Statsbudsjettet 2020: Forventer tiltak for flere arbeidsplasser i havnæringene

Mandag 7. oktober legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2020. Maritimt Forum forventer at regjeringen følger opp sin havstrategi og sine klimamål med konkrete tiltak for flere arbeidsplasser i havnæringene.

Statsbudsjettet 2020
Statsbudsjettet for 2020 legges frem mandag 7. oktober

Innen 2030 vil regjeringen halvere utslippene fra sjøfarten. Det er målet regjeringen satt for sin handlingsplan for grønn skipsfart som ble lansert i juni. Nå knytter det seg forventninger til hvordan regjeringen følger opp handlingsplanen med konkrete tiltak og virkemidler i statsbudsjettet.

- Som et minimum må regjeringen følge opp handlingsplanen for grønn skipsfart med gode tiltak for flåtefornyelse for nærskipsfarten, og det må bli en ny incentivordning for vareeier til godsoverføring fra vei til sjø, sier Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

Godsoverføringspotensialet fra land til sjø er betydelig. Det vil gi mindre trafikk og slitasje på veiene våre, men også færre ulykker. Det er også vesentlige utslippskutt å hente ved å sende flere varer sjøveien.

- Vi håper regjeringen gir et skikkelig løft for sjøveiens konkurransekraft ved å redusere og forenkle avgifts- og gebyrregimet for nærskipsfarten. Sjøveien er ferdig saltet, brøytet og godsoverføringspotensialet må utnyttes, sier Engan.

Satsing på grønn skipsfart er smart klimapolitikk

FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt å halvere klimagassutslippene i global skipsfart innen 2050. For å nå målet må det satses på grønn maritim teknologi. En slik satsing er både er både smart klimapolitikk og god butikk. Dette bekrefter en fersk Menon-analyse som viser at maritim nærings grønne omsetning har tredoblet seg de siste fem årene.

- Den norske maritime klyngen ligger helt i front i utviklingen av de grønne løsningene som verden trenger. Nå må regjeringen vise at den viser alvor i klimapolitikken og etablere et CO2-fond for skipsfarten, etter modell fra NOx-fondet. Vi ser gjerne også at det sammen med næringen etableres en infrastruktur for bruk av hydrogen i sjøfarten, sier Engan.

Flytende havvind

Klimaendringene fordrer en storstilt satsing på fornybar kraft. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende aktør i et globalt marked for havvind.

- Det er gledelig at regjeringen via Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 mrd. kroner Hywind Tampen. Dette vil fungere som en katalysator for teknologiutvikling og etablering av et hjemmemarked for havvind. Nå må vi satse videre på havvind, og regjeringen må legge til rette for statlige støtte-, låne- og garantiordninger som prioriterer havvindprosjekter, sier Engan.

Forskning og utdanning

I august kunngjorde regjeringen at den vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av Ocean Space Centre. Dette blir et viktig steg på veien mot realisering av et verdensledende kompetansesenter for havnæringene.

- Vi må være i førersetet på kompetanse og utdanning for å hevde oss globalt. Vi tror at digitalisering, autonomi og avanserte roboter blir de største teknologiske driverne i fremtiden. Derfor er det viktig at regjeringen realiserer Ocean Space Centre så raskt som mulig, sier Engan.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 avsatte regjeringen av 15 millioner kroner til en satsing på digital kompetanse. Midlene skulle komme som en pott som utdanningsinstitusjoner kan søke fra, hvis de har et prosjekt som bidrar til å digitalisere maritim utdanning.

- Vi har spilt inn behovet for et prosjekt som tar sikte på å møte fremtidens digitale utfordringer i maritim næring. Det ble bevilget 15 mill. i revidert nasjonalbudsjett, og vi forventer at regjeringen følger opp dette i statsbudsjettet, sier Engan.

Maritimt Forum forventer også at regjeringen fortsetter arbeidet med å styrke den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken for maritim næring gjennom MAROFF-programmet. For høyere maritim utdanning er det også en stor utfordring at finansieringen over lang tid har vært for lav.

- For å ta høyde for stadig høyere krav til oppdatert teknologi vil vi oppfordre myndighetene til å løfte maritim utdanning på universitets-, høyskole- og fagskolenivå til kostnadskategori C i finansieringsmodellen, der vi finner realfag, teknologi- og fiskerifag. Dette er viktig for å opprettholde kvaliteten i den maritime utdanningen, sier Engan.

Grunnleggende maritime rammevilkår må videreføres

Blant våre viktigste handelspartnere ser vi at handelskonflikt, Brexit og vekstbrems skaper stor usikkerhet. Her hjemme råder en stemning at av Norge seiler sin egen sjø med fallende ledighet og bedre utsikter. Men så enkelt er det dessverre ikke: De krevende tidene fortsetter i den norske offshorenæringen.

- Det er helt avgjørende for maritim næring at sentrale rammevilkår forblir forutsigbare og stabile. Nettolønnsordningen og rederiskatteordningen er med på å opprettholde og videreutvikle norsk maritim kompetanse som vi trenger mer av fremover, ikke minst i fremtidens havvindssatsing, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

I helhet utgjør den maritime klyngen en av Norges aller viktigste næringer. Klyngen sysselsetter nesten 90 000 kvinner og menn, og verdiskapingen i næringen er på om lag 142 mrd. kroner årlig. Maritim næring står også for årlige eksportinntekter på 217 mrd. kroner, og er landets nest største eksportnæring.