Fiske-lykke
Elise Fiske (27) starta i ny jobb som daglig leder for Maritimt Forum Nordvest 1. mars. Drøye to uker senere ble hun portrett-intervjuet i Sunnmørsposten. Her er et lite utdrag:
Etter å ha snakka med noen som kjenner den nybakte daglige lederen godt, er ett av inntrykka vi sitter igjen med at Elise er ei som velger å være glad der det velges kan, som stort sett er optimist. Siden hun heter Fiske til etternavn, gjør vi et billig poeng og spør henne om hva det er som gjør henne lykkelig, om hva Fiske-lykke er. Svarene vi får er imidlertid alt anna enn billige.
Tanken om å bruke erfaringa fra politikken i jobbsammenheng, kom for rundt to år siden, etter en prat med en kamerat som også har bakgrunn fra politikken.
– Da hadde jeg kjent på ei stund at det både var rom for, og på tide, å tenke litt ambisjoner på egne vegne. Samtidig hadde jeg en sjukepleieutdannelse jeg opplevde at jeg ikke kunne bruke til så mye anna, begynner Elise.
– Men så har jeg altså drevet med politikk i mange år og på mange plan, både partipolitisk, i kommunestyret og i kontrollutvalget i fylket. I tillegg har jeg også engasjert meg i saker jeg har møtt langs min veg. For eksempel laga vi en kampanje opp mot helseforetaket, da jeg gikk sjukepleien. #godtarikke het den, og gikk på at vi ikke godtok flere kutt, sier Elise.
– Fram til praten med denne kameraten hadde jeg tatt kunnskapen min om politikk litt for gitt, eller ikke tenkt at den kunne brukes til noe anna. Men det kan den selvfølgelig. Nå har jeg bodd på Sunnmøre i snart sju år. Her er masse næringsvirksomhet, spesielt innen maritim næring og eksport. Men når det dukker opp politiske beslutninger – om det nå er grunnrenteskatt eller noe anna som river i næringa, virker det for meg som at næringa ofte kommer seint til bordet. Og selv om mange av næringslivsaktørene mener det samme, kommuniserer de det på ulikt vis. Det er ikke struktur, og alle roper til Oslo.
– Og så dukka denne jobben opp. I tillegg til at den lå på Finn.no, blei jeg også tipsa om den av en anna politiker. Da jeg gikk inn i strategimåla til Maritimt Forum Nordvest, så jeg at alt handla om kommunikasjon og rekruttering til næringa – og tenkte at dette er ting jeg kan, sier Elise. Hun har tidligere uttalt at jobben hun har fått er selve drømmejobben, og i et intervju med NRK Møre og Romsdal også gitt uttrykk for at hun mener hun er perfekt for den.
– Når du sier at den nye jobben din er selve drømmejobben for deg, hva ligger til grunn for det?
– At heile engasjementet mitt alltid har dreid seg om å drive med utvikling av lokalsamfunn, og at det å lede en interesseorganisasjon og jobbe for næringa, slik jeg nå gjør = lokalpolitikk. Vi har kystsamfunn som drives av den maritime næringa, så det å jobbe for god politikk for den, er å jobbe for god politikk for dem som bor der. Jeg kan politikk og gangen i et politisk vedtak. Jeg vet hvor det er lurt å sette inn støtet og hvordan en skal kommunisere på en fornuftig måte. Det høres kanskje banalt ut, men ei enkel læring jeg har tatt med meg fra da jeg kom inn i politikken som 19-åring, er at det ikke betyr at du har vunnet, dersom den du diskuterer med må ty til dårlige argumenter. Med mindre du hadde som mål nettopp å tvinge den andre opp i et hjørne, da. Er målet derimot å bli enig, eller komme noen veg, vil du nemlig strengt tatt ha tapt.
Brønnbåtrederne raser
Jubelen sto i taket på Rederiforbundets årskonferanse da finansminister Trygve Slagsvold Vedum fredet rederiskatteordningen. De eneste som ikke jublet, var brønnbåtrederne.
- Slagsvold Vedum sier at vi ikke skal bekymre oss for rederiskatteordningen, men det er det all grunn til å gjøre for våre medlemmer, sier styreleder i Brønnbåteiernes Forening, Tanja Hoel til Finansavisen.
I oktober 2021 sendte Finansdepartementet ut et forslag til høring, som - hvis det blir vedtatt - innebærer at brønnbåtnæringen får en betydelig forverring av rederiskatteordningen.
- Forslaget innebærer at all aktivitet knyttet til behandling og håndtering av fisk gjennomført av brønnbåter, ikke skal være omfattet av rederiskatteordningen, forklarer Hoel.
- Denne type operasjoner har vært en del av dette skatteregimet i snart 30 år, og vi kan ikke fatte hvorfor dette skal endres nå. Konsekvensene av forslaget vil være at brønnbåter ikke vil kunne operere under rederiskatteordningen, sier hun.
Styrelederen i Brønnbåteiernes Forening påpeker at de sammen med arbeidstagerorganisasjonene over lengre tid har ropt varsku til politikerne om konsekvensene av regjeringens forslag uten at noe som helst har skjedd.
- Avlusning er myndighetspålagte oppdrag, og det er utvilsomt at brønnbåter har spilt en nøkkelrolle for å sikre at norsk sjømatnæring har evne og kapasitet til å gjennomføre sentrale oppgaver, som sikrer god fiskehelse og en råvarekvalitet i verdensklasse, sier Hoel.
Brønnbåter er spesialiserte skip som transporterer fisk og leverer fiskehelsetjenester. Næringen har over få år vokst seg større enn den havgående fiskeflåten og bidrar til betydelig sysselsetting og verdiskaping langs kysten.
- Avlusningen av fisk er en betydelig del av brønnbåtrederienes virksomhet, og det kommer til å få dramatiske konsekvenser for næringen dersom håndtering av fisk ikke lenger skal være en del av rederiskatteordningen.
Ifølge Tanja Hoel vil de foreslåtte endringene utelukkende ramme skip med norsk flagg og virksomheter med hovedkontor i de norske kystsamfunnene. Brønnbåtnæringen sysselsetter i dag rundt 1.800 norske sjøfolk, og flåten er på rundt 100 skip som er eid av rundt 30 rederier. Børsnoterte Frøy samt Sølvtrans og Rostein er alle tre blant de ledende brønnbåtrederiene i verden.
- Grunnlaget for å seile under norsk flagg faller bort ved tap av denne ordningen. Rederiskatteordningen er til nettopp for å sikre at norske skip kan seile under norsk flagg og at den norske flåten kan konkurrere i et internasjonalt marked. Ordningene har bidratt til at vi sikrer norske sjøfolk og lærlinger arbeidsplasser, sier Hoel.
Hun mener at usikkerheten rundt rederiskatteordningen allerede har ført til redusert aktivitet blant de norske brønnbåtrederiene.
- Brønnbåtnæringen har over tid ingen mulighet til å konkurrere med utenlandske rederier som nyter godt av sitt hjemlands rederiskatteordning, uten å ta en del av en slik ordning selv, sier Tanja Hoel.