Statsbudsjettet 2020: Positivt for satsingen på grønn skipsfart

Det er bra at regjeringen bevilger 100 mill. kroner til grønn skipsfart, men dessverre ble det ingen økning av det statlige tilskuddet til Skoleskipet Gann.

Statsbudsjettet 2020

Grønn skipsfart
Regjeringen følger opp handlingsplanen for grønn skipsfart med å bevilge 100 mill. kroner i 2020 til henholdsvis hurtigbåtsatsingen på 80 mill. kroner, og 20 mill. kroner til grønn flåtefornyelse av lasteskip.
- Handlingsplanen er en god start, men vi trenger ytterligere konkretisering av politikken for å nå de ambisiøse klimamålene. Nærskipsfartsflåte er i snitt er nærmere 30 år, så her må myndigheter og næring jobbere tettere sammen for å finne de beste løsningene. Et godt tiltak vil være å heve kompetansen for offentlige innkjøp slik at vi får flere grønne løsninger, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen.

Nærings- og fiskeridepartementet skal foreta en kartlegging av nærskipsrederienes finansielle evne til å påta seg av større investeringer, og gi en vurdering av handlingsrommet for flåtefornyelse.
- Neste år fremmer regjeringen en Stortingsmelding om maritim politikk. Maritimt Forum vil fortsette å gi innspill til myndighetene om positive tiltak som akselerer det grønne skiftet og bidrar til økt grønn omsetning og sysselsetting, sier Solbakken.

Det er positivt at incentivordningen for godsoverføring fra land til sjø omgjøres til en ordinær ordning, og at det bevilges 50 mill. kroner til formålet. Tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner økes med 1,3 mill. kr. til 51.3 mill. kroner for 2020, og tilskuddet til havnesamarbeid på 10,9 mill. kroner videreføres fra i fjor.
- Maritimt Forum har i flere år påpekt at tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til sjø må styrkes, forenkles og gjøres mer tilgjengelig. For å få best mulig resultat av ordningen bør det innføres incentiver direkte til vareeiere som velger å flytte gods fra vei til sjø, sier Solbakken.

Maritim forskning og utdanning
Som bebudet legger Regjeringen inn 55 mill. kroner til forprosjektering av Ocean Space Laboratories.
- Dette er et første steg mot realiseringen av et verdensledende kompetansesenter for havnæringene. Ocean Space gjør oss bedre rustet til å dra nytte av teknologien i maritim næring, og opprettholde vår ledende rolle globalt, sier Solbakken.

Regjeringen vil vurdere hvordan arbeidet med maritim kompetanse blir videreført etter at prosjektperioden til Markom2020 utløper. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det også gitt en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til å styrke digitaliseringsinnholdet i havrelaterte utdanningsløp.
- Digitalisering er nå i ferd med å forandre hvordan skipsfarten drives og utvikles, og har store konsekvenser for sjøfolk. Vi tolker signalene fra regjeringen dithen at man ønsker å satse på et digitaliseringsprosjekt i maritim utdanning, sier Solbakken.

Regjeringen vil også styrke satsingen på fagskolene og foreslår samlet sett 100 nye studieplasser. Videre foreslår regjeringen å prioritere 10 mill. kroner til utvikling av intelligente transportsystem for maritim sektor. Og samme beløp til styrking av havovervåkingsinfrastruktur ved Havforskningsinstituttet.
- Det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke Skattefunn-ordningen. Den maksimale timesatsen for egenutført forskning og utviklingsarbeid økes fra 600 til 700 kroner. I tillegg vil opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap utvides, sier Solbakken.

Maritimt Forum har jobbet for å få på plass en økning av støtten til Skoleskipet MS Gann, som er det eneste skoleskipet som per i dag tilbyr praksis- og yrkesrettet videregående utdanning som har stor verdi for den maritime klyngen. Det er viktig for den norske maritime klyngen at Skoleskipet Gann får utvikle seg i takt med det grønne skiftet, for å forberede elevene for fremtidens løsninger og teknologi.
- Vi er derfor svært skuffet over at det ikke ligger midler til økning av det statlige tilskuddet til Skoleskipet Gann i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2020, sier Solbakken.

Havvind og energipolitikk
Regjeringen støtter opp om næringslivets anbefalinger og har via Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 mrd. kroner Hywind Tampen.
- Klimaendringene fordrer en storstilt satsing på fornybar kraft. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende aktør i et globalt marked for havvind. Sammen med kommende havvindparker utenfor Norge, vil dette fungere som en katalysator for teknologiutvikling, som kan kapitaliseres på i et eksportmarked for havvind, sier Solbakken.

Regjeringen varsler også en langsiktig satsing på en verdiskapende og miljøvennlig måte å produsere olje og gass, slik at Norge har ressurser til å være en spydspiss i det grønne skiftet.
- Det er viktig og riktig at regjeringen har en tydelig linje i petroleumspolitikken. Olje- og gassressursene vil i mange tiår fremover skape store verdier til fellesskapet og bidra til å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Vi snakker også om en næring som vil gi oss mange av løsningene vi trenger i det grønne skiftet, sier Solbakken.

Viderefører grunnleggende rammevilkår
Blant våre viktigste handelspartnere ser vi at handelskonflikt, Brexit og vekstbrems skaper stor usikkerhet. Her hjemme råder en stemning at av Norge seiler sin egen sjø med fallende ledighet og bedre utsikter. Men så enkelt er det dessverre ikke: De krevende tidene fortsetter i den norske offshorenæringen.
- Når det stormer rundt oss er det helt avgjørende at grunnleggende maritime rammevilkår forblir forutsigbare og stabile. Refusjonsordningen, rederiskatteordningen og eksportfinansieringen er med på å opprettholde og videreutvikle norsk maritim kompetanse er med på å opprettholde og videreutvikle norsk maritim kompetanse, sier daglig leder i Maritimt Forum for Stavangerregionen, Fride Solbakken.

I helhet utgjør den maritime klyngen en av Norges aller viktigste næringer. Klyngen sysselsetter nesten 90 000 kvinner og menn, og verdiskapingen i næringen er på om lag 142 mrd. kroner årlig. Maritim næring står også for årlige eksportinntekter på 217 mrd. kroner, og er landets nest største eksportnæring.