Ny Menon-rapport bekrefter krisen i maritim næring

Motkonjunkturtiltakene som er vedtatt til nå makter ikke å hindre tap av mange arbeidsplasser. Maritim næring kan bli halvert fra 2015 til 2022

17Nyhhurtigruten Kleven 2

Maritim næring kan bli halvert fra 2015 til 2022 og kan gå fra 115 000 til 66 000 ansatte. Næringen etterlyser flere treffsikre motkonjunkturtiltak i Statsbudsjettet for 2021.

Ved gjentatte smittebølger vil norsk maritim sysselsetting falle med nesten 20 000 arbeidsplasser fra i dag og frem til utgangen av 2022. Med en situasjon uten drastisk forverring eller forbedring av koronapandemien, vil likevel rundt 13 000 maritime arbeidsplasser forsvinne på nasjonalt nivå. I begge scenariene er motkonjunkturtiltakene som regjeringen lanserte på forsommeren regnet inn i framskrivingen.

Dette viser prognoser utarbeidet av Menon Economics i en rapport bestilt av Maritimt Forum, NITO, Tekna, Negotia og Lederne. Les hele rapporten på våre nettsider eller i vedlegg i e-post..

- De nye Menon-beregningene holder oss våkne i sensommernatten. Det er mange selskap som balanserer på en knivsegg. Vi ber myndighetene om å gjennomføre våre forslag til tiltak for å motvirke det dramatiske fallet i sysselsettingen, sier daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, Arnfinn In gjerd.

Også i Menons mest positive scenario; med full og varig bevegelsesfrihet i 2021, samt utbredelse av en vaksine i løpet av neste år, så treffer dessverre motkonjunkturtiltakene fra myndighetene ikke godt nok.

Situasjonen er dramatisk for de store norske skipsverftene

Verst er situasjonen i de store verftene. Menon-rapporten sier at vi kan vente en kraftig nedtur med der i verste fall 5 400 ansatte mister jobben over de neste tre årene. En tredjedel av de sysselsatte på norske skipsverft kan miste jobben.

- Menon-rapporten bekrefter dessverre at verken oljepakken eller verftspakken har effekt for den mest utsatte delen av næringen, de store verftene. Nybygg for offshorefartøy er borte i overskuelig fremtid, nye bestillinger av cruisefartøy vil neppe ikke komme med det første, sier Ingjerd.

Tiltakene må tilpasses maritime behov

Den etterlengtede utvidelsen av permisjonsordningen, som kom torsdag 13. august, vil kunne utsette oppsigelser eller unngås i enkeltsegmenter dersom markedene snur. Oljepakken vil kunne utløse større positive effekter hos rederiene og tjenesteleverandørene om oljeselskapene investerer som planlagt, men da kun hos selskapene som er vridd mot olje- og gassmarkedet og først i 2021 og 2022.

- Vi har siden mars argumentert for å fremskynde bygging av statlige skip. Fem nye mineryddere i Vanguard-klassen vil understøtte tusenvis av årsverk. Vi mener også at staten bør utvide vrakpantordningen som igjen så dagens lys i revidert nasjonalbudsjett, og taket i nettolønnsordningen, ikke bare for fjerde kvartal, men også for hele 2021, sier Ingjerd. Maritimt Forum har også tatt til orde for bedre finansieringsordninger, incentiver for grønn skipsfart, at ekstraordinære utgifter til smittevern og karantene dekkes og at kompensasjonsordningen tilpasses maritim næring.

Fallet kommet på toppen av oljekrisen i 2014

Fallet i maritim sysselsetting som følge av koronakrisen kommer på topp av den store nedgangen etter oljekrisen i 2014, og vil – avhengig av den videre smitteutviklingen – være mellom 30 000 og 43 000 arbeidsplasser ved utgangen av 2022.

- Vi har de aller beste forutsetningene for å lykkes med å utvikle ny maritim klimateknologi som hele verden trenger, utvinne mineraler fra havbunnen samt produsere ren mat og energi fra havet. Men først må vi komme oss velberget gjennom koronakrisen med livskraftige maritime bedrifter og ansatte, sier Ingjerd.

Les hele Menon-rapporten her.