Nord-Norges gyldne mulighet

I løpet av kort tid kommer over halvparten av den norske havbruksproduksjonen være lokalisert i Nord-Norge. For første gang i vår tid får nordnorsk næringsliv et konkurransefortrinn i form av geografisk nærhet til et stort og voksende marked.

Akvafuture
Nord-Norge får nå en mulighet til å sette seg lengre fram i utviklingen av en næring med nasjonal betydning. Her fra Akvafuture i Brønnøysund. (foto: Akvafuture)

Av Tor Husjord, daglig leder i Maritimt Forum Nord

Havbruksvirksomheten har også endret karakter. Det er ikke lenger bare en sjømatnæring, det har også vokst frem en stor maritim virksomhet i tilknytning til havbruksvirksomheten. Dette gir også nye muligheter for Nord-Norge. Havbruksflåten består i dag av omkring 1300 store og små fartøyer og vokser nå raskt. Dette skaper mange nye arbeidsplasser både til sjøs og på land. I løpet av få år kan så mye som 1/3 av alle norske sjøfolk jobbe i havbruksflåten. De fleste av disse ventes å komme fra Nord-Norge.

Det mest interessante markedet for den nordnorske verkstedindustrien vil være knyttet til vedlikehold, reparasjoner, modifikasjoner av de store havbaserte installasjonene som havbruksselskapene har investert i de siste årene. Over halvparten av disse befinner seg i Nord-Norge.

De nordnorske verkstedbedriftene rapporterer om en sterk økning i oppdragene fra havbruksselskapene. Dette oppdrag som vil øke i årene fremover. Det skyldes: 1) at havfarmene er bygget for å ligge på samme sted i minst 25 år,

2) at alt vedlikehold vil skje her, og

3) at oppdragene fortrinnsvis vil bli gitt til kvalifiserte bedrifter i geografisk nærhet. Dette skaper et stort konkurransefortrinn for den nordnorske verkstedindustrien.

Summen av disse aktivitetene skaper mange nordnorske arbeidsplasser. Næringen anslår selv at den maritime delen av havbruksnæringen de neste 10 år vil ha behov for 5.000-7.000 flere ansatte. Et par tusen av disse arbeidsplassene vil være fagutdannete norske sjøfolk. De fleste av disse arbeidsplassene ligger på mindre steder ute i distriktene.

Derfor forundrer det meg at så mange nordnorske politikere er opptatt av å snakke ned den næringen som uten sammenligning kommer til å gi det største bidraget til nordnorsk sysselsetting og verdiskaping i årene som kommer.

Det siste innspillet fra nordnorske politikere er at det er Oslo og Vestlandet som høster de store gevinstene fra havbruksvirksomheten. Men er det et riktig bilde?

La meg stille et kontrollspørsmål: Hvordan så Stokmarknes ut for 10 år siden, og hvordan ser Stokmarknes ut i dag? Det er her Nordlaks har sitt hovedkontor. I dag er Stokmarknes et nordnorsk samfunn i vekst takket være investeringer fra Nordlaks.

Et annet eksempel kan hentes fra et annet stort havbruksselskap lenger sør – Frøya der SalMar holder til. Takket være investeringene og arbeidsplassene som er skapt av SalMar sin oppdrettsvirksomhet har innbyggertallet i kommunen økt fra 4.000 til 5.200 på 15 år. Frøya er i dag ifølge ordføreren Norges rikeste kommune.

Veien å gå for Nord-Norge er ikke å satse på fortidens løsninger, men å legge grunnlaget for godt betalte og kunnskapskrevende arbeidsplasser som kan løfte nordnorsk næringsliv. Det er grunn til å merke seg at nesten alle de nordnorske havbruksselskapene har sine hovedkontorer der hvor produksjonen finner sted – i distriktene.

Havbruksnæringen er Nord-Norges gyldne mulighet i årene som kommer. Min bønn til nordnorske politikere er følgende: Slutt med å baksnakke havbruksnæringen. Hjelp oss til å utnytte de store mulighetene for Nord-Norge som denne næringen skaper.