Maritim næring: kunnskapsnavet i havøkonomien

Vi må se sysselsettingspotensialet i havøkonomien, maksimere nytten av Ocean Space Centre, legge til rette for utvikling av grønn skipsfartsteknologi og videreføre MARKOM 2020 der digitaliseringen blir et hovedfokus.

Hywind
Maritim næring er navet i havøkonomien

Dette var Maritimt Forums viktigste innspill da Langtidsplanen for forskning og utdanning (2019-2028) ble gjennomgått i Stortingets utdannings- og forskningskomité, onsdag 16. januar. I bunn ligger erkjennelsen av at den norske maritime klyngens globale lederposisjon beror på at vi ligger i front på utdanning, etterutdanning og kompetanseutvikling.

- Vi vil gi skryt til regjeringen for å løfte havet som tema i Langtidsplanen. Det vi i Maritimt Forum likevel savner er en tydeliggjøring av havets muligheter til å løse noen av vår tids største globale samfunnsutfordringer; som tilgang til mat, mineraler og bærekraftig energi, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Potensialet for nye arbeidsplasser med utgangspunktet i havet er betydelig. Langtidsplanen omtaler riktignok sysselsettingspotensialet i noe grad, men Maritimt Forum anbefaler at dette presiseres tydeligere.

Må maksimere nytten av Ocean Space Centre

I løpet av planperioden blir også Ocean Space Centre (OSC) realisert. Det blir en av landets viktigste ressurser i arbeidet om global, bærekraftig utnyttelse av havets ressurser.

- Vi mener Langtidsplanen bør presisere behovet for rask realisering av OSC, at bruken av anlegget må maksimeres gjennom satsing på fysisk infrastruktur og at den distribuerte bruken (Fjordlab) får den plassen det fortjener. Dessuten bør næringsrettede FoU-tiltak tydeliggjøres gjennom økt satsing på MAROFF, sier Engan.

Fremtiden er grønnblå

I april 2018 vedtok IMO (International Maritime Organisation) en historisk klimaavtale for skipsfarten. Utslippene av klimagasser skal halveres innen 2050, og være utslippsfri innen 2100. Dette krever en formidabel innsats, men dette innebærer også en unik mulighet for Norge, som i dag har verdens ledende miljø for utvikling av lav- og nullutslippsteknologi.

- Det er en kamp om hva som er riktig bruk av forskningsmidlene. Vi mener naturligvis at en viktig og riktig prioritering er grønn skipsfartsteknologi. Dette vil bygge videre på den norske maritime klyngens fremste fortrinn, og bidra til mer teknologiutvikling, høyere sysselsetting her hjemme og lavere utslipp globalt, sier Engan.

Økt digitalisering og automatisering

En hovedtrend som i økende grad blir gjeldende i de kommende årene for maritim næring, er økt digitalisering og automatisering. Dette vil endre tradisjonelle operasjonsmønstre, men også kompetansebehovet. Derfor er det avgjørende å tilpasse maritim utdanning i lys av fremtidens digitale hverdag. Videre må eksisterende maritime utdanninger inkludere digital kompetanse i større grad enn i dag, og næringslivet må kobles tettere på utdanningsinstitusjonene.

- MARKOM 2020-prosjektet har vært ett flaggskip i myndighetenes satsing på maritim utdanning gjennom flere år. Resultatene har vært økt samhandling og kompetanseheving blant de maritime lærestedene. Nå mener vi det er avgjørende at det videreføres en satsning på maritim utdanning etter MARKOM 2020 – hvor digitalisering og livslang læring er blant hovedfokus, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Les Maritimt Forums innspill til Langtidsplanen for forskning og utdanning (2019-2028) her: 2019 01 10 Meld St 4 2018 2019 Høringsnotat Fra Maritimt Forum

Flere nyheter