– Vi bør bruke en stor andel av krisepengene til grønn omstilling

IEA mener corona gir myndigheter mulighet til å akselerere overgangen til fornybar energi.

Fb Iea
Lederen for det Internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol

Skrevet av: Elisabeth Bergskaug, ABC Nyheter

Det er lederen for det Internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol , som mener at coronavirus-pandemien gir myndigheter verden over en historisk mulighet til å akselerere overgangen til fornybar energi, ved å stimulere fornybar-næringen økonomisk når krisen er over.

– Vi må tenke at vi skal bruke denne krisen til å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og sikre en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. De tre tingene må være ledetråden for oss framover, sier stortingspolitiker i Energi- og miljøkomiteen Lars Haltbrekken (SV) til ABC Nyheter. De får støtte fra Arbeiderpartiet og MDG.

Mens de foreløpige tiltakene for å takle coronavirus-pandemien handler om å holde folk hjemme, og fører til brems i økonomien, kan krisepakker på sikt stimulere norsk økonomi til å komme i gang igjen så fort utbruddet er over. Den muligheten mener SV Norge bør bruke til å få til en enda raskere omstilling til grønn industri enn planen er i dag.

Helt konkret ønsker partiet at Norge gjennom framtidige, økonomisk krisepakker sprøyter inn ekstra penger i tre næringer. SV ønsker en storstilt satsing på energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen i form av etterisolering og installering av solcellepaneler for å skape nye arbeidsplasser i bygg- og anleggsbransjen. Partiet vil også investere mer penger i havvind og maritim industri.

Ap: – Viljen til å åpne pengesekken er større
Stortingspolitiker Espen Barth Eide (Ap) i Energi- og miljøkomiteen mener det er både klimapolitisk og næringspolitisk klokt å bruke anledningen til å få fortgang i det grønne skiftet.

– Det handler om å bygge for fremtiden og samtidig ta vare på dagens arbeidsplasser. Bredt definert er maritime næringer et godt utgangspunkt for denne omstillingen. Mye av leverandørindustrien i Norge er egentlig akkurat den du gjerne skulle hatt hvis du har lyst til å begynne med havvind. Vi har den kompetansen som trengs, sier Barth Eide til ABC Nyheter.

Norsk økonomi har blitt rammet av en oljekrise på toppen av en global helsekrise med coronavirus-pandemien. Barth Eide påpeker at det viser hvor sårbare Norge er, fordi økonomien vår er så avhengig av oljeprisen.

– Vi er altfor avhengige av prisen på én vare til å være et så avansert og moderne land som vi er. Den lærdommen må vi ta med oss, og bruke den til å se hvor vi skal på lang sikt. Samlet pågår det nå en krise som er veldig alvorlig, men det er også en mulighet. Viljen til å åpne pengesekken er mye større i krisetider. Staten kan ikke bruke milliarder av kroner i investeringer på en vanlig dag, men det er mulig i krisetider, sier Ap-politikeren.

Arbeiderpartiet har foreløpig ikke spesifisert hvor de mener staten bør gjøre grønne investeringer i framtidige, økonomiske krisepakker, men Barth Eide sier de jobber med det.

MDG: – Bør ikke gjenopprette økonomien som den var
Nasjonal talsperson i Miljøpartiet de Grønne, Arild Hermstad, advarer mot å legge bort klimapolitikken på grunn av coronakrisen.

– Dette er en tragedie for fryktelig mange mennesker. Samtidig må man bestemme seg for å bruke den krisen som en mulighet til å faktisk tenke nytt. Det er mange gode grunner til å la være å gjenopprette økonomien som den var. Den viktigste er klimaendringene, som er en like akutt krise, men som ikke behandles akutt fordi man tror man har god tid, sier Hermstad til ABC Nyheter.

Etter at finanskrisen rammet i 2008, gikk de globale utslippene ned med 1,2 prosent. Da myndigheter verden over sprøytet inn penger for å få økonomien opp igjen, økte imidlertid de globale utslippene med over 5 prosent i 2010. Flere klimaforskere frykter at det samme vil skje igjen etter denne krisen. Det gjør også Arild Hermstad.

– Krisepakken etter finanskrisen gikk veldig mye ut på å reetablere en ikke-bærekraftig økonomi. Det var en tapt mulighet. Jeg tror dessverre det er veldig lett for politikere å prøve å reetablere det som har vært. Det er de som har de sterkeste stemmene i kampen om ressursene, sier han.

Han viser til oljeindustrien og luftfarten som eksempler på etablerte industrier som har sterk innflytelse.

– De er på politikerne med én gang for å få masse milliarder i særtilskudd til sine bransjer. Det bør være omstilling som gjelder. Staten bør sette utslippskriterier for krisestøtte. Man kan ikke legge bort klimapolitikken i en så viktig stund. Derfor er vi mot å fjerne CO2-avgiften midlertidig for eksempel.

MDG støtter SVs forslag om økte investeringer i energieffektivisering, havvind og CO2-fangst- og lagring.

– Samtidig viser denne krisen at lokalsamfunnet er ekstremt viktig for folk. Jeg tror at også de korte hverdagsreisene er viktige å prioritere. Skal man bruke mer offentlige skattepenger på investeringer, må det handle om å gjøre tiltak som kutter utslipp. Pengene bør kanaliseres til kollektivtransport, sykkelveier og gangtiltak. MDG bestemmer mye i veldig mange byer. Vi kommer til å spille inn hvilke behov vi har lokalt.

Rotevatn: – Regjeringen leverer
Klima- og miljøminister Svenung Rotevatn (V) påpeker at regjeringen sannsynligvis er tidlig i rekken av mange tiltakspakker i møte med coronakrisen.

– Ting skjer fort, og det vil skje mer framover. Det er to hensyn som er særlige viktige nå: Å stoppe smitten, og sørge for at lønnsomme bedrifter ikke går overende, slik at flest mulig har en jobb å gå tilbake til, sier Rotevatn til ABC Nyheter.

Statsråden understreker videre at regjeringens arbeid med klima og miljø ikke stanser opp selv om landet opplever en krisesituasjon.

– Vi jobber for fullt med en svær plan, vår klimaplan for 2030, basert på Klimakur-rapporten. Den omfatter en rekke sektorer der målet er grønn omstilling. Det er ingen endringer i våre planer for dette arbeidet. Vi skal nå våre ambisiøse klimamål.

Rotevatn mener det ikke er noe nytt med SVs forslag om hvor pengene bør investeres.

– Det er dette vår regjering satser på. Vi har nettopp investert i verdens største flytende havvind-park. Hvilke investeringer vi gjør i de to eksisterende prosjektene for CO2-fangst- og lagring tar vi sikte på å beslutte i år, og senest neste år. Energieffektivisering bruker vi betydelige midler på gjennom Enova, som har fått økt sine investeringsmidler hvert år, sier ministeren.

Han utelukker ikke at grønne investeringer kan bli en del av fremtidige krisepakker, men sier det ikke er der regjeringens hovedfokus ligger nå.

– Enn så lenge kommer disse partiene med noen overordnede betraktninger, som jeg deler langt på vei. Jeg tror alle er enige om at vi trenger flere bein enn olje å stå på fremover. Men jeg mener regjeringen leverer på disse områdene allerede i dag, og at vi skal gjøre det framover. Det store, systematiske arbeidet med klimaplenen er en nøkkel, og Stortinget skal snart få mulighet til å diskutere denne planen.