Lykken er å være førstereis på skoleskip

Om noen år kan Ane Ruud (17) fra Mandal bli sjefen i maskinrommet.
Det starter med et år om bord på skoleskipet MS «Lofoten».

Ms Lofoten Ane Foto Vigdis Askjem 230660

Forfatter: VIGDIS ASKJEM (tekst og foto)

Da det verneverdige skoleskipet MS «Lofoten» i slutten av november omsider kunne legge fra kai i Marvika, Kristiansand, og gå for egen maskin, var spenningen stor for et motivert og ferskt mannskap.
Endelig skulle bortimot 40 elever på Vg2 fra stiftelsen Maritim videregående skole Sørlandet, lærere, assistenter og mannskap, på minitokt fra Kristiansand til Oslo.
MS «Lofoten» er det siste av flere Hurtigruten-skip som, etter mange år i rutetrafikk langs norskekysten, er blitt skoleskip. Etter flere måneders landligge ble kystens dronning endelig klasset for seiling igjen.
- Dette starter et nytt kapittel i MS «Lofotens» stolte historie. Etter å ha vært en del av livsnerven langs kysten i generasjoner, skal hun nå utdanne neste generasjon norske sjøfolk. Det er bra for Norge som sjøfartsnasjon, bra for kysten, bra for skolen og bra for oss i Hurtigruten, sa konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten Group til Lofotposten da salget var et faktum. Siden har det gått to års tid. Det har tatt tid å få klasset opp den gamle damen til dagens krav.

Moro med ungdom
Kombinasjonen av nytt og gammelt gir mange muligheter i undervisningssammenheng.
Om bord skal elevene lære å håndtere et skip på den tradisjonelle måten. Teknologien er tradisjonell og gammel, men fortsatt relevant. I tillegg er skipet oppgradert på svært mange områder med blant annet nye hjelpemotorer, ny elektrisk tavle og aircondition.
Overstyrmann Torstein Halvorsen har et stort hjerte for den gamle ærverdige damen og for skoleskip generelt. Han har selv vært elev ved samme skole, seilte med MS «Sjøkurs» og jobbet senere der. Nå synes han det er et privilegium å få jobbe med elever og være sjømann samtidig.
Også arbeidsleder på dekk, Magnus Log, trives i lag med ungdommen.
- Ungdommen har en enorm utvikling i løpet av et år på skoleskip, sier han, og mener det er en flott mulighet de har. Selv trapper han ned arbeidslivet etter 46 år i Nordsjøen.
Og det er ikke mye «kjære mor» om bord: Kvart over sju om morgenen er det oppstilling på flaggdekk, og det er også mye vasking og rydding på et skip.
- Det er en stor overgang for mange unge, sier han.

Bedre kjønnsbalanse
I maskinrommet møter vi syttenåringen Ane Ruud. Hun forteller at hun skal bli maskinist.
Ane har tidligere gått på TIP Vg1 (Teknologi- og industrifag) i hjembyen Mandal, og som sørlending trives hun med sjølivet.
- Jeg har mange venner som har småbåt, sier hun.
De liker å farte rundt i den sørlandske skjærgården. Ane har mopedlappen og liker både å skru og kjøre. Hun er heller ikke vanskelig å be når det gjelder å finne skiftenøkkelen på bilparken til kompisene hennes.
Med en mor som er lege og en far som jobber «med noe greier» innen samferdsel og veiplanlegging, så har hun ikke valgt deres fotspor. At Ane blir møkkete på fingre og kjeledress, ser ikke ut til å affektere henne det grann.
For henne er veien videre klokkeklar - først lærlingtid, deretter fagskole, så kadett-tid. Så kan hun klatre videre mot chief-tittelen.
Rektor Harald Rønning ønsker seg flere jenter til skolen. Dette skoleåret er det kun to - og cirka 35 gutter. Hans erfaring er at med bedre kjønnsblanding blir også skolemiljøet annerledes.
- Gjerne til det bedre, sier han.

Satser på sjøen
Rundt frokostbordet sitter en guttegjeng i finstasen og inntar dagens første måltid.
De er klare for dagens økt - å seile inn Oslofjorden og besøke byen. Men først skal flere av dem ha brovakt. De klarer nesten ikke å vente.
At de alle har en fremtid som sjømenn, er de ikke i tvil om.
- Dette er kjempegøy. Skolen koster flesk, så dette må vi få til, sier Aron Gudbjarnason.
Et skoleår med kost og losji koster bortimot 100.000 kroner. Med borteboerstipend så havner elevene, eller foresatte, på omtrent halvparten av beløpet. I tillegg må alle elever ha med egen bærbar pc, og det tilkommer utgifter til arbeidstøy, uniform og verneutstyr.
MS «Lofoten»
● MS «Lofoten» er det skipet som har lengst fartstid i Hurtigrutens 127 år lange historie. De siste årene har Hurtigruten brukt betydelige beløp på å oppgradere skipet, blant annet med å tilbakeføre interiøret til original stil. Utvendig er skipet og skorsteinen malt i de samme fargene som da hun seilte jomfruturen for Vesteraalens Dampskibsselskab i 1964.
● Sørlandet maritime videregående skole har 45 skoleplasser på Vg2 maritime fag (matros eller motormann). Hele skoleåret bor alle elevene om bord i skoleskipet.
● Skolen drives av en ideell stiftelse som ble opprettet i 1918 for midler gitt av skipsreder Oluf Andreas T. Skjelbred og hans kone. Han ønsket at de som ville arbeide til sjøs skulle få god opplæring, og derfor ble stiftelsens midler brukt til å bygge fullriggeren Sørlandet som skolens første skoleskip i 1927. MS «Lofoten» er stiftelsens femte skoleskip.

PÅ MINITOKT: Når cirka førti ungdom er førstereis, er spenningen tilsvarende stor.

Lofoten På Tokt 2021 2
Lofoten På Tokt 2021 3