant risikoen for oljeutslipp.

Motstridende

De ulike, ofte motstridende forståelsene av risiko så vel som samfunnsbestemte verdier representerer administrative utfordringer med hensyn til økologiske risikoer. Åpningen av nye områder for boreaktivitet i Arktis er høyst kontroversiell. I og med at isdekket i området smelter i et alarmerende tempo, blir nye områder åpnet for oljeindustrien i den norske delen av Barentshavet.

Den norske regjeringens beslutning om å åpne for maritime operasjoner i nye områder, nærmere iskanten, er høyst kontroversiell i og med at risikoen for oljeutslipp er alvorlig forhøyet, bl.a. på grunn av mulig is, ekstreme værforhold og nåværende responsvirkemidlers ineffektivitet. I og med de fossile drivstoffenes bidrag til klimaforandringen, blir det vanskeligere å nå målene i Parisavtalen om klima dersom man åpner nye områder for oljeindustrien.

Studien indikerer at den nåværende tilnærmingen til styring av aktiviteten i området er utilstrekkelig i forhold til å integrere flere ulike forståelsesrammer for risiko og flere ulike kunnskapssystemer i beslutningsprosessen.

«Vi mener at sosial læring og samarbeidsbasert kunnskapsproduksjon er nødvendig for å bevege oss framover mot en felles forståelse av hva som er situasjonen og hvor løsningene kan finnes», sier Tuuli Parviainen, doktorgradsstudent innen Forskningsprogrammet for Økosystem og miljø ved Helsingfors universitet i Finland.

Avdekket store forskjeller

Studien avslørte betydelige forskjeller i hvordan risiko ble definert og oppfattet av deltagerne. Deltagerne la vekt på et bredt spekter av miljømessige, økonomiske og sosiale risikoer, deriblant både lokale og globale konsekvenser av oljeboring offshore, f.eks. hvordan den bidrar til klimaforandringen. I tillegg identifiserte deltagerne viktige kunnskapskilder for risikovurdering, bl.a. tverrfaglig forskning og tradisjonell kunnskap.

Som del av myndighetenes forvaltningsprosess i forhold til risikoen for oljelekasje må man derfor søke svar på spørsmål som: Hvem skal delta i arbeidet med å identifisere og vurdere risiko? Hvem anses relevante som eksperter ved vurdering av risiko, og hvem er det ikke? Hvilke tiltak fra myndighetenes side anses viktige? Og hvem burde involveres for å sikre beslutningenes legitimitet?

Definering av risiko

I forskningsartikkelen demonstrerer Parviainen m.fl. (2019) de mange måtene risiko er oppfattet og definert på i forhold til den norske delen av Barentshavet, og de analyserer de kunnskapsformene som forståelsesrammene for risiko er basert på. Hvordan disse forståelsesrammene er i dag, kom man fram til gjennom semistrukturerte intervjuer. Resultatet var kvalitative mentale modeller. Etablering av slike mentale modeller er et redskap til å klargjøre graden av usikkerhet så vel som ambivalens knyttet til vurdering av risiko for oljeutslipp.

«Det eksisterende risikohåndteringsrammeverket, f.eks. den økosystembaserte planen for forvaltning av Barentshavet, og den industrielle risikohåndteringen, har i stor grad fokusert på naturvitenskapelige og ingeniørtekniske undersøkelser, og risiko forstås først og fremst i form av sannsynligheter og konsekvenser. Vi mener at identifisering og vurdering av risiko og risikohåndteringsløsninger ikke kan overlates utelukkende til eksperter av denne typen», konstaterer Parviainen.


Tuuli Parviainen er doktorgradsstudent innen Forskningsprogrammet for Økosystem og miljø ved Helsingfors universitet. Hun er del av forskningsgruppene Marine Risk Governance (MARISK) og Fisheries and Environmental Management (FEM). Artikkelen ble publisert som del av prosjektet CEARCTIC (Lloyd’s Register Foundation). Lloyd's Register Foundation er en veldedig stiftelse som støtter beskyttelse av liv og eiendom gjennom finansiering av ingenriørrelatert utdanning, offentlig engasjement og applisering av forskning.