Maritimt Forums arbeid i pandemiåret 2020

2020 ble et særdeles krevende år for den norske maritime klyngen. Maritimt Forum har bidratt til bedre rammevilkår og krisetiltak.

Ivar Engan
Daglig leder Ivar Engan i Maritimt Forum

2020 ble et særdeles krevende år for den norske maritime klyngen. Spesielt de store verftene og offshoresegmentet, som også har vært gjennom en krevende omstilling etter oljekrisen i 2014, ble hard rammet av pandemiutbruddet. Prognosene viste i april at klyngen kunne miste over 20 000 arbeidsplasser frem mot utgangen av 2022, og nye prognoser fra august bekreftet de dystre utsiktene.

Med dette alvorlige bakteppet har Maritimt Forum fortløpende avlevert innspill til regjeringen om det presserende behovet for omfattende og aktivitetsskapende krisetiltak, for å avhjelpe de mest kriseutsatte segmentene i den norske maritime klyngen. Maritimt Forums regioner har hatt høyt påtrykk både mot media og politikere lokalt, for å understøtte innsatsen sentralt. Samarbeidet med medlemmene våre, både bedrifter og organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, har vært tett og godt.

Styret i Maritimt Forum har hatt jevnlige styremøter gjennom kriseåret, samlet seg rundt behovet for og utformingen av tiltak, og fortløpende gitt instrukser til administrasjonens arbeid. Maritimt Forum har gjennomført et stort antall politiske møter, både med partigruppene på Stortinget, med regjeringen, departementene og med virkemiddelapparatet for å bygge opp forståelse for krisen, og for å få gjennomslag for behovet for myndighetstiltak.

Innsatsen på forsommeren

Da Norge og verden gikk i lockdown i mars, avtegnet det seg raskt et dystert bilde av utsiktene på kort og mellomlang sikt for verdiskapingen og sysselsettingen i klyngen. Maritimt Forum samlet raskt innspill fra hele kysten, samt fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og utformet et omfattende tiltaksnotat som ble avlevert myndighetene i begynnelsen av april. Dette notatet var vårt innspill til de varslede, mer langsiktige myndighetstiltakene (fase 3-proposisjonen).

De 40 tiltakene som ble fremmet bygde alle på følgende fire prinsipper, at tiltakene måtte:

  • ha størst mulig effekt innen kort tid, da helst innen 2021;
  • bidra til å bygge bro til fremtiden, og understøtte det grønne skiftet;
  • innenfor rammene utformes til å ha størst mulig norsk innhold; og
  • utformes slik at de styrket opp under et langsiktig eksportpotensial.

Parallelt med dette arbeidet engasjerte vi Menon Economics til å utforme en kriserapport, som ble levert i slutten av april og som viste at pandemien i verste fall ville føre til en halvering av antall maritimt ansatte mellom 2014 og utgangen av 2022. Kriserapportens budskap fikk god omtale, både i riksmedia og lokalt langs kysten.

Med kriserapporten og med innspillnotatet ble det gjennomført møter med samtlige partigrupper på Stortinget, og vi bygget opp god kriseforståelse og behovet for tiltak til en av landets viktigste næringer.

Maritimt Forum inviterte også flere ledende politikere til åpne nettmøter for våre medlemmer. Det ble i løpet av våren og forsommeren gjennomført slike møter med næringsminister Nybø, samt stortingsrepresentantene Listhaug (FrP) og Gahr Støre (Ap).

Sammen med NHO, Fellesforbundet og LO tok Maritimt Forum initiativ til et kystopprop om behovet for strakstiltak, gjennom kronikker i landets ledende regionaviser og med opptredener på TV. Maritimt Forums regioner spilte en særdeles viktig rolle i dette arbeidet, og bidrog også til å understøtte arbeidet sentralt med å gjennomføre benkemøter med riks- og lokalpolitikere. På forsommeren ble det også brukt ressurser på å engasjere den bredere lag av befolkningen gjennom sosiale mediekanaler med våre politiske budskap.

Budsjettenigheten, juni 2020

Regjeringens krisepakke ble gjennom budsjettenigheten med Fremskrittspartiet medio juni forsterket på mange vesentlige punkter. Blant annet kom vedtak om:

  • Bygging av ett nytt forskningsfartøy
  • Låneordning for grønn flåtefornyelse og til forskning på grønn skipsfart
  • Forsterkning av ENOVA og Innovasjon Norge, bl.a. gjennom en kondemneringsordning for lasteskip
  • Midlertidig fjerning av taket i refusjonsordningen for sjøfolk på offshoreskip i 4. termin.
  • Utredning av midlertidig garantiordning gjennom GIEK

Gjennom revidert nasjonalbudsjett og «fase tre»-proposisjonen (krisepakken) ble det avsatt til sammen 684 mill. kroner for perioden 2020-2024. Gjennom behandlingen i Stortinget ble det også vedtatt en omfattende oljeskattepakke, som hadde som delmål å bidra til økt maritim aktivitet. Det ble også kommunisert fra regjeringen at man ville komme tilbake til behovet for ev. flere tiltak i fm. statsbudsjettet for 2021.

Samlet sett var ikke budsjettenigheten i juni tilstrekkelig for å lette på den alvorlige situasjonen for maritim industri. For Maritimt Forum var det viktig å få frem at en tiltakende pessimisme og sviktende etterspørsel i globale verdikjeder øker presset på landets nest største eksportnæring, og at det var behov for omfattende og aktivitetsskapende tiltak. Særlig viktig, mente vi, var å:

  • forsere bygging av statlige skip,
  • få på plass en offensiv vrakpantordning for utrangerte offshorefartøy,
  • en tilpasset kompensasjonsordning,
  • kortsiktige likviditetsfremmende
  • at permitteringslengden burde utvides til 52 uker
  • samt at ekstraordinære utgifter til smittevern og karantene måtte dekkes.

Disse punktene ble dog behørig omtalt i Finanskomiteens innstilling, der flere av opposisjonspartiene tok til orde for sterkere tiltak i tråd med Maritimt Forums anbefalinger. Maritimt Forum ble flere ganger nevnt i merknadene, og spesielt behovet for en vrakpantordning og forsering av byggingen av nye mineryddere fikk – med støtte fra nesten samtlige opposisjonspartier – «flertall» på Stortinget.

Innsatsen på ettersommeren

På ettersommeren offentliggjorde Maritimt Forum sin andre kriserapport, utarbeidet av Menon Economics, som forsterket krisebudskapet. Også denne rapporten fikk god medieomtale, og ble brukt av partigruppene på Stortinget i omtalen av behovet for maritime tiltak. Innsatsen fra Maritimt Forum ble innrettet mot statsbudsjettet, da i håp om at regjeringen ville foreslå flere aktivitetsskapende krisetiltak.

Vi hadde lenge håp om at regjeringen også vil komme med en ny krisepakke, og da spesielt myntet mot verftene. Både Statsministeren og Finansministeren hadde på forsommeren antydet at dette kunne skje. Permitteringsordningen ble utvidet i september, som i seg selv var et viktig tiltak, men det kom ingen flere krisepakker denne høsten.

Statsbudsjettet for 2021

Regjeringens forslag til budsjett ble likeledes en stor skuffelse, da den ble fremlagt primo oktober. Foruten ingen konkrete aktivitetsskapende tiltak for 2021 ble det foreslått betydelige kutt og innskrenkninger i nettolønnsordningen. De fleste vurderte kuttforslaget som et forhandlingsutspill til de ventede forhandlingene med FrP, men det bidrog også til å skape stor og svært uheldig usikkerhet i den største krisen for maritim næring i moderne tid.

Maritimt Forum mobiliserte for å reversere kuttforslaget, og for å få gjennomslag for nye krisetiltak. Det ble gjennomført flere møter med partiene på Stortinget, og vi gjorde kjent våre standpunkt gjennom artikler og kronikker i media langs kysten. På ny la vi ut kampanjevideoer på sosiale medier, og engasjerte ledende politikere i å uttale seg om behovet for en styrket nettolønnsordning. Bl.a. oppfordret vi Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til å reise til Nordvest for å gjøre et mediefremstøt om nettolønn og behovet for nye statlige skip. Jonas Gahr Støre besøkte også klyngen på Nordvestlandet, og hadde lignende budskap. Sylvi Listhaug (FrP) deltok på Maritimt Forums styremøte i oktober, og uttrykte sin støtte for våre viktigste punkter. Maritimt Forums regioner bidrog på en eksemplarisk måte i å understøtte våre punkter inn mot budsjettforhandlingene mellom regjeringen og FrP.

Budsjettavtalen ble kjent primo desember, og FrP fikk gjennomslag for flere maritime tiltak: Det viktigste var at forslaget om kutt i nettolønn ikke bare ble reversert, men også forsterket med 300 mill. kroner; ordningen for kondemnering av skip i nærskipsfarten ble utvidet til å omfatte offshoreskip; samt at vi også fikk en utvidelse av byggelånsordningen i GIEK. Vi gav honnør til FrP for viktige gjennomslag for den norske maritime klyngen. Det var en kjensgjerning at det var lite i budsjettforliket som kom de store nybyggingsverftene til gode. Likevel; budsjettforliket ble godt mottatt i de fleste rekker, og ble jevnt over vurdert som et godt budsjett for maritim næring.

Det var også andre sentrale myndighetsprosesser som var viktige for oss denne høsten: I Langtidsplanen for forsvaret (LTP) ble det vedtatt å starte planleggingen av en ny fartøystruktur i Sjøforsvaret. Dette var viktig for å styrke mulighetene for å forsere byggingen av nye mineryddere til Sjøforsvaret.

På tampen av året kom regjeringens stortingsmelding om maritim politikk, «Grønnere og smartere - Morgendagens maritime næring». Meldingen peker ut langsiktig kurs for den maritime politikken i lys av raskt endrede markeder, strengere utslippskrav, økt digitalisering og høyere kompetansekrav. Det var 16 år siden sist det kom en maritim stortingsmelding. Meldingen har høye og gode ambisjoner for fremtidens norske maritime klynge, og regjeringen sier at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon. Derfor er dette en viktig melding.

Hva har Maritimt Forum oppnådd i 2020?

Koronapandemien har vært svært krevende for den norske maritime klyngen, og for mange av våre medlemmer. Men krisen har samtidig bidratt til å styrke Maritimt Forum som organisasjon. Vi har fått stort gjennomslag for vår politikk. De maritime rammevilkårene har blitt bedret og krisetiltakene styrket, som direkte følge av innsatsen til alle av Maritimt Forums regioner og samarbeidspartnere.

Men vi har også styrket samholdet og samarbeidet internt i klyngen. Det maritime Norge er til dels fragmentert, der ulike interesseorganisasjoner har sine kjerneområder de kjemper for. Maritim Forum har bidratt til å redusere denne fragmenteringen noe, og vi har lagt grunnen for mer koordinering og samling i fremtiden. Det at Maritimt Forum får mer gjennomslag er i seg selv et bevis på dette; vi er en allianseorganisasjon som samler alle aktørene bak samme fane.

Maritimt Forum har bidratt til å bygge større forståelse for, og spre kunnskap om, den norske maritime klyngen blant de folkevalgte på Stortinget. Vi tør påstå følgende: At det er få eller ingen stortingspolitikere nå som ikke har fått med seg at vi har en verdensledende maritim klynge i dette landet.

Vi har også gjennom artikler, kronikker, leserinnlegg og TV-opptredener bidratt til å bygge mer forståelse for sterke maritime rammevilkår i det brede lag av befolkningen – dog kanskje aller mest langs kysten. Men ikke på mange år har Maritimt Forum vært mer på trykk i landets ledende regionaviser enn under denne krisen. Vi har sterke talspersoner for klyngen i Maritimt Forums regionledere, og vi har nådd ut på en god måte.

I tillegg til innsatsen for å få på plass krisetiltak har Maritimt Forum hatt høyt trykk i arbeidet for å legge grunnen for fremtidig rekruttering av kloke hoder og dyktige hender. Sammen med Norges Rederiforbund har Maritimt Forum ansvar for rekrutteringsprosjektet Maritim Karriere, som for 2020 hadde et betydelige budsjett. Vi har i 2020 bl.a. opprettet et eget ambassadørprogram som består av unge kvinner og menn i næringen vår, og som vi bruker til å nå ut til de unge som vi ønsker skal søke seg til en maritim karriere. Den nasjonale kadettordningen har hatt høy trykk i arbeidet i 2020, og bidratt til å skaffe praksisplass for unge kadetter og lærlinger.

Hva har vi lært av pandemiåret 2020?

Vi har lært at vi har en viktig rolle å spille, på vegne av våre medlemmer, spesielt i krisetider. Det er i krisetider vi har vår viktigste funksjon, og det er da vi må levere, på vegne av våre medlemmer. Vi har også lært at vi kan oppnå mye med få ressurser, så lenge vil jobber smart. Vi har likevel, gjennom samarbeidet mellom regionene, oppnådd mye med lite, og samtidig evnet å trekke på ressursene til flere av våre viktigste samarbeidspartnere, som f.eks. Rederiforbundet, Norsk Industri og Fellesforbundet.

Hva blir utfordringene videre?

Vi har fått mye bra til i 2020, men det nye året byr på nye utfordringer, bl.a.:

  • 2021 er et valgår, og vi vil rette innsatsen inn mot partienes landsmøter fra april, revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai og statsbudsjettet til høsten. Valgvinnerne av stortingsvalget i september vil utforme sin regjeringsplattform, da vil Maritimt Forum bidra med sine innspill.
  • Krisen er ikke over for næringen vår, men vi vil i budskapsplattformen legge mer vekt på fremtidige muligheter, da spesielt knyttet til havvind, grønn skipsfart og digitalisering av næringen.
  • Vi vil ha en betydelig innsats for å styrke opp om ambisjonene og målsettingene i den maritime stortingsmeldingen som ble lansert i desember, og jobbe med partiene på Stortinget frem mot stortingsbehandlingen av denne til våren.
  • Av viktige arrangementer i 2021, vil vi, dersom pandemisituasjonen tillater det, gjennomføre arrangementer i fm. Nor-Shipping 2021 og Arendalsuka 2021.
  • Vi vil også jobbe for å styrke Maritimt Forum som en samlende stemme for næringen vår, og sørge for å redusere fragmentering.
  • Vi vil jobbe for økt synlighet for maritime rammevilkår, som f.eks. tilskuddsordningen, og gjennom rapporter og andre verktøy sørge for at betydningen av klyngen blir godt kjent blant myndigheter, men også det brede laget av befolkningen.