Ny rapport kartlegger nærskipsfartens utfordringer knyttet til flåtefornyelse

Onsdag 12. februar fikk næringsminister Iselin Nybø presentert rapporten, et arbeid som er et ledd i handlingsplanen for grønn skipsfart.

Bergen Viking

Funnene fra Menon Economics viser at mangel på flåtefornyelse i all hovedsak kan forklares ved relativt lav lønnsomhet og lav grad av egenkapital. Dette begrenser rederiene sine muligheter for lån og dermed deres evne til å investere i nye fartøy. Den lave lønnsomheten skyldes i stor grad at fraktmarkedet er åpent og preges av sterk konkurranse. Studien viser ikke tegn til markedssvikt i finansmarkedene.

– Regjeringen har en offensiv maritim politikk som skal bidra til at næringen skaper verdier og arbeidsplasser langs hele kysten både i dag og i framtiden. Vi vil legge til rette for innovasjon og omstilling, men da er det viktig at vi har et godt bilde av hvordan markedet ser ut. Det gir denne rapporten fra Menon, sier næringsminister Iselin Nybø.

- Det er ingen tvil om at vi har store oppgaver foran oss når det gjelder flåtefornyelse. Regjeringen har satt seg som mål å halvere utslippene fra sjøfarten innen 2030. For å nå dette må regjeringen komme med konkrete tiltak og virkemidler for å fremskynde det grønne skiftet i skipsfarten. For å lykkes krever det vilje til å satse stort på grønn skipsfartsteknologi, gode og stabile rammevilkår og godt samarbeid mellom myndigheter, forskning og næringsliv. Satses det stort nok vil den norske maritime klyngen utvikle løsninger som både muliggjør betydelig utslippskutt både hjemme og ute i verden, samtidig som vi legger til rette for et nytt norsk industrieventyr, sier Ivar Engan, daglig leder i Maritimt Forum.

Hovedfunnene i rapporten:

Tilstandsbeskrivelse:

  • Analysen viser at det i 2017-2018 var om lag 400 nærskipsfartøy med norsk majoritetseierskap som gikk i norske farvann. 60 prosent av disse var stykkgodsskip mens 18 prosent var kjemikalietankere.
  • Gjennomsnittsalderen på skipene i den definerte nærskipspopulasjonen er 24,5 år.
  • Stykkgodsskip, som det er desidert flest av, ligger nær gjennomsnittsalderen for nærskipsfartsskipene som helhet. Oljetankere og multipurpose-fartøyer har høyest gjennomsnittsalder, mens gasstankere og ro-ro lasteskip har lavest.

Rederienes planer om flåtefornyelse:

  • En svært høy andel av rederiene har planer om flåtefornyelse.
  • Kun 18 prosent av rederiene har ikke planer om fornyelse.
  • Rederiene legger i stor grad opp til å gå over til mer miljø- og klimavennlig fremdriftsteknologi.
  • Tre fjerdedeler legger opp til å fornye i form av hybridteknologi.
  • Kun 18 prosent legger opp til å fornye ved å bruke konvensjonell diesel.

Rederienes finansielle evne til flåtefornyelse:

  • Lønnsomheten i nærskipsfartsrederiene er svak.
  • Gjennomsnittlig årlig egenkapitalrentabilitet var på knappe fire prosent for perioden 2003 til 2018.
  • Intervjuer med banker foretatt i analysen viser at bankene nå legger betydelig vekt på klimarisiko ved tildeling av lån.
  • Egenkapitalsituasjonen for gjennomsnittet av nærskipsfartsrederier er så svak at bankene ikke ønsker å utstede lån, og når det er tilfellet, vil det heller ikke være aktuelt for de offentlige virkemiddelaktørene.

Tre tiltak for å fornye flåten:

  • Innføre høyere avgift på landtransport.
  • Øke offentlig finansiering for flåtefornyelse.
  • Innføre utslippskrav for sjøtransport.

Les hele rapporten til Menon Economics her.

Maritimt Forum oppfordrer myndighetene til å:

  • Etablere et CO2-fond for skipsfarten uten å forverre konkurransevilkårene for skipsfarten sammenlignet med andre transportformer. Støtten brukes til å stimulere klimavennlige hybridløsninger for innenlands, grønn nærskipsfart basert på elektrisitet og naturgass.
  • Øke rammene for maritime klimatiltak og teknologiutvikling – f.eks. gjennom ENOVA – dette som ledd i oppfølgingen av handlingsplan for grønn skipsfart.
  • Etablere virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy, som elektriske, hybrid og biogassfartøy og hydrogen som energibærer.
  • Utrede avgiftsfritak på hybrid og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.
  • Bruke offentlige innkjøp som redskap til å stimulere til norsk grønn teknologiutvikling, og ved offentlige anskaffelser inkludere krav om HMS og arbeidsforhold i anbudet.
  • Skape trygge og forutsigbare rammebetingelser for karbonfangst og lagring.
  • Styrke Norges grønne konkurransekraft ved å legge til rette for industriklynger som bidrar til å utvikle ny klimateknologi - bl.a. gjennom å styrke miljøteknologiordningen og Enova.
  • Gjeninnføre, eller kompensere fullt ut, fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG for godsog passasjertransport i innenrikssjøfart, samt for offshorefartøy, samt etablere infrastruktur for bunkring og satse på LNG som kjerneteknologi i overgangen mot nullutslippssamfunnet.