- Vi er en havnasjon

Her kan du lese hva Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sa Haram-konferansen 12.februar 2019

Bærekraftig og lønnsom utvikling av havnæringene - hva er mulig?

Kjære alle sammen, Takk for sist! Jeg vet at jeg møtte flere av dere i fjor da jeg var her ved to anledninger. På en reise ålesundregionen og på Verfts-konferansen i Ålesund. Å være i Brattvåg for å snakke om havnæringene, er inspirerende. Bedriftene her og ellers på Sunnmøre stiller i verdensklasse innenfor en rekke områder – områder som skal sikre bærekraft og ikke minst lønnsom næringsutvikling på, i og under havet.

Du skal ikke kjøre mange mil på denne kysten – eller passere mange fjordarmer – før du kommer til en maritim metropol – eller en havklynge – eller andre håndfaste beviser for følgende sannheter: Vi er en havnasjon. Vi er en industrinasjon. Vi er en nasjon som går i front for å tilby bærekraftige løsninger.

For industrien er først og fremst en del av løsningen for å nå bærekraftsmålene, ikke bare en del av problemet. Ofte kommer kunnskapen og de bærekraftige løsningene fra våre små kystsamfunn, som her i Brattvåg.

Ferske tall fra Menon Economics viser at havnæringene – petroleum, sjømat og skipsfart – skapte verdier, arbeidsplasser og velferd for 680 milliarder kroner i 2017. En klar økning fra 2016.

For maritim næring har vinden snudd til optimisme, og færre skip ligger i opplag. Heldigvis.

Mer enn 30 prosent av verdiskapingen i norsk næringsliv skapes i havrommet.

Verden lytter til kompetansen fra Norge

Vi er et lite land, men en stormakt på havet. Når små norske kystsamfunn utvikler grønne havløsninger, da lytter verden.

I fjor vår besøkte jeg Washington DC. Foredraget mitt om norsk, maritim politikk vakte stor interesse blant politikere og stabsfolk.

Eksemplet med samarbeidet mellom Yara og Birkeland om selvkjørende elektrisk ferge vakte stor interesse i Kongressen.

Alle demokratene som var der, ble interessert fordi de så at denne teknologien kan bidra til å få ned utslippene. Mens republikanerne ble interessert fordi de så at dette bidrar til å få ned kostnadene.

Dette er bare ett eksempel på noe som er vinn-vinn for Norge og vinn-vinn for verden .

Havet – stadig høyere på agendaen internasjonalt

Havspørsmål kommer stadig høyere på agendaen internasjonalt. Hav og blå økonomi ikke bare er noe Norge sitter på seminarer – som vi selv betaler for – og diskuterer. Dette er noe som snakkes om i FN og OECD.

Både i utviklingsland og industriland så er man mer og mer opptatt av både bærekraftig forvaltning og mulighetene som ligger i havnæringene. Vi trenger handlinger som støtter FNs bærekraftsmål og tar vare på havet – som produsent av mat og medisiner og som vannvei. En slik handling er vedtaket om CO2-strategien som ble gjort i FNs Sjøfartsorganisasjon IMO i fjor. Norge ledet forhandlingene da strategien for å halvere utslippene til verdens skipsfart, ble vedtatt. Vedtaket betyr at klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart skal reduseres med minst 50 prosent innen 2050 (fra 2008-nivå).

Å bidra til å halvere klimagassutslipp er norske bedrifter godt posisjonert for. Verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett.

De er nettopp kommet til verden på små steder langs norskekysten som Tomrefjord, Omastrand og Grovfjord. I fjor besøkte jeg Maritime Partner i Ålesund. Når de nå bygger utslippsfri turistbåt til hvalsafari i nord, bidrar de til at kystreiselivet setter mindre fotavtrykk.

Vi ser samme grønne innovasjonsevne hos et firma som Vard Electro i Tennfjord. De har satt sammen en komplett batteriløsning til alle typer båter. Det betyr at det kan drives mer miljøvennlig, utslipp b lir mindre samtidig som de sikrer sysselsettinga i kommunen sin .

Muligheter i det grønne skiftet

Den som fortsatt frykter det grønne skiftet bør innse hvilke muligheter det gir et høykompetent og havkompetent industriland som Norge.

I 2017 kom to viktige dokumenter som definerer mange av tiltakene i regjeringens havsatsing: Havstrategien og Stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken ble lagt frem.

Status viser at oppfølgingen er i rute, og at mange konkrete tiltak på havområdet er gjennomført.

Utviklingen pågår for fullt

Raskere digitalisering, automatisering og globalisering er viktige faktorer som påvirker arbeidshverdagen og kompetansebehovet.

Men grunnlaget er ikke i endring: Videre vekst i norsk næringsliv vil fortsatt i stor grad basere seg på at vi høster fra havet og havet som transportvei.

Derfor er det regjeringa sin ambisjon å løfte havsatsingen enda et hakk i samarbeid med næringslivet.

Vi satser derfor videre på å utvikle havstrategien. Våren 2019 vil regjeringen bruke på å gjennomgå og tilpasse sin havstrategi. Havstrategien er spesiell fordi den både har et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv.

Det første poenget med havstrategien er å koordinere det de forskjellige departementene gjør. Da kan vi satse systematisk på havnæringene gjennom budsjetter og politikk over flere år.

Det handler om hvordan få flere norske arbeidsplasser samtidig som vi skal ta vare på miljøet. Nettopp gjennom å ta i bruk ny klima- og havteknologi.

Alle tiltak i havstrategien er ikke like målrettet for alle. Her er det et helt spenn av tiltak. For eksempel har vi gitt norske verft lettere tilgang på kredittgarantier, fordi vi vet at det er viktig. Men en ting er felles for hele næringen: satsing på forskning, innovasjon og kompetanse.

Forskning er hemmeligheten bak å beholde høy verdiskaping i et høykostland som Norge. Fordi vi har høy innovasjonstakt.

Norge bruker snart dobbelt så mye på næringsrettet forskning og innovasjon som vi gjorde i 2013. Vi har økt midlene til havforskning med 75 prosent. Nylig ble det delt ut 600 millioner til innovasjon gjennom Forskningsrådet. Målet er forskningsprosjekter som skal gi høy verdiskaping både for bedriftene som deltar og for samfunnet.

Mange av forsknings- og utviklingsmidlene går til de store klyngene på Vestlandet. I Møre og Romsdal fikk blant andre GC Rieber Oils midler fra Forskningsrådet. De produserer marine omega-3 konsentrater. Utviklet fra marint restråstoff. Et godt eksempel på at vi kan utnytte råstoffet optimalt ved hjelp av høyteknologisk kompetanse.

I statsbudsjettet for 2019 forsterker vi satsingen på havteknologi, maritim innovasjon, miljøvennlig teknologi innen olje og gass, geologisk kartlegging og havets helse. Vi skal styrke Grønt Kystfartsprogram og utvikle grønne løsninger for flere fartøyskategorier. TER Da må reduksjon av klimautslipp og grønn næringsutvikling gå hånd i hånd, også i skipsfarten.Vi skal ta internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser. Og når statsministeren har fått med seg tolv av verdens ledere i et havpanel, er ikke det bare et internasjonalt spørsmål. Hvis plast eller annet søppel skulle svekke det marine livet ved kysten vår, hjelper det ikke norske arbeidsplasser at det kommer fra de store vannveiene i Asia eller Afrika.

I 2018 opprettet regjeringen et bistandsprogram for å bistå utviklingsland til å bekjempe marin forsøpling. I 2019 øker vi innsatsen (til 400 millioner kroner.)Omstillingen til et grønnere Norge – og en grønnere verden – er i ferd med å ta fart.

Digital maritim stormakt

I tillegg til å satse på forskning, er en målrettet og sammenhengende satsing på utdanning avgjørendeNår man ser på norske skip og norske sjøfolk, så kommer digitalisering til å være utrolig viktig.

Hvis vi skal fortsette å være en av verdens store maritime nasjoner, må vi også være en digital maritim stormakt. Det er åpenbart at også på dette området skaper vi ikke store inntekter fordi vi er billigst.

Vi gjør det fordi vi er høyteknologiske, digitale, leverer på tid og kan levere skreddersøm. Regjeringen vil følge utviklingen nøye fremover. For å sikre en felles situasjonsforståelse og en bred forankring for den maritime politikken, vil vi ha en tett dialog med næringen. Sammen vil vi arbeide for å sikre norsk maritim kompetanse for fremtiden.

Hvordan kan vi sørge for at havområdene blir brukt bærekraftig?

Internasjonalt er det viktigste for oss at i Norge mener vi, at vi ivaretar miljøhensyn best gjennom bærekraftig bruk. Veldig mange andre når de tenker miljø, setter likhetstegn med vern. Vår nøkkel ligger i å høste av livet i havet – på en bærekraftig måte. Ikke at vi skal legge ned all kommersiell virksomhet. Snarere tvert imot. Akkurat denne holdningen er faktisk en viktig del av norsk utviklingspolitikk. Vi hjelper andre land med å sette opp bærekraftige forvaltningssystemer for ressursutnyttelse. Sånn at de kan leve av havet også i fremtiden. Listen over kravene som stilles i den grønne globale omstillingen er som å lese cv'en til norsk industri.

Norske ingeniører og industriarbeidere har store kunnskaper, men de må lære mer. Industrien er god på digitalisering og automatisering, men den har ikke annet valg enn å bli enda flinkere. Blant annet er simulatormiljøet i Ålesund med på å gjøre digitalisering mulig for flere.Nordmenn behersker havet, men nå skal vi bli enda bedre.

Det er mange dyktige gründere i Norge, men vi trenger enda flere. Vi trenger flere hav-gründere.

Da skal jeg runde av med å si at å leve av sjøen og havet ligger i DNA-et til veldig mange nordmenn. Hvis vi gjør ting riktig, så kan det bety at vi kan få en enda større eksportnæring av grønne løsninger enn det vi har i dag. Næringslivet er i førersetet i det grønne skiftet. Regjeringens jobb er å legge til rette med treffsikker og fremtidsrettet politikk.