Det er mye å glede seg over for maritim næring i de alternative statsbudsjettene. Særlig positivt er det at SV, Rødt og Senterpartiet alle vil styrke nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Samtidig ligger det gode forslag på bordet om blant annet sjøfolkfradrag, skoleskip, havner og farleder, maritim forskning, grønn skipsfart og nye lav- og nullutslippsfartøy.
Maritimt Forum har i høstens budsjetthøringer vært tydelige på hva maritim næring trenger: konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk og sjøtransporten, mer satsing på kompetanse og rekruttering og virkemidler som får fart på den grønne maritime omstillingen.
Derfor er det gledelig å finne igjen flere av disse prioriteringene i de alternative budsjettene fra SV, Senterpartiet, Rødt og MDG.
Tre partier vil styrke nettolønnsordningen
Noe av det mest gledelige er at SV, Rødt og Senterpartiet alle setter av mer penger til nettolønnsordningen for sjøfolk.
SV og Rødt foreslår henholdsvis 50 og 51 millioner kroner mer til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk og Senterpartiet foreslår 77 millioner kroner for å heve taket i nettolønnsordningen med 10 000 kroner, til 235 500 kroner.
Dette er svært gode nyheter. Norske sjøfolk er viktige langt utover arbeidsplassene om bord. Kompetansen sjøfolkene bygger opp finner vi igjen i rederiene, på verftene, i leverandørindustrien, i forvaltningen og i beredskapen. Å sikre norske sjøfolk handler derfor også om å sikre maritim kompetanse for fremtiden.
SV vil styrke sjøfolkfradraget og satse på havner og farleder
SV har flere andre maritime tiltak i sitt alternative budsjett. Partiet foreslår å øke sjømannsfradraget til 35 prosent og heve øvre grense til 100 000 kroner. Den bokførte kostnaden er beregnet til 49 millioner kroner.
I tillegg foreslår SV 30 millioner kroner mer til utbedring av havner og farleder.
Begge deler treffer viktige maritime rammevilkår: Det ene handler om folkene som jobber på sjøen, det andre om infrastrukturen sjøtransporten er avhengig av.
Senterpartiet vil satse på kystnæringene
Senterpartiet samler flere av sine maritime forslag i en egen satsing på kystnæringene. Partiet peker på at norske maritime næringer møter sterk internasjonal konkurranse, og mener avgifter og klimatiltak må utformes slik at norske aktører ikke prises ut av markedet og kompetanse og aktivitet flyttes ut av landet.
Partiet foreslår blant annet 320 millioner kroner til nyanlegg og investeringer i havneprosjekter.
Senterpartiet går imot den foreslåtte økningen i CO₂-avgiften for kvotepliktig innenriks sjøfart, noe partiet beregner til en avgiftslettelse på 153 millioner kroner. Dette er et viktig grep for en sjøtransport som konkurrerer med andre transportformer og samtidig står midt i en omfattende grønn omstilling. I tillegg vil de finne en løsning for rederier som har blitt lovet refusjon av for mye innbetalt CO2-avgift.
Partiet foreslår også å øke øvre grense i sjømannsfradraget med 10 000 kroner, tilsvarende en skattelette på 35 millioner kroner.
Senterpartiet trekker fram beredskap og forsyningssikkerhet, og peker på at en sterk innenlandsk flåte og maritim industri er viktig både for verdiskapingen i fredstid og for Norges evne til å opprettholde kritiske forsyninger i en krise.
Rødt vil styrke sjøfolkfradraget og skoleskipene
Rødt har flere forslag knyttet til både dem som allerede arbeider til sjøs og dem som kan bli morgendagens sjøfolk.
Partiet foreslår å prisjustere sjøfolk-, fisker- og jordbruksfradraget, med en samlet bokført kostnad på 30 millioner kroner.
Rødt foreslår dessuten 10 millioner kroner ekstra til skoleskipene, og løfter behovet for et skoleskip i Nord-Norge.
Dette er en satsing Maritimt Forum har vært særlig opptatt av. I vårt innspill til statsbudsjettet har vi pekt på at Norge har to velfungerende skoleskip, MS Gann i Stavanger og MS Lofoten i Kristiansand, men mangler et tilsvarende tilbud i nord. Et skoleskip i Nord-Norge vil kunne gjøre maritim utdanning mer tilgjengelig for ungdom i landsdelen, styrke rekrutteringen til sjøfartsyrkene og bidra til å sikre kompetansen næringen trenger innen blant annet teknologi, grønn omstilling, sikkerhet og beredskap.
MDG satser stort på grønn maritim omstilling
MDG har flere svært konkrete forslag som retter seg mot den grønne omstillingen av maritim næring.
Den største maritime satsingen er 2 milliarder kroner til fullfinansiering av hurtigbåtprogrammet for utslippsfrie hurtigbåter.
Partiet foreslår også 10 millioner kroner mer til Grønt Skipsfartsprogram, og hele 500 millioner kroner til en ny ordning for energieffektivisering og nullutslipp for fiskefartøy.
I tillegg setter MDG av 5 milliarder kroner til framtidige investeringer i havvind.
Dette er satsinger som kan bidra til raskere teknologiutvikling, nye markeder for norsk maritim leverandørindustri og flere lav- og nullutslippsfartøy på sjøen.
«Det er rett og slett mye bra her. Nå håper vi partiene tar med seg de maritime prioriteringene inn i forhandlingene og at mest mulig finner veien inn i det endelige statsbudsjettet»
Mye bra å ta med seg inn i forhandlingene
Partiene prioriterer forskjellig, men når vi legger de fire alternative budsjettene ved siden av hverandre, er bildet tydelig: Det finnes flere gode forslag som kan styrke norsk maritim næring.
At tre partier foreslår å styrke nettolønnsordningen, er kanskje det tydeligste eksempelet. Samtidig ligger det forslag på bordet om sjøfolkfradrag, rekruttering, skoleskip, havner og farleder og grønn omstilling.
– Det er rett og slett mye bra her. Vi er spesielt glade for at tre partier vil styrke nettolønnsordningen, samtidig som vi ser gode forslag for sjøfolk, rekruttering, maritim infrastruktur, teknologi og grønn omstilling. Nå håper vi partiene tar med seg de maritime prioriteringene inn i forhandlingene og at mest mulig finner veien inn i det endelige statsbudsjettet, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum.