Slepeberedskapen styrkes betraktelig

Fredag 24. januar vil Kystvakten markere overtakelsen av den nasjonale slepeberdskapen.

Kv Bison
KV Bison er et av to nye fartøy som er satt inn i slepeberedskapen. (Foto: Forsvaret)

Fra nyttår overtok Kystvakten det operative ansvaret for statens slepeberedskap. Kystvakten vil utføre dette arbeidet på vegne av Kystverket som fortsatt vil ha det faglige ansvaret og som er ansvarlig myndighet. Ordningen skal gi mer effektiv bruk av statlige ressurser og samtidig styrke slepeberedskapen. Alle Kystvaktfartøy har erfarne sjøfolk med opplæring i slepeoperasjoner og bruk av utstyr. Kystvakten har lang erfaring i å bistå i slepeoperasjoner i tillegg til sine øvrige pålagte oppgaver.

Seks slepefartøy

Kystvakten har fått tilført to nye fartøy, KV Bison og KV Jarl, som skal styrke Kystvaktens evne til å ivareta hele sitt oppgavespekter. I tillegg er KV Harstad, KV Barentshav, KV Sortland, KV Bergen øremerket for slepeberedskap, totalt seks fartøy.

Kystvakten har for øvrig tilbakelagt et svært hektisk år. i løpet av 2019 gjennomførte Kystvakten 1139 fiskeriinspeksjoner. Det har blitt gitt 188 advarsler for brudd på regelverket, og i 44 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har medført anmeldelse og i 8 tilfeller oppbringelse til norsk havn for bevissikring, samt 2 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr. I tillegg har Kystvakten totalt gjennomført 2562 oppdrag for andre eksterne etater. Kystvaktsentralen har frem til medio desember mottatt ca. 119000 henvendelser. Kystvakten vært satt inn i 123 søk- og redningsaksjoner og foretatt 81 slep.

Kontinuerlig stabilitet

Kystvakten er statens viktigste myndighetsutøver på havet og bidrar kontinuerlig til sikkerhetspolitisk stabilitet, forsvarlig ressursforvaltning og beredskap i ansvarsområdene våre.

Kystvakten har gjennom året vært til stede i havområdene og langs kysten med det vi har av tilgjengelige ressurser. Produksjonsmålene med hensyn til patruljedøgn er i stor grad oppnådd.

Tilstedeværelse og kontroll

Ressursforvaltning og håndhevelse av fiskeriregelverket er en av Kystvaktens viktigste oppgaver. Inkludert i dette er å bidra til å kartlegge hva som tas opp av havet, noe som er sentralt i norsk fiskeriforvaltning.

I 2019 har Kystvakten gjennomført 1139 inspeksjoner. Av disse ble det i 188 tilfeller gitt advarsler og i 44 tilfeller har inspeksjonene avdekket regelbrudd som har vært av så alvorlig art at fartøyene er blitt anmeldt og 8 tilfeller har ført til oppbringelse til norsk havn for videre straffeprosessuell oppfølging. I tillegg ble 2 tilfeller der saken er oversendt fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr

Kystvaktsentralen har mottatt og behandlet ca. 119000 henvendelser angående faststående bruk i havet.

En nasjonal strategisk risikovurdering ligger til grunn for prioriteringene som legges til grunn innen ressursforvaltningen. I tillegg gjøres grundige forberedelser i forkant av den enkelte inspeksjon for at kontrollvirksomheten skal bli så effektiv som mulig. Av problemstillinger som er fulgt særlig opp i 2019, nevnes spesielt utkast/dumping. Samtidig som fisk som drepes ned uten å bli registrert i forhold til kvoter er alvorlig miljøkriminalitet, medfører dette også ubalanse i ressursforvaltningen.

Stor bredde i oppdragsporteføljen

Kystvakten har også i 2019 forhindret mange potensielle ulykker og havarier. I forbindelse med havari av både fritidsbåter og større fartøy har Kystvakten vært satt inn i 123 søk- og redningsaksjoner og foretatt 81 slep.

Kystvakten har i 2019 ivaretatt deler av den statlige slepeberedskapen, dette for å frigjøre midler til forberedelse for endringene som kommer fra 1. januar 2020.

Totalt har Kystvakten gjennomført 2562 oppdrag for eksterne etater. Statistikken reflekterer bistand til politi, toll og andre etater med ansvar i det maritime domenet. Kystvakten har også ansvaret for etterforsyning og mannskapsskifter ved utestasjonene på Bjørnøya og Hopen. Også utestasjonen på Jan Mayen får en del av sine forsyninger ved hjelp fra Kystvakten.

Forskning knyttet til arktiske områder og klimaendringer står i fokus nasjonalt og internasjonalt, og Kystvakten har støttet dette etter anbefalinger fra Norges Forskningsråd. I forbindelse med et slikt forskningstokt, nådde KV Svalbard, som første norske fartøy noensinne, Nordpolen 21. august.

Som en del av Sjøforsvaret har Kystvakten gjennom året deltatt på diverse militære øvelser. Sist i nasjonale-øvelsen FLOTEX SILVER med blant annet støtte til nasjonale styrker.

Kystvaktflåten og ny organisasjon

Kystvaktflåten har i 2019 bestått av 8 havgående fartøy og 5 fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann. Fra 1. januar 2020 overtar Kystvakten det operative ansvaret for den statlige slepeberedskapen og blir tilført 2 nye fartøy for å løse denne oppgaven. Fartøyene har fått navnene KV BISON og KV JARL og blir innleid på 5 års bare-boat kontrakt med opsjon på 5 nye år (totalt 10 år). Det vil i denne forbindelse være en markering ved Kystvaktbasen på Sortland i uke 4 2020.

Kystvakten har en relativt moderne flåte med kapasiteter tilpasset kystvaktoppgavene. De eldste fartøyene i strukturen er de tre fartøyene av Nordkapp klassen. De har siden de først ble tatt i bruk tidlig på 80-tallet, gjennomgått en rekke moderniseringer og oppgraderinger, men begynner å nærme seg tiden for utskiftning. Prosjektarbeid i forbindelse med anskaffelse av nye fartøy til erstatning for disse tre har pågått over en lengre periode og byggestart er nært forestående. De nye fartøyene av Jan Mayen klassen vil bli bygget ved Vard Langsten verft, og innfasing forventes i perioden 2022 – 24.

De nye NH90 helikoptrene er fortsatt under innfasing. Prosessen er stadig preget av forsinkelser. Ved utgangen av november hadde Kystvakten hatt NH-90 embarkert i totalt 140 døgn. En stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, men det har også vært en økning i tid til operativt bruk i forhold til fjoråret. Kystvakten erfarer dessverre liten reell operativ effekt. Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, både med tanke på å ivareta en bærekraftig forvaltning av Norske marine ressurser samt i forhold til generell beredskap i Kystvaktens ansvarsområde. Dette er en sterk bekymring.

Spesielle forhold

Kystvaktens fartøy er bemannet etter «lean-manning» prinsippet og er sårbare i forhold til fravær. Et økende funksjonelt fravær, herunder rettighetspermisjoner, sykdom og utdanning/kurs, har medført en tidvis anstrengt bemanningssituasjon også i 2019. Nevnte fravær i kombinasjon med prioritering av nødvendig utdanning, medførte at et fartøy ble lagt til kai mot slutten av 2018, men tilbakeført i operativ drift 1. august 2019. Planlagte patruljedøgn ble i perioden fordelt på øvrige skrog. Utfordringen er imidlertid vedvarende, og delvis økende på grunn av mange nye medarbeidere som må på kurs for kompetansebygging.

Den 7. oktober 2019 startet for øvrig arbeidet med utvidelse av administrasjonsbygget på Sjøforsvarets Kystvakt stasjon Sortland. Utvidelsen vil samle Sjef Kystvaktens hovedkvarter under ett tak. Nybygget skal stå ferdig klar for overtagelse 1. november 2020.