Lanserer resirkuleringsfond for offshorefartøy

Maritimt Forum foreslår at det etableres et resirkuleringsfond for offshorefartøy som vil bli maritim sirkulærøkonomi i praksis

Foto Av Slide

Resirkulering av offshoreskip i opplag ved norske verft vil raskt skape høy industriaktivitet, ha flere miljøgevinster og vil legge grunnlag for grønn flåtefornyelse.

- Dette er et industriprosjekt som vi har jobbet lenge med, og som vi mener vil gi svar på flere av de største utfordringene vi nå står overfor i maritim næring. Det handler om å resirkulere opp til 50 offshoreskip, som i dag ligger i opplag langs kysten ved norske verft, sier daglig leder i Maritimt Forum Ivar Engan.

Den norske offshoreflåten er en av verdens største og mest moderne, men flåten begynner å trekke på årene. Det har stort sett ikke vært bygd nye, avanserte offshoreskip siden oljekrisen i 2014. Dette har ført til store utfordringer og behov for omstilling ved de tradisjonsrike norske nybyggingsverftene. Situasjonen for norske offshorerederier er også krevende, det ligger nå over 100 skip i opplag langs norskekysten.

- Koronakrisen la tunge steiner til byrden og utsiktene frem mot 2022 er dystre. Resirkulerings­fondet vil være et godt tiltak for å føre æringen over koronakneika. Fondet vil også fjerne et økende miljøproblem, samt også berede grunnen for grønn flåtefornyelse, sier Engan.

Maritimt Forum mener en viktig løsning på en utfordrende situasjon for næringen, er et midlertidig statlig finansiert resirkuleringsfond som vil gir full fart frem i en gryende maritim sirkulærøkonomi.

- Det er en kjensgjerning at vi trenger både verftene og offshorerederiene for å dra nytte av mulighetene i en grønn maritim fremtid. Verftene og offshorerederiene er en sentral del av en fremtidsindustri, og en plattform for grønn omstilling mot havvind, mineralutvinning, offshore havbruk og grønne maritime fremdriftsteknologier, sier Engan.

Regjeringen har innført en kondemneringsordning, som Stortinget besluttet i fjor å også omfatte offshoreskip. Tilskuddet er imidlertid for lavt til at ordningen sikrer gjenvinning av skip bygd etter 2000. Resirkuleringsfondet retter seg derfor i hovedsak mot skip bygd mellom 2000-2010. Staten stiller til rådighet midler, der offshorerederier i et kort tidsvindu på fire måneder kan søke om tilskudd til å gjenvinne fartøy ved et EU-godkjent verft, i geografisk nærhet til opplags­stedet. En slik modell og avgrensning vil være innafor statsstøtteregelverket og sikrer at skipene vil bli resirkulert ved et norsk verft.

Tilskuddet under resirkuleringsfondet beregnes med utgangspunkt i skipets type, størrelse og alder – samt et grunnbeløp. Grunnbeløpet er fastsatt for hver fartøystype, og tar utgangspunkt i gjennomsnittlig gjeldsbelastning. Tilskuddet er begrenset til 40 pst. av merkostnadene ved å resirkulere fartøyet, noe som innebærer at banker og andre kreditorer med pant i skipet må ta et betydelig tap. Dette fremstår som rimelig, i lys av markedssituasjonen, og at rederiene allerede har tatt betydelige tap.

Markedsutsiktene er fortsatt svake og ytterligere restruktureringer og gjeldskutt er nødvendig. Staten gjennom GIEK har betydelige tapsavsetninger knyttet til utestående garantiansvar for offshoreskip, bygget etter 2010. Vi mener at resirkuleringsfondet for skip bygget mellom 2000 og 2010 vil påvirke statens tapsavsetninger positivt gjennom en vesentlig reduksjon i tapsrisikoen i skip bygget etter 2010. Statens risiko for tap reduseres altså ved etableringen av et resirkuleringsfond.

Resirkuleringsfondet er også med på å innfri våre forpliktelser i Paris-avtalen og at vi når våre klimamål.

I følge et Menon-analyse vil gjenvinning av 81 utrangerte fartøy langs norskekysten gi en verdiskaping på 2,3 mrd. kroner, og om lag 1 700 årsverk i sysselsetting ved norske skipsverft.

- Vi mener resirkuleringsfondet ikke bare er innovativ industripolitikk. Statens risiko for tap reduseres og det er et utmerket miljø- og klimatiltak. Det er ingen verft i verden som bygger mer avanserte, eller mer klimavennlige fartøy enn de norske. Nyere maritim historie viser også at samspillet mellom rederier, verft og utstyrsleverandører fører til grønne innovasjoner på løpende bånd, sier Engan.

Slide Som Foto2