- Behov for en kraftigere grønn maritim krisepakke

- Vi må sikre maritim næring igjennom krisen for i framtiden å kunne skape nye arbeidsplasser i havnæringene.

Untitled Project 4
Fra nettmøte med SV (fra øverst til venstre) Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Vegar Johansen, Rolf Fiskerstrand, Gunnar Amland, Erik Dyrkoren, Harald Fotland og Tom Fidjeland.

Det sa Audun Lysbakken, partileder i SV under nettmøte i regi av Maritimt Forum fredag 11.desember. Han deltok sammen med SV-nestleder og næringspolitisk talsperson Torgeir Knag Fylkesnes og over 40 representanter fra maritim næring.

SV vil gå mye lengre enn regjeringen i tiltak for den maritime næringen. I sitt alternative budsjett for 2021 vil SV bruke 1,4 milliarder kroner mer i en krisepakke til maritim sektor på følgende tiltak: grønn ombygging av skip (200 millioner kroner), vrakpantordninger (130), støtte ved kjøp av el-sjark (100), økt satsing på flytende havvind (500), reversere kutt i nettolønnsordningen (190), økt tilskudd til godsfrakt på sjø (80) og økt tilskudd til effektive og miljøvennlige havner (180)

- Vi står foran et skifte i økonomien. Fossil produksjon går mot slutten og da må vi utvikle ny aktivitet og nye arbeidsplasser. I havnæringene har vi de beste forutsetningene for å lykkes, men da trenger vi en plan for et helhetlig grønt skifte, også i maritim sektor, sa Lysbakken. Vi ser en parallell til det Norge gjorde for å legge grunnlaget for det norske oljeeventyret. Norge kan ta en ledende rolle innen havnæringene, men da trenger vi både en politisk strategi og bruke staten sine muskler. Staten må ta noen valg for å bygge en langsiktig lønnsom industri; tilskudd, krav og regulering i nye næringer og avgifter på gamle løsninger.

Hans nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sa mye av det samme: - Maritim næring spiller en nøkkelrolle i å skape nye arbeidsplasser som vil forsvinne fra olje-gass, som karbonfangst, hydrogen, havvind. Maritim er ryggraden. Norge er en havnasjon og framtiden ligger i havet.

Styreleder i Maritimt Forum Even Aas tok tak i de områdene som Maritimt Forum nå prioriterer for å sikre næringen igjennom bølgedalen; statlige fartøy, ekspertgruppe for offentlige innkjøp, styrking av finansiering gjennom GIEK og ombygging til hybridiserte fartøy.

Vegar Johansen, CEO, i Sintef Ocean er en av mange som forsker på å finne løsninger for ny, bærekraftig vekst i havnæringene. – Mulighetene er enorme, vi må ta tak, innovere mer og realisere dem. Ocean Space Laboratories er et godt eksempel på dette.

Rolf Fiskerstrand, konsernsjef i Fiskerstrand Holding la i sitt innlegg vekt på at Norge må eksportere produkter og ikke eksportere kompetanse slik vi har en lei tendens til - som for eksempel for bygging av ferger i Tyrkia. I tillegg framsnakket han mulighetene som ligger i mer bruk av hydrogen i skipsfarten.

- Hydrogen vil passe for grønn framdrift i ferger, havbruk og nærskipsfart. Vi må få på plass en plan for produksjon, distribusjon, lagring og levering. Og ikke minst ordninger tilsvarende det som vi har for El-bilen, sa Fiskerstrand og viste til Australia sin strategi for hydrogen.

Både Gunnar Amland, inspektør i Norsk Sjømannsforbund og Harald Fotland, COO i Odfjell understreket begge viktigheten av refusjonsordningen for hele den maritime næringen.

Erik Dyrkoren, CEO i Zeabuz, vil gjøre som vikingene og bruke vannveiene mer som transportåre. - Vi er langt framme på autonom mobilitet. Seabuz vil at tar i bruk og revitalisere vannveiene i de store byene globalt. Et enklt supplement til broer vil føre til at folk går og sykler mer i de store byene. Dette er en ny norsk eksport mulighet.

Tom Fidjeland, CEO i GCE NODE framsnakket havvind: - Vi har store muligheter for å skape et industrieventyr innen havvind. Vi har kompetansen og mye av teknologi grunnlaget. Programmet «Grønn plattform» er bra for forskningsmiljøene, men det må komme en revisjon som treffer bedriftene bedre.

(skrevet av ai)