Verftene sliter – vil likevel ikke bygge bulkskip

Bare ett norsk verft vil bygge nytt bulkskip for Misje Rederi.

Bare ett norsk verft vil bygge nytt bulkskip for Misje Rederi. Samtidig sliter verftene med ordreinngang og dårlig fortjeneste, skriver Teknisk Ukeblad.

Fiske, havbruk, ferger, cruise og ekspedisjonsskip har fylt opp noe av kapasiteten. Men lønnsomheten er ikke så god.

Rederiforbundet hevder at flere av verftene kan ta del i en helt nødvendig fornyelse av fraktefartøyflåten og samtidig bidra til utvikling av grønn skipsteknologi med stort eksportpotensial.

Rederiforbundets medlemmer innen nærskipsfart, det vil si Kystrederiene, har en flåte på litt over 150 skip med en gjennomsnittsalder på 22 år. Over 80 prosent av rederiene har planer om å bygge nye skip i løpet av de fem neste årene. Rundt halvparten av dem vil gjerne bygge ved norske verft.

Kystrederienes prosjekt Flåtefornyelse definerer minimum 30 nybyggprosjekter og 20 ombyggingsprosjekter, samt kondemnering av 20 fartøy i løpet av de neste tre til fem år.

– Dette er en unik mulighet for Norge til å utvikle, bygge og levere miljøvennlige skip. Vi kan bruke norsk nærskipsfart som teknologilaboratorium for nye løsninger, på vei mot nullutslippsfartøy, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Laber respons

Misje Rederi skal bygge fem-seks nye lavutslipps bulkskip, utviklet i samarbeid med skipsdesignerselskapet Marne Design & Consultants (MDC) og elektro- og automasjonsselskapet Norwegian Electric Systems (NES). Skipene skal være 89 meter lange, 15 meter brede og vil være på 5.000 dødvekttonn. Flåten til Misje teller 14 skip med en gjennomsnittsalder på 22-23 år.

Administrerende direktør Nils Mange Fjereide sier at de har bedt om pris fra en rekke verft.

– Vi fikk ikke respons fra noen norske verft. Først etter at det ble omtalt i Finansavisen, kom ett verft på banen, sier Fjereide.

For to uker siden ble forespørsel sendt ut. Tilbudene skal inn før jul og i løpet av våren 2020 håper rederiet å kunne bestille.

De nye bulkskipene skal redusere utslipp per tonn last med 45,6 prosent. Hybridteknologi, bedre skrog og andre tiltak skal spare både drivstoff og reduserer forurensning.

Omstilling – igjen

– Verftene står overfor en systemomstilling. De må innstille seg på å bygge tradisjonelle skip. Det bør være potensial for verftene å bygge miljøteknisk avanserte fartøy i serier, sier Solberg til TU.

Fjereide sier at rederiene kan være villig til å betale en noe høyere pris for norsk kvalitet og teknologi.

– Det er veldig kostbart å skulle ha et team på et utenlandsk verft for å følge opp under bygging samt en måneds lang seiling fra verft i Asia, sier Fjereide til TU.

Han tror den enklere kommunikasjonen, både i tid, avstand og kulturelt ikke alltid er med i beregningene når rederiene skal velge verft. I tillegg kommer bedre kvalitet og levering til avtalt tid.

Men norske verft må sloss med Nord-europeiske verft. Spesielt Nederlandske verft har spesialisert seg på bulk og tørrlast som egner seg for nærskipsfart.

Hårete mål

Styreleder i maritim bransjeforening i Norsk Industri, Owe Wilhelmsen, sier at det er flere veier til målet fram mot 2030.

– Vi kan si at 700 skip i året må kutte sine utslipp med 50 prosent, eller bli 50 prosent mer energieffektive. Eller vi kan si at 350 skip i året må gjøres om til nullutslipp, eller ulike kombinasjoner av flere tiltak, sier Wilhelmsen.

– Norge er i en unik posisjon til å utvikle og teste ut ny teknologi og drivstoff. Men vi har dårlig tid. Det er bare 10 år til 2030 og de kravene vi har satt oss i Norge, sier Solberg.

Han viser hvor lang tid det har tatt å få LNG (nedkjølt naturgass) innført på flere skipstyper.

– Det har tatt 20 år fra Norge begynte med LNG i ferger og offshoreskip, til det er internasjonalt akseptert og på full fart inn i alle skipstyper for å redusere utslipp. I 2015 begynte vi med batteriferger og snart er det 80 ferger og skip med batterier om bord. Vi må skru opp tempoet ytterligere, sier Solberg.