Rapport fra møte med næringsministeren

Dette ble sagt på møte om SMB-bedriftenes utfordringer i Ålesund 12.2.

Img 8471

Følgende deltok i tillegg til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen:: Hallvard Slettevold, Stadt, Kjell Kristian Krohn Dale, Acel, Kristian Drønnen, Vegsund Slip, Jan Tore Leikanger, Jets Vacuum, Olav Sjøvik, Sjøvik, Glen Bradley, Rostein, Karl Inge Rekdal, Sykkylven Stål, Jan Emblemsvåg, Midsund Bruk, Svein Leon Aure, Volstad Maritime, Torill Ytreberg, NHO Møre og Romsdal Per Erik Dalen, Blue Maritime Cluster, Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest, Anders Riise (H), ordfører Hareid og Randi Frisvold (fylkespolitiker KrF).

Hallvard Slettevold, Stadt

Myndighetene i Norge må i må i større grad velge norsk. Stadt opplever at de ute i verden får god respons på sine produkter, de har 95 % eksport, men i Norge er det vanskelig å få gehør for at norsk teknologi skal brukes. Det gjentar seg gang på gang. Dette er en bremsesko for den maritime næringen i Norge, blir ikke sett. Det er ikke bare opp til NFD selvfølgelig, flere departement. Gjelder blant annet også kystvaktskip. Langsiktighet i teknologiske satsinger. Det har vært en tendens til at man satser på nye teknologier, heller enn å holde ut på det man har satt i gang. LNG er et eksempel. Det er viktig å følge de internasjonale trendene, ikke bare følge det politisk korrekte i Norge. Nye initiativer som kommer opp, men som ikke blir fulgt opp, vil dette være relevant neste år? Stabilitet og forutsigbarhet ønskes, dette er motsatt, dette fører ikke til nye arbeidsplasser.

Det er viktig at skatt på arbeidende kapital blir fjernet.

Jan Emblemsvåg, Midsund Bruk

Blant de store bedriftene i Norge er 80% over 100 år – til sammenligning er det nesten ingen av Fortune 500 i USA i 1910 som er på 2010 listen. Dette betyr at vi har en SMB sektor som sliter. Årsakene finnes enten i miljøet og/eller blant SMB’ene. Dersom vi antar at amerikanerne ikke er smartere enn oss, betyr det at forklaringen ligger sannsynligvis og hovedsakelig i miljøet.

Gitt dette, vil jeg ta opp to ting som politikerne kan gjøre noe med – den ene er hvordan verdier skapes og hvordan de skattlegges. Begynner med det siste først. SMB’en må selv ordne dette med ledelse, strategi, kultur og kompetanse.

SMB’ene sliter med skattesystemet og spesielt formueskatten; den eroderer kapitalbasen. De store storebedriftene – spesielt store multinasjonale firmaer – har 1) skattespesialister som finner best mulig løsning og 2) muligheter innen transferprising. Dette genererer en fordel ift det å være stor, som delvis forklarer hvorfor de store forblir store. SMB’ene sliter i sykliske markeder (som maritim industri) med å opparbeide seg kapitalbase, og risikable steg som internasjonalisering og/eller industrialiserende steg som robotisering etc vanskeliggjøres vesentlig. SMB forblir SMB.

Et annet problem er virkemiddelapparatet – det gir lite bidrag ift innovasjon. Det er for komplekst, og SMB’ene sliter med å finne frem (SkatteFunn er et unntak). I prosjekter med forsknings-institusjonene blir de ofte ‘caser’ men med marginal nytte av prosjektet. Et annet moment er at Maritim Næring har en annen innovasjonsmodell enn det virkemiddel¬apparatet er basert på. Maritim næring følger Doing Using Interacting (DUI) modellen mens virkemiddelapparatet følger Science Technology Innovation (STI) modellen.

I DUI er innovasjon skapt gjennom interaksjon med kunden, og eventuell forskning finner sted senere. I STI derimot følger innovasjonen etter forskning noe som i liten grad skjer i denne næringen. Dette betyr at virkemiddelapparatet ikke er tilpasset maritim næring! En utviding av SkatteFunn er en god start, men mer kapitalsterke eiere er best for DUI. Se til Israel; de har lykkes ved å tilpasse den amerikanske modellen. Det vi snakker om er venture kapital modell og ikke sentral tildeling av offentlige midler. Venture kapital tar kvalifisert risiko, men hvorfor ta risiko når gevinsten skattes i hjel etterpå?

Karl Inge Rekdal, Sykkylven Stål

De små og mellomstore bedriftene (SMB) utgjør mer enn 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Jeg er glad for at Næringsministeren har varslet at det kommer en ny SMB-strategi før sommeren 2019. Her vil næringslivet bidra og ta vår del av ansvaret. Bedriftene kan både sikre og utvikle nye arbeidsplasser som er viktig for lokalsamfunnene. Om en bedrift har få ansatte skaper den store ringvirkninger. Bedriftene kjøper fra underleverandører, kjøper tjenester, leier lokaler, og betaler skatt til kommunene og staten. Det bidrar til velferden til oss alle.

For de mindre bedriftene er det få politiske saker som har samlet et større engasjement enn forenkling. Forenkling har stått på den politiske dagsordenen i årevis. Erfaringer tilsier likevel at resultater ikke kommer uten klare mål for konkrete handlinger. Derfor er vi glade for at Regjeringen også i den nye regjeringsplattformen har formulert et tydelig forenklingsmål: "Fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er å redusere kostnadene med 10 milliarder kroner i perioden 2017-2021.

Dette er ambisiøst, men nødvendig. Ambisiøst fordi mange av de store, lavthengende regelforenklingsfruktene allerede ble tatt i de to forrige stortingsperiodene. Samtidig blir mange små byrder for bedriftene til sammen store. Derfor er det nødvendig at politikken har en klar ambisjon om å skjære bort det som er overflødig – Fornye, forenkle og forkaste.

Hensynet til ressursbruken i bedriftene er en ulempe som må i vektskålen når gode intensjoner frister til regulering. Og nødvendig også fordi det kommer til nye regler på nye områder. For næringslivet generelt, og de små og mellomstore bedrifter i særdeleshet, er det nettosummen av regelverksendringer som merkes og betyr noe.

Selv om det er jobbet målrettet med forenklingstiltak de siste årene, viser spørreundersøkelser at få bedrifter merker tiltakene (forenklingsundersøkelsen 2018). Derfor må regelforenklingsarbeidet ha topp-prioritert i alle departementer og etabler en kanal for bedrifter til å melde fra til det offentlige om regler som bør forenkles.

I tillegg til forenkling er vi opptatt av at SMB har tilgang på kompetanse, kapital og kunder. Men viktigst er det altså med en enklere hverdag for bedriftene slik at de kan vie all sin tid til å gjøre nettopp det de skal; innovere, utvikle seg og skape nye arbeidsplasser.

Glen Bradley, Rostein

Må jo være deilig å være næringsminister og komme til cash flow området her i Nordvest.Rostein rederiet er en del av den verdensledende brønnbåt-klyngen. Kom med laksenæringa og hadde et sterk maritim næring fra før. Har vært med å berge norsk laksebiomasse utslippsfrie teknologi, datterselskap som heter Larsnes mek, der de bygger disse båtene. Fjorten brønnbåter, alle nor-registrerte. Hybridbåt er på vei, en er bestilt. Batteridrevet. Den marine klyngen som har vært med å berge maritim næring etter oljeprisfallet. Fartøyene som skal inn i laksesektoren har felles leverandører som oljenæringen. Er koblet opp mot NTNU, mentor for studentbedrifter, bygger nettverk med akademia. en av de er rensefisk, rognkjeks. Hadde et fiskevelferdsproblem før. En av de tidligere studentbedriftene som kan plukke rognkjeksene levende opp fra havet. Landbasert anlegg for laks, investerer der. Ikke akkurat brønnbåt-vennlig, men et viktig bidrag til det marine miljøet. Noen som prøver å bryte gjennom, akva vent, mara norway, venter på svar på søknader, tillatelser om å bygge noe. Trenger flere små aktører, nå er det noen få store. Avlusningsmaskin tok fire-fem år å få kontrakt på. Vil advare mot en Equinor-situasjon. Vil skryte i farten av GIEK-ordningen, som kom tilbake, håper at det vil føre til mer kjøp av lokalt utstyr og bygg. Innenfor fiskeridep. å ha noe som havinor, det er tøft å være en liten aktør, det er så mange direktorater og etater å forholde seg til.

Olav Sjøvik, Sjøvik AS

Et eksempel på problemstillingen som Jan nevnte: Vi har drevet innen fiskeri siden på 1900-tallet, teknologien har utviklet seg, måten man bruker kompetansen lokalt har endret seg. Det er fiskeri på de fleste hav, vi klarte å utvikle et selskap i Russland, Skulle ha med fond men tok ikke risiko. Fikk bankfinansiering den gangen, det var banksjefer som hadde makt, som kunne ta risiko. Vi greide det med de ordningene som fantes da, det er risikovilje hos norske SMB. Formuesbeskatning tærer på den kapitalen som man vil bruke til å investere i nye prosjekter. Det er så stort behov for risikokapital, men man må planlegge med formuesskatten, bruke penger som egentlig skulle blitt brukt på nye investeringer.

Jan Tore Leikanger, Jets Vacuum Kommer ikke utenom å nevne samferdsel og Hafast. Dette vil gjøre arbeidsgivere mer attraktive. Vi ønsker at det kan bli jobbet med bilaterale avtaler: Toll inn til India 29% på sanitærteknologi, dette er noe som landet trenger. Brasil 18 %, Sør-Afrika 20%. Vi har et ønske om at dette blir jobbet videre med. Involvering i USAs praktisering av sanksjoner mot Russland og Iran. De som handler med iran kan bli straffet av USA. Hvis vi spør UD om hjelp så vet de ingenting. Skulle ønske at det var mindre byråkrati, mindre millimeterrettferdighet, slik som fordelsbeskatning av rabatterte kjøp, bruk av bonuspoeng. Heie oss frem heller enn å holde liv i en svulmende offentlig sektor.

Kjell-Christian Krohn Dale, Acel

Det er deler av virkemiddelapparatet som er veldig bra, som Enova. Men rigide retningslinjer står i veien for utvikling av nye forretningsmodeller. Investeringskostnader er ikke støtteberettiget. Målet burde være å legge tilrettelegge for reduksjon av utslipp.

Svein Leon Aure, Volstad Maritime

Tok opp rentebegrensningsregelen som betyr begrensning av fradragsrett for rentekostnader. Tenkt for å hinder uthuling av skattegrunnlaget i Norge. Innebære at skatteyter som har lån ikke fullt ut får fradragsført rentekostnader. Gjelder i utgangspunktet på interne lån (mellom nærstående selskap). Sikkert myntet på store selskap (Facebook, Google etc), men har veldig negativ konsekvens for små og mellomstore bedrifter i form av økt skatt

Mulighet for NIS-flagg for konstruksjon skip på Norsk sokkel. Volstad har siste året flagget 8 konstruksjonsfartøy fra Panama til NIS flagg. Skiftet ut 70 utenlandske sjøfolk med norske Disse fartøyene seiler i alle farvann, Norsk, UK, Mexico, Afrika etc. Veldig positiv ringvirkning for norske rederi og norske sjøfolk, og må opprettholdes

Per Erik Dalen, Blue Maritime Cluster

Virkemiddelapparatet er kritisk i den omstillingen som vi er oppe i. De små og mellomstore bedriftene vil trenge betydelig hjelp og støtte ikke bare til materielle investeringer men også en betydelig del til å omstille arbeidsstokken. Derfor trenger vi et ubyråkratisk og raskt virkemiddel som kan bidra med lån og tilskudd i tillegg til at klyngeprogrammet må få ressurser til fortsatt å spre ny generisk kunnskap gjennom sine aktiviteter.

Torill Ytreberg, NHO

Tok opp NHO Møre og Romsdals viktigste prioriteringer for 2019 og ga statsråden følgende brev:

EØS og markedsadgang: Ikke rør EØS-avtalen! Næringslivet vil advare på det sterkeste mot forsøk på å reforhandle avtalen med vårt desidert viktigste marked. Dette vil sette tusenvis av arbeidsplasser i fare.

• 64 prosent av alt som blir produsert i Møre og Romsdal eksporteres til EU/EØS. • Bedriftene i Møre og Romsdal eksporterte for 68 mrd. kroner i 2017.

• Eksportvirksomheten i Møre og Romsdal legger grunnlaget for arbeid til 45 000 personer. I tillegg kommer effekten av sysselsettingen i offentlig sektor.

Små og mellomstore bedrifter – «SMB-løftet» 99 prosent at alle bedrifter i Norge er små- og mellomstore virksomheter. Privateide bedrifter er selve grunnfjellet i økonomien og sørger for arbeidsplasser i hver fjordarm og på hvert nes. Bedriftene trenger:

• …forutsigbar politikk der rammevilkårene ikke blir endret «over natten» (jf. sukker-pose/passasjeravgift, m.m.) • …at skatt på arbeidende kapital (anleggsmidler) fjernes. Skatten hemmer vekst, innovasjon og utvikling. • …gode offentlige innkjøpsordninger (Lille Doffin) som sikrer at seriøse aktører vinner fram i konkurransen. • …fleksible permitteringsregler også i 2019. Maritim næring er ikke friskmeldt. Økt arbeidsgiverperiode påfører bedriftene ekstra kostnader.

Samferdsel: • Unngå omkamper om vedtatte fjordkrysningstrasèer: Møreaksen må bygges nå, deretter Hafast og Halsafjordsambandet. Alternativet er ferger til evig tid. NTP må gjennomføres i henhold til planen. • Arbeide aktivt for å gjenopprette godstrafikk på Raumabanen. Økningen på mer enn 700 vogntog pr. mnd. gjennom Romsdalen er klimafiendtlig og trafikkfarlig. Dersom all godstrafikk skal over på vei i Romsdalen, må krabbefelt bygges snarest mulig.

Forenkling: Kostnadene og byråkratiet for bedriftene vokser, trass løfter om det motsatte:

• Ikke innføring av pensjon fra første krone. Det koster særlig sesongbedrifter dyrt og det hemmer integrering. • Innrapportering av tips: Påfører ekstra kostnader og økt arbeidsgiveravgift for bedriftene. • Innrapportering av bedriftsfordeler: Flere bedrifter må ansette egne folk til å håndtere oppgaven.

Øvrig: • Sjømat – arbeide for mer bearbeiding av sjømat i Norge. Ifølge rapport fra Norges Sjømatråd og Sjømat Norge er det mulig å øke eksporten med 30 mrd. kroner, ved å ta i bruk ny teknologi og økt automatisering. Dette kan bidra til 50.000 nye arbeidsplasser i Norge. • Campus Kristiansund: Det må arbeides for å få på plass husleierefusjon og midler til drift via Høgskolen i Molde.

Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest

Skrøt av at staten bidro til at Kongsberg kunne kjøpe hjem Rolls-Royce og for at det er startet en grundig gjennomomgang av virkemiddelapparatet. Snakket om problemene som Equinor sin «oppførsel» på norsk sokkel, og ga statsråden følgende brev:

Statoil, nå Equinor, sin størrelse og posisjon har vært et politisk tema siden selskapet ble etablert. Et samlet storting har flere ganger ytret bekymring om at sammenslåingen med Hydro i 2007 ville kunne gi negative konsekvenser for leverandørene til olje- og gassindustrien.

En sunn og bærekraftig leverandørkjede er viktig for alle operatører på norsk sokkel. Equinor kontrollerer mellom 70 og 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel, noe som gir selskapet et særskilt ansvar. Equinor har etter oljeprisfallet i 2014 hatt flere år med store kostnadsreduksjoner, og oppnår nå igjen svært god lønnsomhet på norsk sokkel. I jakten på kostnadsreduksjoner har selskapet helt fram til i dag tilbudt rederiene oppdrag til en pris lavere enn det oppdragene koster å utføre for rederiene.

For at norsk sokkel skal være attraktiv i fremtiden, må vi bygge videre på den unike kompetansen vi har her i Norge. En verdikjede hvor leverandørene i praksis må selge sine tjenester til priser som ikke gir fortjeneste, vil ikke overleve over tid. Da mister vi både selskap og arbeidstakere som kan bidra til innovasjon og teknologiutvikling for havnæringene i framtiden. Leverandørene kan ikke leve lenge med en situasjon der det kun er oljeselskapene som har stor fortjeneste, mens leverandørene taper penger. Det gir mindre mulighet for å investere i ny teknologi, kompetanse og kapasitet. Dette handler om tusenvis av arbeidsplasser på sjø og land.

Equinor har som en dominerende aktør på sokkelen, et stort ansvar. Det er ingen oppskrift på god samfunnsøkonomi at en aktør får tildelt en nærmest monopolstilling på norsk sokkel og styrer dette etter rene kommersielle egeninteresser. Equinor burde være grunnleggende sett tjent med en leverandørkjede med forsvarlig lønnsomhet. Det er imidlertid tilbud og etterspørsel som styrer markedet og pr i dag er markedet dessverre fortsatt i ubalanse. Per januar 2019 ligger rundt 100 offshoreskip og 13 borerigger i opplag i Norge.

Stortinget fattet et enstemmig vedtak våren 2017 om å be regjeringen utrede konkurranse¬situasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri. Svaret som kom i Statsbudsjettet for 2019 gikk ikke inn i dybden på de utfordringene som leverandør¬industrien opplever.

Vi vil derfor be statsråden om å ta opp igjen til drøfting spørsmålet om Equinor utnytter sin privilegerte og dominerende posisjon på en måte som ikke er i samfunnets interesse. Dette må skje snarest, før flere av leverandørene til Equinor brekker ryggen. For den unike, norske maritime klyngen vil dette være dramatisk.