Ba Mørebenken om å ta en mer aktiv rolle for økt verdiskaping i havet

Verdiskaping i havet, Statsbudsjettet, Atlanterhavsparken, Møreaksen, driftsorganisasjonen til Ormen Lange og Vindskip var tema i møte med Mørebenken i går, 11. oktober.

Mørebenken11 10 18

På bildet ser vi fra venstre og rundt bordet: Tove-Lise Torve (Ap), Steinar Reiten (KrF), Helge Orten (H), Sylvi Listhaug (Frp), Terje Lade (Vindskip), Britt Flo (Molde Næringsforening), Harald Espeland (Møreaksen), Helge Hegerberg (Kristiansund kommune), Arnfinn Ingjerd (Maritimt Forum Nordvest), Ove Paulsen og Tor Egil Standal (begge Atlanterhavsparken).

Den andre torsdagen i måneden, møter Mørebenken interesseorganisasjoner fra næringslivet i Møre og Romsdal på Stortinget. Nå er disse møtene i gang igjen etter sommerpausen.

Maritimt Forum Nordvest ba Mørebenken om å ta en mer aktiv rolle for økt verdiskaping i havet. Norge trenger flere arbeidsplasser. Verden trenger mat, ren energi og mineraler. Havet har mye av svaret på disse utfordringene, og Møre og Romsdal har gode forutsetninger for å kunne bidra. I tillegg ble det gitt ros og ris på forslaget til Statsbudsjett som ble lagt fram tidligere i uka. Se hele Maritimt Forum Nordvest sitt innlegg under.

Møreaksen ba Mørebenken om å være like tydelig som statsministeren på at det er Møreaksen og ikke Romsdalsaksen som er løsningen for kryssing av Romsdalsfjorden. Det var Mørebenken, med unntak av Frp som vil ha utredet Romsdalskasen.,

Atlanterhavsparken ba om hjelp fra Mørebenken til å få søknad en nasjonalt akvarium igjennom i byråkratiet. Søknaden ligger til behandling i Klima- og miljødepartementet, men de vet ikke hvordan den skal behandles og det er behov for politisk påtrykk. Vi fikk inntrykk av at Mørbenken ville ta tak i saken.

Hvor Shell vil plassere sin driftsorganisasjon for Ormen Lange, i Kristiansund eller Stavanger, var tema i Kristiansund kommune sitt innlegg.

Vindskip påpekte skjevheten mellom miljøkrav i innenriks og utenriks sjøfart, og ditto skjevhet i støtteordninger for å skape forbedringer.

Her er Maritimt Forum Nordvest sitt innlegg i sin helhet:

Ros og ris om forslag Statsbudsjettet 2019 – Mørebenken utfordres

Statsbudsjettet 2019 viderefører mye bra maritim politikk, men representerer ikke noen nye satsinger for skipsfarten eller maritim næring. Det er en videreføring av eksisterende politikk. Derfor forblir det store gap mellom hva regjeringen sier om at Norge skal bli best på hav og hvilke tiltak de bruker stor penger på.

Først alt det positive: Grunnleggende gode maritime rammevilkår videreføres, slik som refusjonsordningen for norske sjøfolk og rederiskatteordningen. Dette er viktig for norske arbeidsplasser, og for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. Det er positivt at Formueskatten reduseres noe, men vi hadde ønsket at Regjeringen prioriterte enda bedre vilkår for privat eierskap. At Regjeringen legger inn 400 mill. kr ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall, fortjener skryt. At Enova styrkes og Skattefunn videreføres er også positivt for de maritime næringene.

For defensiv i satsingen på godsoverføring fra land til sjø: Maritimt Forum mener at regjeringen kunne ha gjort mer for å fremskynde den nødvendige styrking av sjøfartens konkurranseevne mot veitransporten. I Nasjonal Transportplan var det indikert en større satsing på dette området enn de 50 mill. til miljøvennlige havner, de 77,4 mill. kroner til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø, og de 10,9 mill. kr. til tilskuddsordningen for havnesamarbeid, som er foreslått i budsjettet for 2019. Sjøtransport er den mest klimavennlige transportformen og styrking av sjøfartens konkurranseevne vil være et viktig bidrag til å løse våre logistikk- og klimautfordringer.

Kritisk til reduksjon av permitteringsperioden: Regjeringen foreslår å redusere lengden fra 49 til 26 uker med virkning fra 1.1 2019. Dagens permitteringsperiode kom som krisetiltak for å kunne beholde kompetansen gjennom krevende tider. For mange næringer er denne endringen logisk, men ikke for rederi¬næringen som er stor på Møre. Fortsatt ligger ca 100 offshore båter i opplag med ditto ansatte permitterte. Rederiene risikerer å miste kompetanse som vil bli nødvendig for å kunne konkurrere om nytt arbeid på norsk sokkel.

Ocean Space Center: At Regjeringen heller ikke for 2019 har satt av midler i statsbudsjettet til realiseringen av det planlagte Ocean Space Center, er skuffende. Vi forutsetter at regjeringen vil komme tilbake til dette ved første anledning. Møre Ocean Lab er som kjent en del av Ocean Space Center.

En strek i regningen at CO2-avgiften består: Dessverre foreslår regjeringen å videreføre fjerningen av fritaket fra CO2-avgift på LNG. Det bidrar til å øke utslippene av CO2, NOx, svovel og partikler. Regjeringen viser vilje til grønn omstilling på mange områder. Derfor er det et paradoks at CO2-avgift på LNG består. I verste fall velger rederier diesel fremfor det mer miljøvennlige LNG-alternativet på sine nybygg. Flytende naturgass (LNG) representerer det viktigste lavutslippsalternativet frem til vi har på plass modne, fullskala nullutslippsløsninger som hydrogen og batteri.

Savner større satsing for økt næringsrettede FOUI tiltak: Regjeringa vil igjen øke bevilgningene til næringsretta forsking og innovasjon. Den har dobla satsinga på forsking og innovasjon i næringslivet siden regjeringsskifte i 2013. Dette er selvsagt svært positivt, men problemet er at økningen i liten grad kommer maritim næring til del. Ingen av de næringsrettede FOU programmene DEMO HAV eller MAROFF (= innovasjon og miljø¬vennlig verdiskaping i de maritime næringer) finner vi noen økte budsjettrammer av betydning i Statsbudsjettet for 2019. Til tross for at næringsministeren i Ålesund i april uttrykte helt tydelig at «Her må det mer penger til». Regjeringen sier de riktige tingene om sin havromssatsing, men tiltakene den iverksetter er for små til at vi kan realisere potensiale til økt verdiskaping og nye produktive arbeidsplasser.

Utfordring til Mørebenken: Mørebenken utfordres til å sette mulighetene i havet høyere på den politiske dagsorden. Norge trenger flere arbeidsplasser, Verden trenger mat, ren energi og mineraler. Havet har mye av svaret på disse utfordringene. Norge og Møre har forutsetninger for å ta en ledende rolle i å utvikle havøkonomien. SINTEF mener at den norske havøkonomien kan vokse med 40 % fram til 2050 selv om olje og gass aktiviteten er fallende - om vi tar de rette grepene. Forskningsrådet sier at om Norge skal beholde sin ledende maritime rolle, må det satses betydelig mer på forskning og innovasjon innenfor dette feltet Skal vi kunne utnytte de enorme mulighetene som ligger i havet, så holder det ikke med noen små millioner. Da må det satses, og det er her Mørebenken (samlet?) kan ta en mer aktiv rolle for verdiskaping fra havet.

Flere nyheter