Oppløftende maritime nøkkeltall: - Vi er i ferd med å legge koronapandemien bak oss

Ny maritim verdiskapingsrapport ble presentert for Fiskeri- og havministeren i ettermiddag: Trass dystre utsikter gikk det langt bedre enn forventet for den norske maritime klyngen gjennom 2020 og 2021. Unntaket er de store nybyggingsverftene; der er situasjonen fortsatt alvorlig.

Skjæran Og Mf Sentralt
Fra venstre: Daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan, styreleder i Maritimt Forum, Even Aas og statsråd Bjørnar Skjæran Foto: Skipsrevyen

Koronapandemien og en lavere oljepris snudde opp ned på fremtidsutsiktene i næringen da Norge gikk i lockdown i mars 2020. Nå viser fasiten at nedtrekket i maritim sysselsetting de siste to årene endte på om lag 7 pst., og at verdiskapingen falt med tre mrd. til 154 mrd. kroner ved utgangen av 2021. Dette ifølge en Menon Economics-rapport som er utarbeidet på oppdrag fra Maritimt Forum.

- Koronapandemien fikk alvorlige konsekvenser for mange maritime bedrifter, men for den samlede norske maritime klyngen har det gått langt bedre enn fryktet. Nå er optimismen tilbake, og tallene viser at vi er ferd med å legge pandemien bak oss, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.

Les rapporten her.

Prognosene viser mer vind i seilene frem mot 2024

Ifølge rapportens hovedscenario ligger det an til at maritim sysselsetting henter inn nedtrekket fra pandemien, og øker med nesten fire tusen arbeidsplasser innen utgangen av 2024 sammenlignet med 2019-tall. Verdiskapingen skal i samme periode opp med 10 mrd. kroner.

- Det er mange lyspunkter der ute nå, og den norske maritime klyngen vil som helhet få mer vind i seilene i årene som kommer. Driverne er grønn teknologiutvikling, investeringer i havvind, samt også veksten i den maritime havbruksnæringen, sier Engan.

Som eksempler viser han til at offshorerederiet Solstad har på kort tid gjort kontrakter for nesten én mrd. kroner, og dette i et offshoremarked som over lengre tid har vært preget av lave rater og vedvarende krise.

- For å sikre at de positive prognosene slår til, trenger næringen konkurransedyktige og stabile rammebetingelser. Da er det viktig at regjeringen følger opp Hurdalsplattformens klare målsetting om å styrke nettolønnsordningen, sier Engan.

Også i deepsea-markedet ser det bedre ut, eksemplifisert ved Knutsen OAS som nå kontraherer nye og klimavennlige fartøy. Også i nærskipsfarten er det nybygg i bestilling; bergensbaserte Misje Rederi skal ha seks nye fartøy. Utstyrssegmentet og tjenester gjør det godt.

Verftenes situasjon fortsatt alvorlig

Lønnsomhetssituasjonen ved norske skipsverft er imidlertid prekær. Flere av de store verftene har hatt store finansielle tap de siste årene og verftene som gruppe har hatt en negativ lønnsomhet siden 2017, heter det i rapporten.

- Det er alvorlig for hele den norske maritime klyngen, fordi verftene spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom de ulike segmentene i utviklingen av ny teknologi, sier Engan.

- Derfor vil vi jobbe for at staten forserer planleggingen og bygging av standardiserte fartøy til sjøforsvaret i Norge. Dette vil være det viktigste, enkeltstående tiltaket for å sikre høy aktivitet ved norske verft, fortsetter han.

Grønn omstilling

Utviklingen de siste årene viser klart at klyngen har vært avhengig et treffsikkert virkemiddelapparat til å fremskynde det grønne skiftet.

– Vi har kommet godt på vei i det grønne skiftet, men for at vi skal ha sjans til å nå 2030-målene trenger vi utslippskutt som monner. Der er vi helt avhengige av at myndighetene får på plass differansekontakter for utslippsreduksjoner, et eget CO2-fond, men også en kondemneringsordning som kan understøtte den gryende maritime sirkulærøkonomien, avslutter Engan.