- Vi mener at dette forslaget vil gi svært uheldige konsekvenser for fylkeskommunene langs kysten som har hurtigbåttransport, sier daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, Elise Fiske.
Et ekspertutvalg har foreslått et nytt inntektssystemet for fylkeskommunene. Forslaget er nå ute på høring før politisk behandling.
I dagens inntektssystem er det to delkostnadsnøkler for kollektivtransport, én for buss og bane, og én for båt og ferje. Utvalget foreslår å endre dette og slå sammen utgifter til persontransport med buss, bane og båt til en delkostnadsnøkkel og en egen delkostnadsnøkkel for fylkesveiferjer. I tillegg foreslår utvalget at båter tas ut av dagens båt- og ferjenøkkel og at kun normerte ferjekostnader videreføres som eget kriterium.
Hurtigbåttransport er en spesielt kostnadskrevende transportform som bør behandles særskilt og vi mener at det er viktig å ha med kriterier som tar utgangspunkt i utgiftsbehov for hurtigbåter basert på etablerte samband. siden kostnadene per reise med hurtigbåter er langt høyere enn kostnadene per reise med buss og bane.
Utvalget peker selv på at en felles delkostnadsnøkkel for kollektivtransport vil gi relativt store fordelingsvirkninger mellom fylkeskommunene.
Et annet moment som er verdt å ta med i vurderingen om å opprettholde båtkriteriet i delkostnadsnøkkelen er mål om en klimavennlig transportsektor og reduserte klimagassutslipp.
Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.
I Norge har vi i dag i operasjon en helelektrisk hurtigbåt, hybrid-elektriske hurtigbåter og snart kommer en helt ny batteribytteteknologi. Vi risikere nå at den elektriske revolusjonen av hurtigbåter stopper opp, akkurat når teknologien er klar. Da vil vi ikke få det det vi har fått til på ferjene-en stor norsk flåte av lav- og nullutslippsfartøy.
I Hurdalserklæringen skriver regjeringen at de vil kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter og stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025.
- Dersom fylkeskommunene som i dag tilbyr hurtigbåtruter for sine innbyggere skal kunne tilby dette i framtida må de kompenseres for dette. Ikke bare gjennom egne tildelinger, men også som en del av den ordinære driften. Å ta bort båtkriteriet, og dermed en stor del av finansieringsgrunnlaget, bidrar ikke til dette, sier Fiske.
Skal en nå målet om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025 trengs det kapital for å bygge nye båter og forutsigbarhet i rammevilkårene for finansiering av driften.
For satsingen på kollektivtransport og det grønne skiftet er det behov for mer stabile og forutsigbare rammer enn det ekspertutvalget legger opp til. Så sent som i kommuneproposisjonen for 2022 kom KMD fram til at kriteriet «normerte båtkostnader» måtte videreføres.
Den offentlige innkjøpsmakten er viktig og avgjørende å bruke riktig - en bør stille krav til lav- og nullutslipp. Dette skaper et hjemmemarked for teknologi og kompetanse som igjen legger grunnlaget for at norsk teknologi kan eksporteres internasjonalt.
- De store endringene i kostnadsnøklene, som utvalget foreslår, vil ha svært uheldige konsekvenser for investeringer i hurtigbåter med lav- og nullutslipp.
Et eget kriterium for normerte båtkostnader i inntektssystemet må derfor videreføres og tillegges mer vekt, sier den daglige lederen i Maritimt Forum Nordvest.