- Mer kompetanse, men mindre synergier

Omstillingene fra offshore til blant annet cruise, har ført til både en svekket og styrket maritim klynge.

Img 4792
Ola Grytten (til venstre) og Espen Barth Eide på Verftskonferansen (Foto: Vivian Jonsson)

- Omstillingene i næringen fra offshore til blant annet cruise, har ført til både en svekket og styrket maritim klynge, sa professor ved NHH Ola Grytten NHH under Verftskonferansen i Ålesund i dag.

Klyngen er styrket fordi kompetansen har økt gjennom en bredere verdikjede og flere internasjonale leverandørene.

- Men det betyr samtidig har synergiene og samspillet mellom norske aktører i klyngen har blitt betydelig svekket. Verftene går naturlig nok til leverandører i andre land når leverandørene ikke finnes i Norge, sa Grytten.

I tillegg til redusert integrasjon i den maritime klyngen, har den mistet myndighet siden flere av beslutninger tas utenfor klyngen. Dette gjelder både eksterne eiere og eksterne leverandører.

Utfordringene for den maritime klyngen etter offshorekrisen i 2014, har vært og er enorme.

- Omstillingsevnen har vært stor, fra et fallende til et stigende segment, men ikke med lønnsomhet for alle. Rederiene og de store verftene har tapt finansielle muskler. Det er kritisk nødvendig at de er i stand til å bygge opp igjen sin soliditet før neste nedtur.

- Å takle gode tider er mer krevende enn å takle dårlige tider. Det er sunnmørsk uttrykk som sier «at i oppoverbakke går vi med arbeidssko, men nedoverbakke går det med lakksko», sa Grytten.

Espen Barth Eide, stortingsrepresentant Ap, la i sitt innlegg vekt på at det ikke lengre er snakk om vekst eller vern, men begge deler.

- Klimatrusselen krever grønne løsninger som vil gi vekst i de næringene som finner bærekraftige løsninger. Dette gir vår maritime klynge store muligheter for økt verdiskaping.

- Men dette går ikke av selv. Vi trenger en aktiv næringspolitikk som belønner de som satser grønt og «straffer» de som fortsetter å forurense som før. Det samme gjelder for virkemiddelapparatet som må vri sine tilskudd i en bærekraftig retning, sa Barth Eide som la til: - Når sunnmøringene skjønner at det er penger å tjene på å redde verden, er jeg betydelig mer optimistisk på vegne av verden.

EU ser muligheten til å redusere klimatrusselen og samtidig utvikle en grønn industri. EU ser også for seg en karbonskatt ved grensen, en avgift på tidligere utslipp som kommer til Europa fra land som ikke tar klima på alvor og ikke stiller strengere hjemme. EU sier at vi skal være karbonnøytrale innen 2050. Det er alvorlig ment og de har kontroll og sanksjonsmuligheter for å kunne få dette gjennomført.

- Vi er i en utfordrende internasjonal situasjon. Globaliseringen har i flere land skapt større forskjeller og ført til en motreaksjon i form av proteksjonisme og nasjonalisme, som for eksempel i USA og Storbritannia. Det stilles spørsmål om frihandel er riktig. Får vi en ny økonomisk, gammeldags verdensorden er det ikke gunstig for Norge, sa Barth Eide.

(Skrevet av Arnfinn Ingjerd, Maritimt Forum Nordvest)