Forsterker krisen i maritim næring

En samlet maritim næring er svært skuffet over forslag til Statsbudsjett for 2021.

Regjeringen

En samlet maritim næring er svært skuffet over forslag til Statsbudsjett for 2021. Regjeringens svar til en næring i krise er å forsterke utfordringene. Refusjonsordningen for norske sjøfolk svekkes, og det er ingen tiltak for å hjelpe en næring som er hardt rammet av koronakrisen. Forslaget til Statsbudsjett er ikke i samsvar med regjeringens egen maritime strategi, Havstrategi eller Granavold­­-erklæringen.

- Maritimt Forum vil arbeide for at Stortinget gjøre flere endringer i forslaget. Det viktigste blir å få på plass aktivitetsfremmende tiltak samt å reversere kuttene i refusjonsordningen for norske sjøfolk (nettolønn), sier daglig leder Ivar Engan.

Ingen tiltak for økt aktivitet

Den norske maritime næringen står ovenfor svært utfordrende tider, nesten uavhengig av den videre koronautviklingen. I et sannsynlig scenario med gjentatte smittebølger globalt og nasjonalt, viser prognoser utarbeidet av Menon Economics at det kan bli nesten 20 000 færre arbeidsplasser i næringen ved utgangen av 2022 enn ved inngangen til 2020.

Til tross for dette, kommer ikke regjeringen i forslaget til Statsbudsjett med tiltak for økt aktivitet av betydning. Maritimt Forum har spilt inn en rekke forslag til tiltak som myndighetene kan iverksette for å kunne bidra til å holde næringen flytende igjennom krisen, som forsering av ombygging til grønne skip, resirkulering av eldre fartøy, forsering av bygging av nye fartøy til staten, kompensasjonsordning tilpasset maritim næring og bedre finansieringsordninger (senke kravet om egenkapital).

Refusjonsordningen for norske sjøfolk

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2021 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 200 000 kroner per sysselsatt i seks tilskuddsmodeller. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Koronakrisen har forsterket offshorekrisen, og flere skip har gått i opplag det siste halvåret i tillegg til de som har ligget i opplag i lengre tid. Sjøfolk er blitt permittert. Hele den maritime klyngen er avhengig av at vi videreutvikler den sjøbaserte, maritime kompetansen vår. Maritimt Forum håper innstendig at Stortinget vil reversere regjeringens forslag. Regjeringens forslag svekker konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Forslaget fremmes i en situasjon hvor næringen allerede er hardt og direkte rammet av koronakrisen. Vi forventer rekord i antall skip i opplag ved utgangen av 2020. Norske Stortingets finanskomité Stortinget 0026 OSLO Dato: 12.10.2020 Sted: Oslo 2 sjøfolks kompetanse er en drivende kraft inn i innovasjonen og nyskapingen som kjennetegner den norske klyngen. Maritim næring har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at regjeringen nå foreslår en politikk som svekker den norske maritime klyngen, midt i en alvorlig krise.

Kondemneringsordningen for lasteskip avvikles i 2021

I forslag til statsbudsjett er det ikke satt av penger til å videreføre kondemneringsordningen, som skulle bidra til en flåtefornyelse.

Ordningen ble lansert så sent som i september 2020, men blir ikke videreført i 2021. Ordningen avvikles fordi den er lite brukt. Maritimt Forum mener at behovet stort, men at innretningen på ordningen ikke er god nok. Mange rederier innen nærskipsfart ønsker å investere i mer miljøvennlig skip og var positive til at de var satt av midler i revidert statsbudsjett i 2020.

Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø reduseres

Incentivordningen for godsoverføring fra vei til sjø bevilges 31,6 millioner kroner. I 2020 var bevilgningen på 50 millioner kroner. Formålet med ordningen er å overføre gods fra vei til sjø, som igjen vil kunne gi positive effekter på miljø, klima, trafikksikkerhet og fremkommelighet.

Sjøtransporten står for 46,5 5 av godstransporten i Norge mens bevilgningene til sjøtransport er kun 1,9 % i forslaget. 90 % går til vei og bane.

Ingen satsing på Havvind

Regjeringen tar i forslaget til Statsbudsjett 2021 ikke stilling til konkrete virkemidler for å realisere utbygginger av flytende i Norge. Regjeringen peker på eksisterende virkemidler gjennom Enova og Klima- og energifondet som hovedvirkemidler for å realisere prosjekter. Maritimt Forum har etterlyst en nasjonal strategi for havvind og at det legges til rette for en utvikling av et ledende hjemmemarked.

Også noe positivt

Det er ikke bare negativt som kommer i forslaget til Statsbudsjett 2021. Norges fantastisk virkemiddelapparat videreutvikles. Det skal investeres tungt i karbonfangst og -lagring (CCS). Arbeidet med kartlegging av havbunnsmineraler er tilgodesett med 30 millioner.

100 millioner går til ny hydrogensatsing. Satsing på maritim utdanning igjennom MARKOM2020 fortsetter. I tillegg ligger det inne en pott på 200 millioner til statlige skip. Som vedtatt i RNB, blir det satt av 180 millioner kroner til lav- og nullutslippsferjer og -hurtigbåter. Regjeringen vil videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt også i 2021. Låneordninga for grønn flåtefornying av skip i nærskipsfart videreføres med 600 millioner kroner. Regjeringen vil bevilge 40 millioner kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories og det er ingen endringer i rederiskatteordningen i statsbudsjettet for 2021.

Regjeringens maritime politikk skal - sitat fra Statsbudsjettet - «legge til rette for en konkurransekraftig næring i Norge.» og regjeringen har mål om «at norske maritime bedrifter har gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet.»

Slik vi leser budsjettet er det ikke samsvar mellom ambisjonene og den faktiske politikk som regjeringen foreslår. Det er ingen nye tiltak for å fremme aktivitet i en næring som er på vei inn i en krise. Regjeringen kommer med mange fine ord, men ikke med tilsvarende gode tiltak.

Koronakrisen vil ikke være over på lenge. Deler av næringslivet går bedre enn ventet, men dette gjelder ikke ordrebaserte næringer som den maritime. De ordrebaserte næringene har de det verste foran seg.

Norsk eksport har stått på stedet hvil i nesten 20 år, mens verdenshandelen har doblet seg. Norge har dårligst utvikling av alle OECD-land og det er nødvendig å øke eksportandelen. Norsk maritim næring er – sammen med sjømat - Norges nest største bidragsyter til eksportinntekter, etter olje og gass.

Eksportens andel av omsetningen har ligget stabilt rundt 50 prosent. Derfor oppleves det som et paradoks at regjeringen ikke vil bidra mer til å ta en viktig eksportnæring igjennom krisen.

Daværende næringsminister Monica Mæland sa ved lansering av regjeringens maritime strategi i 2015 følgende: «Den maritime næringen er i dag blant Norges mest globale, innovative og fremtidsrettede næringer (…..). For at næringens verdiskapingspotensial skal videreutvikles, må den gis den politiske oppmerksomhet som kreves for å fortsette den positive utviklingen

Forslaget til Statsbudsjett 2021 er ikke i samsvar med dette utsagnet.

Maritimt Forum ber Stortinget om å prioritere følgende endringer i forslag til statsbudsjettet for 2021:

1. Grønn omstilling i skipsfarten

En grønn maritim omstilling vil gi en betydelig sysselsettingseffekt og muligheter for økt eksport i et voksende marked. Om tiltakene iverksettes i 2020 eller første halvdel av 2021, vil de kunne ha stor betydning for å skape ny aktivitet i næringen etter korona.

En vrakpantordning for eldre norske skip vil gi store miljøgevinster, det vil bygge opp kompetanse og skape et nytt marked og nye arbeidsplasser. Dessuten vil det gi incentiver til en fornyelse til moderne klimavennlige fartøy offshore og i nærskipsfarten.

Tiltak:

Maritimt Forum ber Stortinget om å innføre en kondemneringsordning for offshorefartøy i Norge.

For å nå de nasjonale og internasjonale klimamålsettingene for skipsfarten, må det både bygges nye fartøy samtidig som flere fartøy får lav- og nullutslippsteknologi som for eksempel hydrogen, ammoniakk, elektrifisering eller hybridløsninger. Derfor må det etableres incentivordninger og tilskuddsordninger for utbedring, ombygginger og tilpasning i den eksisterende flåten.

Tiltak:

Maritimt Forum ber Stortinget om å innføre en ordning som kan forsere ombyggingen av offshorefartøy til hybrid fremtid.

2. Refusjonsordningen for norske sjøfolk

Ordningen trygger norsk maritim kompetanse, og bidrar til å bevare innovasjonskraften i klyngen.

Tiltak:

Maritimt Forum ber Stortinget om å reversere regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordning for sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi komiteen om at makstaket i tilskuddsordningen fjernes midlertidig for offshoreskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS. Ordningen må gjeninnføres for Lasteskip i utenriksfart under NIS-flagg.

3. Forsering av statlige skip

Forsere bygging av nye statlige skip, som staten allerede har planer om å bygge, vil gi økt aktivitet i hele klynge.

Tiltak:

Maritimt Forum ber Stortinget om å avsette 500 mill. kroner til videre utredning av minerydderkonseptet «Vanguard» til Sjøforsvaret.

4. Kapitaltilgang

Maritim industri er en kapitalintensiv næring. Etter hvert som koronakrisen utvikler seg, vil store deler av næringen få et betydelig finansieringsproblem.

Tiltak:

Maritimt Forum ber Stortinget om å

- Etablere en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK der staten stiller garantier for norske selskaper, slik at forfall kan utsettes i 12-24 måneder på lån fra norske og utenlandske långivere

- Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen ved at GIEK øker sine prosentvise engasjementer på de garantiordningene som er mest relevante for maritim industri.

- Gjeninnføre og endre kompensasjonsordningen, slik at tilskuddet ikke reduseres som følge av et regnskapsmessig underskudd i selskapet.

- Etablerer ekspertenhet med høy kompetanse på offentlige anbud.

- Bidrag til å dekke ekstraordinære utgifter til smittevern, testing og karantene.