Nye kraftfulle krisetiltak må på plass til høsten

Regjeringens forslag til krisepakke ble i juni styrket i budsjettenigheten med Fremskrittspartiet. De andre partiene på Stortinget ønsker å gå endra lengre.

500 Stortingsmote 26 Mai 2020 Overblikk

- Krisen i maritim industri tar dessverre ikke sommerferie. Tiltakende pessimisme og sviktende etterspørsel i globale verdikjeder øker presset på landets nest største eksportnæring. Vi har siden kriseutbruddet sagt at stormen setter inn for fullt til høsten og vinteren. Vi jobber ufortrødent på for å sikre nye myndighetstiltak til høsten, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Regjeringens arbeid med Statsbudsjettet for 2021 blir en viktig milepæl for å sikre nye aktivitetsskapende tiltak. Regjeringen har også ved flere anledninger sagt at den vil vurdere en ny krisepakke for maritim næring til høsten.

- Det er gledelig at Fremskrittspartiet fikk med seg regjeringen på å styrke den maritime krisepakken i juni. De andre store opposisjons­partiene ønsket kraftigere krisetiltak. Vi håper Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, sammen med Fremskrittspartiet, får regjeringen med på å sikre sysselsettingen i maritim industri gjennom økt aktivitet, sier Engan.

Regjeringen vil bevilge penger til nye maritime prosjekter på til sammen 684 millioner kroner for perioden 2020-2024. Pengene vil gå til oppgradering av fartøy på norske verft for Sjøforsvaret og forskningsskip. I tillegg kommer penger til en ny låneordning for grønn flåtefornyelse og til forskning knyttet til grønn skipsfart. Generelle tiltak som forsterking av ENOVA og Innovasjon Norge er positivt for maritim næring. Stortinget har også vedtatt oljeskattepakken som kanskje kan bidra til økt maritim aktivitet i Nordsjøen i 2020.

Fremskrittspartiet har i budsjettavtalen med regjeringen fått inn tre tiltak i tillegg som næringen har etterspurt: 1.midlertidig fjerning av taket i refusjonsordningen for sjøfolk på offshoreskip i 4. termin, 2. doblet ramme til 300 mill. kroner til toppfinansieringsordning for blant annet nærskipsfartøy og 3. utredning av midlertidig garantiordning gjennom GIEK som vil gjøre det mulig å utsette avdrag på lån hos norske og utenlandske långivere.

Fremskrittspartiet ønsket ytterligere to tiltak for maritim næring, men som de ikke fikk med seg regjeringen på. Det gjaldt bygging inntil fem skip i minerydderkonseptet Vanguard og innføring av vrakpant på utrangerte norske skip og rigger.

De andre større opposisjonspartiene kom i sine merknader til Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) med sterke føringer for å styrke krisepakken til maritim næring ytterligere.

Arbeiderpartiet vil framskynde anskaffelser til sjøforsvar, bevilge 500 mill. kroner over fire år til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, øke bevilgningene med 200 mill. kr til kondemneringsordningen for skip, gjennom GIEK sikre at rederiene som hadde en sunn økonomi før covid-19 får tilgang på likviditet og styrke tilskuddsordningen til at godsoverføringen fra veg og til med 25 mill. kroner.

SV vil forsere byggingen og vedlikehold av statlige skip som allerede er planlagt, herunder bygging av fem mineryddefartøy for Sjøforsvaret, innføre en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger, øke bevilgningen til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip til totalt 100 mill. kroner og kompensere fylkeskommunene for merkostnaden for nullutslippsteknologi i ferger og hurtigbåter.

Senterpartiet vil bruke 30 mill. kroner i oppstarts bevilgning for 2020 for Vanguard mineryddefartøy og bevilgning til byggestart i statsbudsjett for 2021 og utrede handlingsrommet norske myndigheter har for å 1) øke løpetidene fra 12 til 25 år, og 2) kunne tilby fleksible profiler på lån og garantier under det innenlandske skipsfinansieringstilbudet.

- I sum gir innspillene fra opposisjonen og uttalelser fra regjeringen grunn til optimisme for nye myndighetstiltak til høsten, sier Ivar Engan.