Mener at næringsministeren sitter stille i båten

Er det akseptabelt å sitte stille i båten som en passiv tilskuer og se på at man tapper kysten, verftene og den maritime industrien for kanskje 20 000 arbeidsplasser allerede i løpet i 2022? Spørsmålet ble stilt av Terje Aasland (A) til næringsministeren.

Aasland Og Nybø

- Utfordringen er selvfølgelig økonomisk bærekraft og trygge framtidsrettede arbeidsplasser. I lys av manglende satsing på eksportfremme er det manglende tiltak på viktige framtidsnæringer her hjemme. Et godt eksempel er regjeringens manglende innsats overfor den maritime klyngen, en klynge som vil være et viktig fundament for vår framtid når det gjelder arbeidsplasser, verdiskaping og ikke minst framtidige eksportinntekter, sa Aasland i debatten.

- Vi er svært fornøyde med at forholdene for den maritime verdikjeden blir satt på dagsorden og Aasland stiller et betimelig spørsmål om regjeringens manglende satsing på aktivitetsfremmede tiltak for maritim næring, sier Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

- Koronakrisen er det største krisen denne næringen har sett i moderne tid. Regjeringen har lansert flere strategier (havstrategi, maritim strategi og en bebudet stortingsmelding om maritim politikk). Vi savner konkret handling bak de fine ordene. Vi må få på plass aktivitetsskapende statlige tiltak som bidrar til å opprettholde sysselsettingen, og som sørger for at vi kan bygge videre på den grønne teknologiutviklingen til havs. Regjeringen har dessverre gitt oss, og opposisjonen, en vanskeligere oppgave enn det vi kunne forutse, avslutter Engan.

Her kan dere lese hele replikkutvekslingen mellom Aasland og Nybø:

Terje Aasland (A) [11:03:21]: Norge ligger på bunnen blant OECD-landene når det gjelder eksportfremme. Vi taper markedsandeler hver eneste dag, det gjøres lite for å fremme bedriftenes muligheter for eksport, vi taper i konkurransen mot våre naboland, og vi vinner ikke nye andeler i framvoksende økonomier som Asia og Afrika. Dette er tapte muligheter.

Spørsmålet går til næringsministeren.
Utfordringen er selvfølgelig økonomisk bærekraft og trygge framtidsrettede arbeidsplasser. I lys av manglende satsing på eksportfremme er det manglende tiltak på viktige framtidsnæringer her hjemme. Et godt eksempel er regjeringens manglende innsats overfor den maritime klyngen, en klynge som vil være et viktig fundament for vår framtid når det gjelder arbeidsplasser, verdiskaping og ikke minst framtidige eksportinntekter.

Menons prognoser for den maritime næringen fra august 2020 er skremmende lesning. Hovedscenarioet er tap av 100 mrd. kr i omsetning i løpet av 2022, 15 000 årsverk kan bli borte. Hvis vi får nye smittebølger, kan omsetningsfallet være 130 mrd. kr, 20 000 årsverk kan bli borte. At folk langs kysten nå er redde for arbeidsplassene sine, har jeg stor forståelse for. 60 pst. av arbeidsplassene til de verftansatte kan være borte. Det er ganske dramatisk. Oljepakken og statsbudsjettet bygger ikke nye muligheter som direkte virker inn på den maritime klyngen og som kan trygge arbeidsplassene. Den maritime klyngen er vår inngang til framtiden på mange måter. Det er avgjørende hvis vi skal lykkes med havvind, karbonfangst og -lagring, blått hydrogen, havmineraler, og hvis vi fortsatt skal kunne være ledende innenfor sjømat, og ikke minst: den maritime kompetansen er også løsningen på nullutslipp for skipsfarten. Vi mener det er totalt uakseptabelt å sitte passiv og se på det som skjer innenfor den maritime klyngen. Arbeidsplassene er viktige og den maritime kompetansen er et viktig bidrag for framtidens løsninger.

Spørsmålet til statsråden er derfor: Er det akseptabelt å sitte stille i båten som en passiv tilskuer og se på at man tapper kysten, verftene og den maritime industrien for kanskje 20 000 arbeidsplasser allerede i løpet i 2022?

Statsråd Iselin Nybø [11:05:21]: Det er et stort spørsmål som representanten stiller, men jeg er ikke helt enig i premissene som ligger der. Representanten begynner med eksport og de utfordringene som vi har knyttet til eksport. Jeg er enig i at selv om vi i Norge er heldig stilt og har viktige råvarer som olje, gass og fisk, så har vi allikevel et stort potensial når det gjelder eksport knyttet til andre områder som vi må bli bedre på.

Det som skiller regjeringen fra Arbeiderpartiet i spørsmålet om hva vi skal satse på, er at Arbeiderpartiet ønsker politisk å plukke vinnere, mens regjeringen er opptatt av å få næringslivet med seg, fordi det er næringslivet som skal levere de produktene og de tjenestene som skal eksporteres i framtiden. Og maritim sektor er en av de sektorene der vi er verdensledende på noen områder, særlig knyttet til teknologi og klimavennlig teknologi. Derfor står vi ikke bare passive når det gjelder den maritime sektoren. Vi har f.eks. en hydrogensatsing. Vi har grønn plattform, som vi har lagt fram nå, på 1 mrd. kr. Vi har lagt fram en kondemneringsordning på 75 mill. kr. Vi har en låneordning på 600 mill. kr. Så det er lagt fram flere pakker knyttet til den krisen som vi har stått i og fortsatt står i.

Samtidig er det også noen utfordringer i maritim sektor som maritim sektor selv er de eneste som kan løse. For eksempel har vi sannsynligvis for stor kapasitet på flåten når det gjelder olje- og gassektoren, fordi vi hadde en oljedupp. Etter oljeduppen er det fortsatt skip som ikke har kommet i virksomhet, og det ser jo ikke ut til at de kommer til de gamle høyder som de en gang var på. Så det er også et behov i næringen for å gjøre noe. Men at dette er en framtidsrettet og viktig næring for Norge, er ikke regjeringen eller noen andre i tvil om.

Terje Aasland (A) [11:07:29]: Det kan være mulig å plukke – hva skal vi si – vinnere i norsk næringsliv. Men uansett om man velger å plukke vinnere eller ikke, er det ingen tvil om at maritim næring er en viktig næring for Norge totalt sett. Mye kompetanse ligger der, mye teknologi ligger der. Og det er en av de næringene som er betydelig eksportrettet, og som er en vesentlig faktor i forhold til eksportinntektene våre, også i framtid, fordi den også kan inneholde nye næringer.

Men det vi ser av tallene, er at de tiltakene som er iverksatt, virker ikke – de gir ikke effekt i 2021 eller 2022. Det betyr at hvis ikke noe nå skjer, vil mest sannsynlig Menons scenarier for den maritime klynga faktisk slå til. Det betyr at en kan ende opp med 130 mrd. kr i omsetningssvikt. Det kan ende opp med at en mister 20 000 arbeidsplasser. Derfor er mitt spørsmål: Hvilke ytterligere tiltak har næringsministeren på sin blokk for å bistå en næring som er særdeles viktig for Framtids-Norge?

Statsråd Iselin Nybø [11:08:34]: Vi må jo også la noen av disse tiltakene få tid til å virke, for det er store beslutninger som skal tas f.eks. i et rederi hvis de skal kondemnere et skip, kjøpe et nytt eller bygge om ett av dem de har. Dette er ordninger som vi åpnet opp for muligheten til å søke på i høst, så vi må jo også la rederiene få bruke den tiden som trengs for at de skal benytte seg av ordningene. Jeg mener det er altfor tidlig nå å si at kondemneringsordningen og låneordningen enten ikke virker eller ikke var stor nok. Man må få tid til å fatte beslutninger og bruke ordningene før vi vurderer om det er behov for noe mer.