Støre-regjeringens maritime politikk

Her kan du lese mer om Støre-regjeringens konkrete tiltak og politiske ambisjoner som har særskilt betydning for maritim næring.

Hurdalplattformen Store Vedum

Satsing på norske sjøfolk og rederier, høy aktivitet i hele den maritime klyngen, dekarbonisering og digitalisering er stikkordene som preger de maritime målsettingene i den nye regjeringserklæringen.

- Dette er en god politisk plattform for maritim næring. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer riktig ut fra hoppkanten med høye maritime ambisjoner. Nå skal vi sammen med myndighetene bidra til å omsette målsettingene til konkret politikk, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Her kan du lese hele Hurdalsplattformen

Utdrag fra Hurdalsplattformen

Maritim
Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.

I årene som kommer, skal næringen kutte utslipp og øke digitaliseringen. Dette vil gi nye muligheter for aktivitet i næringen, og den maritime politikken skal bidra til å utvikle verdensledende norske industri- og kompetansemiljøer. Staten skal sammen med næringen sikre at utvikling av skipsfart med lave utslipp og nullutslipp blir et viktig norsk bidrag til å redusere de globale utslippene.

Regjeringen vil:

  • Styrke nettolønnsordningen.
  • Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, herunder offshoreflåten.
  • Sikre ordningene i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) som ivaretar vilkårene for norske ansatte.
  • Legge frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
  • Styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri, som omstillingstiltak for offshoreflåten.
  • Lage en strategi for å sikre at offentlige byggeoppdrag innenfor maritim sektor i størst mulig grad havner hos norske verft.
  • Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med sikte på at en større del av verdiskapingen fra offentlige kontrakter skal komme den norske maritime næringen til gode.
  • Stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører. Kravet må utformes slik at det sikrer trinnvis innfasing av beste tilgjengelige teknologi og legger til rette for teknologiutvikling i norske kompetansemiljøer.
  • Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.
  • Satse på Ocean Space Center.
  • Sikre arbeidstakeres rettigheter, herunder krav til HMS og gode lønns- og arbeidsvilkår, i utviklingen av de nye havnæringene.
  • Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

Handel og eksportfremme
Regjeringen vil:

  • Gi Eksportfinansiering Norge et bredere mandat og finansieringsløsninger som er på nivå med våre handelspartnere, inkludert mulighet til å låne ut til innenlandske klimaprosjekter i industrien med stort eksportpotensial. Vi vil sørge for godt samarbeid med lokale finansinstitusjoner, samt styrke etatens lokale tilstedeværelse.
  • Utnytte det internasjonale handlingsrommet for eksportgarantier.

Et krafttak for industrien
Regjeringen vil:

  • Inngå gjensidig forpliktende klimapartnerskap, der fellesskapet bidrar med støtte til omlegging og teknologiskifte til lav- og nullutslippsløsninger.
  • Stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge, eksempelvis innen helseindustrien, hydrogen- og mineralnæringene.
  • Etablere et program for industri 4.0 i samarbeid med relevante industrimiljø, for å se digitalisering, automatisering og kompetanse i industrien i sammenheng.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.

Mineraler
Regjeringen vil:

  • Øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter.

Havbruk
Regjeringen vil:

  • Utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.

Olje og energi: Utvikle våre energiressurser
Regjeringen vil:

  • Legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.
  • Legge føre-var-prinsippet og best tilgjengelig kunnskap til grunn i tildeling av nye konsesjoner og ikke åpne for petroleumsvirksomhet i Skagerrak og på Mørefeltet, Iverryggen, Trænarevet eller ved Jan Mayen i denne stortingsperioden. Vi vil ikke gå inn for konsekvensutredning av petroleumsaktivitet av Nordland VI og VII og Troms II.
  • Legge til grunn en definisjon av iskantsonen slik den er nedfelt i stortingets vedtak.
  • Sørge for, i samarbeid med næringen at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050
  • Stille krav om lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslipp fra 2030 til offshore supply-skip.
  • Legge vekt på forutsigbarhet i rammebetingelser for sektoren, der hovedlinjene i Solbergregjeringens forslag til kontantstrømskatt for næringen legges til grunn, herunder at det midlertidige petroleumsskatteregimet fra 2020 består slik det var tiltenkt.
  • Utvikle en robust verdikjede for karbonfangst- og lagring i Norge med mål om minst to fullskala fangstanlegg og et lagringsanlegg i Nordsjøen. Kompetansen som produseres skal komme norsk industri, samfunnet og næringslivet til gode.

Fornybar kraft til folk og industri
Regjeringen vil:

  • Lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon.
  • Legge til rette for en storstilt satsing på havvind gjennom en ambisiøs nasjonal strategi for havvind som blant annet inkluderer satsing på norsk leverandørindustri, et godt regelverk og utvikling av nettinfrastruktur på norsk sokkel.
  • Sørge for et helhetlig og harmonisert regelverk for omsetning, produksjon og distribusjon av kraft på land og til havs.
  • Bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt og sette et mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.
  • Sette mål for hvor stor produksjonen av vindkraft til havs og solenergi skal være innen 2030.

Klima og miljø: En rettferdig klimapolitikk
Regjeringen vil:

  • Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
  • Utvikle effektive ordninger for omlegging av næringstransporten, for eksempel en ny fondsløsning.
  • Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.
  • Raskt utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
  • Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
  • Videreføre Norges deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, som et av flere virkemiddel for å oppnå vårt overordnede mål for utslippskutt i Norge.
  • Gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
  • Vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.
  • Invitere partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Utvikle bruk av lav- og nullutslippsteknologi som setter fart på den grønne omstillingen i næringslivet gjennom gjensidig forpliktende avtaler, også kalt klimapartnerskap

En effektiv transportpolitikk for hele landet
Regjeringen vil:

  • Ta initiativ til at det etableres landstrøm ved de største havnene.
  • Stimulere til at det utvikles fossilfrie energibærere for jernbane, tungtransport og store skip.
  • Sikre betydelig økt utbygging av infrastruktur for klimavennlig tungtransport og skip innen 2025, med lade- og fylleinfrastruktur for fornybart drivstoff langs kysten. Vi vil stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen, og ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport og store skip.
  • Bruke innkjøpsmakten i stat og kommune til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig maritim transport og lufttransport.

Kyst
Regjeringen vil:

  • Gjennomføre en utredning sammen med godsnæringen og skipsfartsnæringen av tiltak for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på sjøen.
  • Styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder.
  • Ta initiativ til at legges frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
  • Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.
  • Redusere lokal forurensing gjennom å legge til rette for landstrøm for cruisebåter ved de mest trafikkerte havnene og på sikt innføre forbud mot tungolje.
  • Stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger 2023 og krav om lav- og nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter i 2025.

Arbeidstakernes rettigheter
Regjeringen vil:

  • Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser (arbeidsmiljøloven §14-9 F).
  • Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Arbeidet skal også klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere.

Meir praktisk læring i skulen
Regjeringen vil:

  • Innføre ei rentekompensasjonsordning for investering i utstyr og areal som er tilrettelagt for praktiske fag og undervisingsmetodar.

Vidaregåande opplæring skal gi grunnlag for arbeid og utdanning
Regjeringa vil:

  • Sikre læreplass for alle ungdommar som er kvalifisert etter Vg2, i samarbeid med fylkeskommunane og arbeidslivet, der regjeringa skal leggje til rette ved blant anna å:
  • Styrkje oppfølginga av ungdom i overgangen frå skule til læretid.
  • Stille strengare krav til seriøsitet og bruk av lærlingar ved offentlege innkjøp og anbod.
  • Styrkje rammevilkåra for lærebedrifter, irekna å styrkje tilskot og ordningar for lærlingar med behov for særskilt oppfølging.
  • Gjennomføre eit utstyrsløft for yrkesfagopplæringa slik at skuledelen av opplæringa blir meir relevant for arbeidslivet elevane skal ut i.
  • Etablere eit nasjonalt senter for yrkesfag.
  • Gjennomgå stipendordningane i vidaregåande opplæring og som del av gjennomgangen vurdere behovet for styrking av utstyrsstipendet og bortebuarstipendet.

Styrkje høgare yrkesfagleg utdanning
Regjeringa vil:

  • Gjennomføre ein opptrappingsplan med tusen nye fagskuleplassar årleg over fem år, i tråd med arbeidslivets behov.
  • Styrkje finansieringa av fagskulane slik at utdanningane kan utviklast og eigenbetalinga reduserast, og gjennomgå dimensjoneringa i fagskulesektoren for å sikre heile landet relevante utdanningstilbod av god kvalitet.
  • Gi fagskulelærarar betre moglegheiter til å utvikle sin pedagogiske kompetanse.
  • Opprette eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentane.
  • Starte opp fleire bransjeprogram og etter- og vidareutdanningstilbod som tar i bruk kapasiteten og kompetansen i fagskulane.

Ei storsatsing på utdanning i heile landet
Regjeringa vil:

  • Leggje fram ei stortingsmelding om profesjonsutdanningane.

Forsking og utdanning for heile landet
Regjeringa vil:

  • Utvide satsinga på framifrå forskings- og utdanningsmiljø og etablere nye forskingsmiljø i internasjonal toppklasse knytt til næringsklynger.

Forsvar: Eit forsvar av og for folket
Regjeringa vil:

  • Investere i viktige kapasitetar som kampfly, ubåtar og overvakingsfly.
  • Avklare den framtidige fartøysstrukturen til Sjøforsvaret sett i samanheng med det øvrige Forsvaret.
  • Sørgje for at Forsvaret ved utstyrsinnkjøp i større grad kjøper allereie utvikla og utprøvd utstyr. Norske myndigheiter skal streve etter å sikre forpliktande gjenkjøpsavtaler som bidrar til nasjonal verdiskaping og teknologioverføring.

Internasjonalt klimaarbeid
Regjeringen vil:

  • Sørge for at Norge leder an i det internasjonale klimaarbeidet på områder hvor vi har fortrinn og som også kan bidra til aktivitet og arbeidsplasser, som i utviklingen av karbonfangst og -lagring, fornybar kraft og grønn skipsfart, i arbeidet for bærekraftige verdenshav og kartlegging av havbunnen.

En ny giv i nordområdene
Regjeringen vil:

  • Bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord sammen med andre arktiske stater,
  • Videreutvikle det bilaterale samarbeidet med Russland i nord med særlig vekt på samarbeidet om hav, ressurser, klima og kystrelaterte spørsmål i Barentshavet og Arktis.

Norden og Europa
Regjeringen vil:

  • Gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU