Ber ministrene samkjøre tall

Maritimt Forum Nord mener fiskeri- og sjømatministeren og næringsministeren bør jobbe tettere sammen for å få synliggjort den samlende virksomheten leverandørindustrien utgjør i havbruksnæringen.

Ingebrigtsen Og Nybø
Maritimt Forum Nord oppfordrer fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen og næringsminister Iselin Nybø om å samkjøre tallene som omfatter leverandørindustrien til havbruksnæringen i en egen klasse.

Maritimt Forum Nord mener leverandørindustrien i dag faller mellom to stoler. Omfanget blir ikke synliggjort. Det frykter en kan svekke mange muligheter som ligger innenfor denne grenen.

Feile kategorier
I en henvendelse til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen og næringsminister Iselin Nybø, peker Maritimt Forum Nord på at den omfattende aktiviteten rundt havbruksnæringen i dag forsvinner i det store bildet. Næringen plasseres enten i andre maritime kategorier eller i selve sjømatbegrepet. Det mener Maritimt Forum Nord blir helt feil, fordi dette er en industri som står på egne bein, og som inkluderer både verftbedrifter, en omfattende flåte samt maritime installasjoner. Spesielt viktig mener Maritimt Forum Nord det er å få det korrekte bildet på bordet i arbeidet med den nye havbruksstrategien.

Sprikende tall
I brevet til statsrådene viser Maritimt Forum Nord at tallmaterialer som fortsatt benyttes har store sprik. Mens tallene i regjeringens havstrategi fra 2017 slår fast at sysselsettingen i den maritime delen av sjømatnæringen er på 1.100, viser en rapport fra 2020 som ble utarbeidet av Norce, Nofima og Menon på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens fond, at det i dag er hele 40.2000 årsverk i leverandørindustrien til havbruksnæringen.

Det er nettopp her Maritimt Forum mener statsrådene bør samkjøres. Tallene som ligger til grunn i regjeringens havstrategi gir ikke det korrekte bildet av omfanget og blir dermed feil.

Det frykter Maritimt Forum Nord vil resultere i at mange muligheter kan glippe.

Konkretiserer endringene
For å konkretisere endringene de 20 siste årene har Maritimt Forum Nord laget sju punkter som viser dreiningene som har funnet sted og som gjør at denne industrien i dag bør omtales som en egen klasse:

  • For å kunne produsere fisk i eksponerte og havbaserte områder har havbruksselskapene investert i store fartøyer (havfarmer), flyterigger og andre havbaserte innretninger. I løpet av få år er det i tilknytning til den havbaserte oppdrettsvirksomheten bygget opp en stor flåte i form av brønnbåter, fôrbåter, et mangfold av service/multifunksjonsfartøyer og ensilasje fartøyer. Om bord på disse fartøyene arbeidet det i dag rundt 3.000 sjøfolk.
  • Det er under bygging et stort antall fartøyer som er rettet mot havbruk, blant annet over 20 nye brønnbåter og andre større fartøyer. Den flåten som er under bygging ventes å sysselsette rundt 1000 sjøfolk.
  • I tillegg kommer de mindre arbeidsbåtene mellom 8-15 meter som gradvis gjennomfører mer avanserte operasjoner. Dette krever maritim kompetanse. Kystrederiene har anslått at det er ca 1000 fartøy i havbruksnæringen som blir underlagt D6 kravet, som innebærer at de ansatte også i denne delen av flåten må ha godkjent fagutdanning.
  • De nye havbaserte innretningene består av havfarmer, flyterigger og et mangfold av havbaserte innretninger, som alle krever at det er kvalifiserte sjøfolk om bord.
  • Fordi utviklingen går så raskt er det realistisk å anslå at behovet for sjøfolk innen den maritime delen av havbruksvirksomheten de neste fem år vil øke fra dagens 3000 (som er en kraftig økning sammenlignet med for fem år siden), til 6.000-8.000 sjøfolk.
  • Pr 1.4. 2021 er det gitt tilsagn om utviklingstillatelser til 22 havbruksselskaper. SalMar og Nordlaks har alene investert eller er i ferd med å investere nesten 4,5. milliarder kroner i nye havbaserte installasjoner. I tillegg kommer investeringer fra disse to selskapene i relaterte virksomheter som kan anslås til mellom 6 og 7 milliarder kroner.
  • Selv om beløpene som investeres av de øvrige 20 selskapene må antas å ligge noe lavere, vil de samlede investeringene i havbaserte virksomheter de nærmeste årene kunne utgjøre i størrelsesorden 40-50 milliarder kroner. Alle disse investeringene ventes gjennomført i perioden 2017-23.