Venter ennå med å kaste ankret

Bråttsjøene slo med knusende styrke over livbåten. Fra alle kanter. Mange ble hardt fysisk skadet i kastene. Flere var i sjokk, mens andre hadde sunket inn i apatien og latt siste rest av håp fare.

Tor Husjord
Tor Husjord i Narvik har helt siden det dramatiske forliset utenfor Vest-Afrika, nærmest daglig jobbet med å forbedre fiskere og sjøfolks arbeidsplass på havet. Det har gitt store resultater.

Halvannet døgn tidligere hadde de 12 ombord så vidt kommet seg i livbåten da 7000-tonneren «Høegh Aronde» forsvant i dypet utenfor Agadir på vestkysten av Afrika.

20 omkom
Været hadde tatt seg opp utover kvelden. Det maksimalt lastede skipet hadde allerede mye overvann der den pløyde seg gjennom Atlanterhavet. Klokken ett på natten gikk alarmen. Lasten var i ferd med å forskyve seg.

Deretter skjedde alt i rasende fart.

Den unge 2.styrmannen fra Beisfjord, Tor Husjord, hadde ansvaret for babord livbåt. Med livet som innsats klarte han og mannskapet med et nødskrik å få den på vannet i det stadig mer opprørte havet som slo inn over det synkende skipet. Straks båten var klar av rekka fortsatte kampen om å forsere slitt dekkslast. Bestående av tonnevis med loggs som fløt rundt, klar til å knuse alt i dens vei. Livbåten hadde så vidt kommet klar de siste stokkene da akterlanternen på «Høegh Aronde» forsvant i dypet. Da var klokken halv to.

Etter en nådeløs kamp mot elementene, kunne det sterkt nedkjølte og forkomne mannskapet plukkes opp av det italienske skipet «Vega». Som de eneste overlevende av en besetning på 32.

Det dannet rammen for Tor Husjords livsverk; beredskap og sikkerhet for sjøfarende folk.

Sikkerhet
Den tidligere sjømannen, kapteinen og skipsrederen er i dag nærmest en legende i arbeidet rundt sjøfolks sikkerhet i nordområdene. Han var med på å etablere rederinæringens felles organisasjon Maritimt Forum da redernes- og mannskapets organisasjoner ble enige om å danne en felles møteplass. Fra sitt kontor i havnens hus i Narvik har han vært organisasjonens ansikt i nord helt siden etableringen for snart 25 år siden. Siden har det knapt gått en dag uten at han har jobbet med prosjekt som omhandler en tryggere hverdag for folk som ferdes på havet. Enten de opererer i kystnære farvann eller ligger ved iskanten nord for Svalbard.

Innholdsrik
Egentlig har det gått flere år siden han skrev sitt næringspolitiske testamente. Men fortsatt er han så og si i full jobb for Maritimt Forum Nord. Rett nok litt preget av et langt arbeidsliv.

- Men jeg vil absolutt ikke ha noe blest om alder, for da blir det ingen intervju, fastslår Tor Husjord.

Vi lar derfor det ligge. Men hans livshistorie ville sannsynligvis rommet flere mannsaldre for den jevne mann i gata. Siden han mønstret på sin første båt i Leif Høeghs rederi i 1958, har det blitt mange sjøslag som inneholder det meste et maritimt liv kan by på.

Staket ut i Afrika
Veien ble formet utenfor kysten av Vest-Afrika. Etter å ha loset sitt mannskap gjennom det dramatiske forliset, var Tor Husjord et naturlig satsingspunkt for Høegh-rederiet. Han hadde fra før tatt styrmannsskolen i Tromsø. Nå ble det både skipperskole og etter hvert høyere skipsførereksamen med handel og sjørettsavdelingen i Oslo. Deretter ble han med på å bygge opp Vestafrikalinjen for rederiet: Det gjorde ham lommekjent fra Dakar i Senegal til Libreville i Gabon. I flere år var byer som Monrovia, Freetown og Lagos som hjemmehavner å regne.

For egen del kunne han godt bli i Vest-Afrika, men kona «Søster» og to barn sørget for at det ble annerledes. Havnebyene langs Afrika-kysten var ikke det rette stedet for en småbarnsfamilie i tiden etter at de gamle kolonistene var kastet ut.

Dermed la han ekvators sol bak seg og reiste nordover til Narvik, hvor han takket ja til en jobb Kristian Ravs rederi. Det skulle bli starten på et liv som skipsreder. Først var han en tur innom fergedrift på egen kjøl etter oppkjøp av selskapet Nordferge før han han var tilbake hos Kristian Ravn. Men da som eier og skipsreder for en flåte bestående av åtte fartøy i utenriksfart. De største skipene var oppe i 12.000 tonn.

- Den gang hadde vi et eget shippingmiljø i Narvik, med mange rederier. Blant annet OVDS, Narvik Damp og etter hvert Hurtigruten, forteller Tor Husjord.

Unik slagkraft
I løpet av årene som skipsreder ble det mange opp- og nedturer i et marked der norske redere stadig fikk tøffere konkurranse. På slutten av 1990-tallet valgte han å sette punktum. Det skjedde omtrent samtidig som Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) ble etablert.

Som et ledd i denne prosessen ble Maritimt Forum etablert og som Husjord ble en viktig del av. Her har han siden spilt en av hovedrollene. Den tidligere skipsrederen var med på å bygge organisasjonen og har drevet den nordlige avdelingen med klar kurs siden. For Maritimt Forum Nord har nøkkelordet alltid vært beredskap og sikkerhet. Med «Høegh Aronde»-forliset i ryggmargen, har Husjord brukt alt av kunnskap og nettverk for å sørge for prosjekter som kan trygge havet.

Gjennom en særegen arbeidsmetode der han alltid har startet året med å brife den nordnorske stortingsbenken om sine planer, har han tilegnet seg en solid gjennomslagskraft.

Planer og ønsker nordnorske stortingspolitikere er forelagt i januar har som regel begynt å poppe opp som saker i stortinget noen måneder senere. Det har gitt nærmest uslåelige resultater.

Da Maritimt Forum Nord jubilerte for et par år siden, ble Tor Husjord kreditert for intet mindre enn en oppsiktsvekkende liste, blant annet av folk fra SINTEF. Oppsummeringen inneholdt alt fra satellittoppskytinger som i dag sikrer både kommunikasjon og værtjenester i de nordlige farvann, til sikring av at den kristelige sjømannskolen fikk byttet ut sitt utrangerte skoleskip «Gann» med det tidligere hurtigruteskipet «Vesteraalen».

Disp hjemmefra
Mest bemerket har han likevel gjort seg gjennom de såkalte SAR-prosjektene. Ved å knytte sammen offentlige instanser, rederinæringen og akademia har han sørget for en det er brukt flere titalls millioner på å utvikle nye og bedre metoder for å sikre sjøfarende en tryggere hverdag. Ennå er det siste SAR-prosjektet, SARex Svalbard, ikke avsluttet. Mens de to første prosjektene tok for seg beredskap, sikkerhet og berging, har Husjord et håp om at Svalbard-prosjektet kan bidra til at nødstedte sjøfolk i arktiske farvann kan overleve fram til hjelpen kommer.

Derfor har han fått disp hjemmefra for å møte opp på kontoret hver dag. Fortsatt spiller han en nøkkelrolle i Maritimt Forum og er med på å legge listen over prioriteringene innenfor maritim næring.

Om han få disp til å møte på jobb i dag torsdag 29.april gjenstår å se. Uansett vil nok ho «Søster» og barna sørge for at 1941-årgangen får en kake i løpet av dagen. Om ikke annet.