Interesseorganisasjonene er medskyldige i myndighetenes famling

- Når myndighetene famler i den maritime politikken skal det sies at vi noe av skylden for det selv, sier avtroppende daglig leder i Maritimt Forum Nordvest.

Ingjerd Arnfinn Web
Daglig leder Maritimt Forum Nordvest, Arnfinn Ingjerd.

Skipsrevyen har gjort et intervju med avtroppende daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, Arnfinn Ingjerd. Artikkelen som er skrevet av Lizbeth Osnes, står på trykk i siste utgave av magasinet.Her er et utdrag:

Arnfinn Ingjerd (67) har vært i den maritime bransjen i 28 år - først som informasjonssjef ved Ulstein og Rolls-Royce, deretter 14 år som daglig leder i Maritimt Forum Nordvest. I mars neste år gir han seg, delvis for å være pensjonist og delvis for å bli kommunikasjonsrådgiver, men den maritime interessen legges ikke helt på hylla av den grunn.

Han startet som informasjonssjef i Ulstein i 1994 og siden har han vært i næringen.

- Jeg hadde verdens beste jobb i mange år. Men da Ulstein ble engelsk-eid i 1998 ble det gradvis mer hierarkisk og byråkratisk og da var det ikke fullt så morsomt lenger, sier han ærlig.

Fått til en del

Etter årene ved Ulstein/Rolls-Royce, gikk veien videre til Maritimt Forum Nordvest. Der har han vært daglig leder de siste 14 årene, og ser tilbake på en tid der mye har skjedd.

- Det ble mer og mer spennende, blant annet fordi vi har fått dyktig leder sentralt i Ivar Engan. De siste årene har politisk sett vært de beste noensinne for Maritimt Forum. Nå lanserer vi snart et omfattende politisk maritimt program som forhåpentligvis vil føre til økt gjennomslag for våre saker.

- Vi har vært med på å endre partiprogrammene til de fleste partiene, og flyttet penger - hundrevis av millioner - i statsbudsjettene, blant annet. Vi har bidratt til at flere politikere ser potensialet for vekst i de havbaserte næringene. For oss som bor langs kysten er dette selvsagt, men husk at de fleste beslutningstakere bor i Oslo-regionen, sier Ingjerd

Mange fine ord, men lite handling

- Myndighetene har fått massevis av konkrete innspill på hva som er de største utfordringene som finansiering, utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, bygge offentlige fartøy i Norge, etablere en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, videreutvikle resirkuleringsordning, styrke nærskipsfarten, etablere CO2-fond, opprette differansekontrakter, bare for å nevne noen.

Han forteller videre at det som har vært en gjenganger gjennom alle årene i Maritimt Forum, er følgende:

- Det har vært mange fine ord, men ikke tilsvarende handling. Det gjelder både den forrige, og den sittende regjeringen. La oss ta det enkle som å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen som et eksempel; hva er argumentene mot å gjøre det? spør han engasjert.

- Samtidig har næringen har mye å være tilfreds med som for eksempel et meget bra virkemiddelapparat, men nå framstår regjeringen nesten som næringsfiendtlig med økte skatter både her og der. Det legges en ekstra byrde på norske, verdiskapende bedrifter som er vanskelig å bære når alt samtidig blir dyrere.

Grunnrenteskatten er et eksempel: - At det skal være grunnrenteskatt, er vel de fleste enig i, men 40 prosent?! Det virker helt uforståelig. Dette er så «spinnvilt» at jeg tror det blir endret før Statsbudsjettet er ferdigbehandlet i Stortinget i desember.

Interesseorganisasjonene må samarbeide

- Når myndighetene famler i den maritime politikken skal det sies at vi i næringen har noe av skylden for det selv. Vi er åtte til 10 nasjonale interesseorganisasjoner som alle henvender oss til myndighetene med sine saker og med delvis ulike prioriteringer. Og i tillegg er det regionale organisasjoner og enkelte større bedrifter som går rett på myndighetene selv. Det blir selvsagt vanskelig for myndighetene å forholde seg til så mange aktører, som alle er opptatt av sitt. Det er klart at de da sitter igjen med et spørsmål om hva som faktisk er viktig for næringen, påpeker Ingjerd.

- Så, hva bør næringen gjøre?

- Vi burde samarbeide mye, mye mer. I stedet for å ta kontakt med myndighetene hver for oss, slik vi gjør i dag, burde vi gjøre mer sammen. I Nederland for eksempel, har de kun én maritim organisasjon som forholder seg til myndighetene. Dersom vi kunne samle oss hadde vi blitt langt sterkere og fått økt gjennomslagskraft.

- Men jeg er usikker på om dette lar seg gjennomføre fordi vi alle organisasjonene er seg selv nærmest. Å tenke utover seg selv for å få til noe er generelt krevende og spesielt med aktører som har sine medlemmer, sin historie og sine prioriteringer.

Regionalt samarbeid

Et prosjekt som er i oppstartsfasen, er et tettere samarbeid mellom interesseorganisasjonene på regional basis i Nordvest. NHO Møre og Romsdal, GCE Blue Maritime, Maritim Forening Søre Sunnmøre (MAFOSS) og Maritimt Forum Nordvest er i ferd med å samarbeide tettere for å nettopp kunne stå sterkere sammen enn hver for seg.

- Det er gledelig at vi på Nordvestlandet endelig har fått lagt grunnen til et slikt samarbeid. Etter mange års kamp har vi endelig fått det til, så den som skal ta over etter meg fra mars måned neste år vil kunne få et veldig godt grunnlag for regionalt samarbeid, forteller Ingjerd.

Som svar på spørsmålet om det er bittert å avslutte - kanskje særlig nå som positive ting skjer i det regionale samarbeidet, er svaret kort og enkelt “nei”.

- Det har vært en fantastisk næring å jobbe i, med masse flinke folk med sterk vilje og ønske til å få ting til å skje. Sunnmøringer er offensive og vil skape noe, og det har vært inspirerende å se at aktører ute i den store verden ser til Norge, sier han.

Legger ikke inn årene

For selv om en epoke tar slutt, legger ikke Ingjerd den maritime næringen på hyllen. - Jeg skal opprette et enkeltpersonforetak som skal drive med rådgivning, kommunikasjon og skriving. Selvfølgelig også innenfor det maritime. Så, jeg legger ikke inn årene. Men det blir ikke arbeid på fulltid, heller, sier han.

Til sist; hva er godt lederskap for deg?

- Det er en som ser og forstår folk, samtidig som man kan mye om marked, økonomi og teknologi. Det er flere ledere som kan mye om de tre sistnevnte, men som ikke er like gode på behandling av sine medarbeidere. Det er med andre ord noen ledere som ikke burde ha vært ledere, avslutter han.

Flere nyheter