- Vi satser på grønn skipsfart

Klima og miljøminister Sveinung Rotvatn la vekt på grønn skipsfart da han gjestet siste styremøte i Maritimt Forum.

Sveinung Rotevatn 16
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) . Pressefoto Regjeringen, Foto: Bjørn H. Stuedal

- Jeg mener denne regjeringen har vist at vi prioriterer en satsing på grønn skipsfart. Det viste vi i handlingsplanen for grønn skipsfart, og regner med at det også blir fulgt godt opp både i maritim melding og klimaplanen som har blitt lagt frem og nå behandles i Stortinget, sa Rotevatn og fortsatt:

- Retningen er i stor grad satt, utslippene skal ned, verdiskapingen skal opp, og de tingene mener vi også henger nøye sammen når vi skal ruste alle deler av næringslivet for det grønne skiftet, og ikke minst maritim næring. Vi står jo foran en ganske omfattende omlegging både i Norge og internasjonalt, og omleggingen til etter hvert nullutslippsskipsfart det er all grunn til å tro at det er den største omleggingen som næringen må igjennom i nyere tid. En god nyhet er at den er godt skodd til å klare det, ikke minst i Norge. Mye av dette er sagt før på konferanser og lignende, men vil våge å påstå at denne gangen så er det litt mer alvor enn det har vært før. Vi vet mer, vi vil mer og vi kan mer, enn det vi har kunnet, villet og sagt før. For det første er det ikke lenger slik at vi nå setter klimamål langt frem i tid, den tiden er slutt. Nå har vi forpliktende klimamål ikke bare ti år frem i tid, men for hvert eneste år de neste ti årene. Så vi har ikke bare klimamål for 2030, vi har også for 2021, 2022, 2023 osv. Det er jo hele poenget med å ha det tette klimasamarbeidet vi har med EU som blir kontrollert av ESA og eventuelt pådømt i EFTA domstolen. Så det er rett og slett en ny tid for klimapolitikken, den blir langt mer forpliktende og det må alle forholde seg til også alle sittende regjeringer til enhver tid.

- I klimaplanen så strammer vi til med ytterligere konkrete grep, med innfasing rettet mot ulike fartøy segment. Det er selvsagt viktig å stille krav til både på ferge, hurtigbåter, supply og på servicebåter til havbruksnæringen med mer. Slik at vi der får en forutsigbarhet de neste årene på offentlige anbudskrav og offentlige konsesjonskrav, det er viktig for alle som skal bestille og alle som skal bygge og drifte. For andre så er det sånn at vi ser hvor viktig maritim næring er for verdiskaping i hele landet og ikke minst norsk eksport. I eksporthandlingsplanen så trakk vi frem grønn maritim eksport som et satsingsområde for regjeringen, og derfor så har jeg også utformet strategier for grønn maritim eksport. Jeg er opptatt av å holde Norge sin rolle som ledende i utviklingen av grønn skipsfart globalt. Vi ønsker jo at hele verden skal ta del i dette, og det som er veldig oppløftende er jo at EU gjennom European Green Deal iverksetter en omlegging med en rekke initiativ som også kommer til å gjelde skipsfarten. Det er jo bare bra, vi ønsker jo at andre land og ikke minst vårt nærmeste hjemmemarked – Europa, også stiller tøffe klimakrav. Det er bra for norsk eksport.

- Vi ser også utfordringene, for de finnes. Mange har snakket om flåtefornyelse for nærskipsfarten, men vi har startet et løp for å lykkes med denne utfordringen, vi skal gjøre den grønn. Vi ser i høyeste grad de utfordringene som verftsindustrien opplever og det er ingen tvil om at det er tøffe tider for mange akkurat nå. Næringsdepartementet de setter nå i gang en kartlegging som kommer til å bygge grunnlag for det videre arbeidet opp mot næringen. Suksessoppskriften vi må bygge på er en åpen dialog med næringen, slik at vi sammen kan springe så fort vi bare kan, men selvsagt ikke så fort at man ikke klarer å henge med i tiden fremover, avsluttet Rotevatn.

I sine innspill til Klima og miljøministeren tok styremedlemmene saker som:

  • Større ambisjoner i klimameldingen rettet mot deepsea segmentene hvor utslippsprofilen ikke regnes med i noen nasjonalregnskaps utslippstall.
  • Etablere Co2 fond som kan bidra til å investere i ny teknologi og dekke risikoen for å skape nye grønne og nullutslippsløsninger.
  • Etablere ekspertgruppe for offentlige innkjøp
  • Justere noen krav ifm. EU taksonomien rettet mot last og hybridisering
  • Øke eksportfinansieringen, utvide handlingsrommet til GIEK for å kunne finansiere den grønne maritime eksporten.
  • Flåtefornyelse i nærskipsfarten, øke handlingsrommet i ordningen.
  • Refusjonsordningen for norske sjøfolk må ligge fast og reversere endringene som ble gjort mot lavere satsing på utenriksfarten.