– Cruiseskip en av de største utfordringene

Maritimt Forum slutter seg til behovet for en streng regulering av skipstrafikk langs våre mest sårbare naturområder. Samtidig vil vi vektlegge at næringen bidrar med samfunnskritisk infrastruktur, og at den norske maritime klyngen er helt i verdenstoppen i utviklingen av teknologi som gjør skipstrafikken stadig grønnere og tryggere

Cruise 14072016

Det er viktig å understreke at utvikling av ny teknologi tar tid, og at livsløpet til et moderne cruiseskip er 30-40 år. Ny miljøteknologi gir redusert utslipp, men eksempelvis tok det tolv år fra de første planene om LNG-drevne skip, til sjøsettingen av første fartøy. Implementering tar tid selv om teknologien er utviklet. Likeså må krav til miljøteknologi om bord i skipene følges opp med adekvat infrastruktur på landsiden hvor det per i dag er åpenbare mangler.

Eksempelvis er det per i dag en rekke moderne skip som besøker Norge og fjordene våre som allerede har landstrømtilkobling om bord (bare Carnival alene har over 40 skip som per i dag er utstyrt med landstrømmulighet), men at det så langt kun er Kristiansand havn (åpnet 10. september 2018) som kan tilby landstrømtilkobling for cruiseskip.

Manglende samsvar mellom tilgjengelig miljøteknologi, infrastruktur på landsiden og tidshorisont for ombygging og nybygg av cruiseskip representerer således en av de største truslene for et ellers ambisiøst og fremoverlent regelverk.

Det er positivt at Sjøfartsdirektoratet starter med Verdensarvfjordene, men vi vil påpeke at forskriften som er sendt på høring innebærer innføring av særnorske regler i et avgrenset område.

Dette har en direkte påvirkning på forskriftens miljøeffekt, dvs. at kravene stilt i forskrift lett kan omgås ved at man flytter anløp til andre deler av fjordene og andre fjorder med mindre press, hvor naturopplevelsene er tilsvarende for den besøkende turist.

Det er helt klart utfordringer om man skulle valgt å allmenngjøre det foreslåtte regelverket på alle norske fjorder. En slikt forslag ville betydd en justering av innføringstakt og gjennomgang av unntaksbehov og lokale tilpasninger, men da ville forskriften kunne forventes å ha en større effekt enn den svært avgrensede effekten som forslaget her fremstår med.

Maritimt Forum vil understreke at ambisjonene alltid bør være høye, og at det gjerne må implementeres regelverk som viser vei globalt. Men vi mener at endringene må gjennomføres gradvis over flere år for å gi næringen, lokale myndigheter og andre aktører en reell mulighet for å tilpasse seg de nye kravene.

Det er Maritimt Forums oppfatning at det også fremstår som lite heldig at noen av endringene i forslaget er satt til å tre i kraft allerede fra 1. januar 2019, all den tid dette innebærer endringer for allerede solgte og planlagte cruise.

Industrien selger ut sine planlagte reiser 18-24 måneder før reisen gjennomføres, og sett et slikt lys fremstår det som urealistisk at endringene kan hensyntas med en slik kort frist. Med henvisning til at øvrige endringer er forventet først å gi effekt mot 2025, burde det være uproblematisk for Sjøfartsdirektoratet å skyve på de nevnte endringer med ett til to år. Da sikrer man at aktørene får anledning til å omstille seg.

De foreslåtte kravene til NOx-reduksjon er det mest ambisiøse og krevende i forslaget. Maritimt Forum mener at det er utfordrende at man med dette avviker enighet oppnådd i IMO vedrørende innføringstidspunkt og takt, men forventer ingen store reaksjoner knyttet til dette, nettopp fordi forskriften er såpass avgrenset til spesifikke geografiske områder innenfor den norske kysten.

Maritimt Forum er opptatt av at forskriften legger til rette for et reelt taktskifte i internasjonal cruisenæring, men understreker at cruiseselskapene allerede er i front på implementering av ny miljøteknologi. En global næring reguleres imidlertid best når også regelverket er globalt, som følge av nasjonale staters aktive tilslutning til nevnte regelverk. Således er det viktigere for norsk maritim industri at Sjøfartsdirektoratet baserer sin tilnærming til både cruise og annen skipsfart med utgangspunkt i IMO Resolution MEPC.304(72) «Initial IMO Strategy On Reduction Of GHG Emissions From Ships», vedtatt 13. april 2018.

På denne måten vil effektene for miljøet bli størst mulig, og derav vil også det kommersielle gjennomslaget for norsk miljøteknologi ha størst mulig potensial for internasjonal spredning.

Les hele høringsbrevet her