Maritimt Forum til Stortinget: Ber om sterkere satsing på maritim næring
Foto: Peter Mydske / Stortinget
Maritimt Forum har de siste ukene deltatt på høringer i Stortingets finanskomité, utenriks- og forsvarskomité, næringskomité og samferdselskomité om statsbudsjettet for 2027. Budskapet har vært tydelig: Norge trenger sterkere maritime rammevilkår for å sikre konkurransekraft, beredskap og verdiskaping langs kysten.
Maritim næring er en av Norges viktigste eksportnæringer og en sentral del av landets verdiskaping, sysselsetting og sikkerhet. Skal Norge beholde sin posisjon som en ledende maritim nasjon, må rammevilkårene styrkes, ikke svekkes.
Advarer mot svekkede maritime rammevilkår
Et sentralt budskap i alle høringene har vært kritikken mot forslaget om å redusere makstaket i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og manglende prisjustering av sjømannsfradraget. Maritimt Forum mener dette innebærer en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk og norske maritime arbeidsplasser.
Vi mener at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen er blant de viktigste maritime rammevilkårene Norge har. Disse ordningene er avgjørende for å sikre norske sjøfolk, norsk flagg og maritim kompetanse som også er viktig for nasjonal beredskap.
Ber om bedre vilkår for sjøtransporten
Maritimt Forum har også uttrykt bekymring for at regjeringen fortsetter opptrappingen av CO₂-avgiften uten å innføre kompenserende tiltak for konkurranseutsatt innenriks sjøfart. Samtidig som veitrafikken får redusert veibruksavgift, opplever sjøtransporten økte kostnader. Dette svekker insentivene til å flytte gods fra vei til sjø.
Vi har derfor etterlyst en konkret kompensasjonsordning som kan bidra til å opprettholde konkurransekraften for fartøy som er avhengige av å bunkre i Norge. Samtidig mener vi at inntektene Norge mottar gjennom EUs kvotesystem bør brukes mer aktivt til å støtte utslippskutt og grønn omstilling i skipsfarten.
Videre har vi tatt opp saken om dobbeltbeskatning av enkelte rederier som både har vært omfattet av EU ETS og den norske CO₂-avgiften. Maritimt Forum mener det er avgjørende at myndighetene følger opp tidligere løfter om tilbakebetaling til de berørte selskapene.
Maritim industri er en del av forsvarsløftet
I høringene om forsvar og næringspolitikk har Maritimt Forum understreket at den maritime klyngen må spille en sentral rolle i gjennomføringen av forsvarsløftet. En analyse utført av Menon Economics for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum viser at bygging av 28 standardiserte forsvarsfartøyer kan gi betydelige ringvirkninger langs hele norskekysten og samtidig skape eksportmuligheter.
Vi har samtidig advart mot å vente med industriavtaler til etter at forsvarskontrakter er signert. Erfaring viser at konkrete og forpliktende samarbeidsprosjekter må på plass tidlig dersom norske bedrifter skal få reell deltakelse og verdiskaping knyttet til store forsvarsanskaffelser.
Maritim kompetanse er også beredskap
Maritimt Forum har videre understreket at forsvarsløftet ikke bare handler om fartøy, men også om mennesker. Norge trenger en samlet maritim kompetanseplan som omfatter utdanning, forskning, etter- og videreutdanning og sertifikatgivende opplæring. Dette må skje i samarbeid mellom næringen, utdanningsinstitusjonene og Forsvaret.
Skal Norge lykkes med å styrke både forsvarsevnen og den sivile beredskapen, må vi sikre tilstrekkelig tilgang på maritim kompetanse i årene fremover.
«God maritim politikk er også nærings-, transport- og beredskapspolitikk. Stortingets behandling av statsbudsjettet blir derfor viktig for hele den maritime klyngen»
Viktig å se helheten
Gjennom høringene har Maritimt Forum vært tydelig på at maritim politikk handler om mer enn enkeltordninger. Det handler om eksportinntekter, arbeidsplasser, beredskap, grønn omstilling og verdiskaping langs hele kysten. Vi forventer at Stortinget bruker den videre budsjettbehandlingen til å styrke de maritime rammevilkårene og sikre at Norge også i fremtiden er en ledende maritim nasjon.