Skipsreder Wrangell i skjæringspunktet mellom politikk og butikk ved etableringen av NAL
Ved Sentralbanestasjonen i Oslo ligger et av hovedstadens mest staselige forretningsbygg. Det ble reist under første verdenskrig som hovedkontor for Den norske Amerikalinje. Skipsreder Wrangell fra Haugesund var blant innbyderene til rederietableringen og polemiserte mot skipsreder Mowinckel i Stortinget.
Jernbanetorget 2 i Oslo hvor Den norske Amerikalinje flyttet inn i 1919.
H. M. Wrangell var altså både skipsreder og stortingsrepresentant. Det var også Johan Ludwig Mowinckel fra Bergen. Wrangell representerte Samlingspartiet/Høyre. Mowinckel representerte Venstre. Deres ulike partitilknytning kan kanskje forklare at da Stortinget i april 1909 diskuterte et statsbidrag på 1,2 millioner kroner til etableringen av det nye linjerederiet som skulle bringe nordmenn til og fra USA, så var Mowinckel kritisk til det han oppfattet som en lite nøktern driftskalkyle, mens Wrangell viste til risikovilje.
- Skal man ved ethvert foretagende, som skal startes, kunne sikre seg på forhånd et økonomisk utbytte, så tror jeg ikke det ville bli mange forretninger startet her i vårt land. De fleste forretninger her er som regel spekulative, de er ikke sikre; men vår nasjon er oppvant til spekulasjon, og jeg tror også at den vil være med å spekulere her, sa H. M. Wrangell.
Som sagt stod han som innbyder til aksjetegningen for Den norske Amerikalinje. Rederiet ble ansett å være et nasjonalt løft ettersom de norske utvandrerne til Amerika, og de som vendte hjem igjen, eller som kom tilbake til hjemlandet på besøk, siden 1870-årene hadde måtte benytte seg av utenlandske rederier. Da Den norske Amerikalinje ble etablert i 1910, var det med kapital så vel fra den norske staten, som fra aksjonærer i Norge og i USA.
For selv om Johan Ludwig Mowinckel hadde vært kritisk til driftskalkylen under stortingsdebatten året før, og sikkert flere med ham, var det ingen som stemte i mot et statelige bidrag til rederietableringen.
Byste av H. M. Wrangell i skjæringspunktet mellom Vår Frelsers Kirke, Haugesund Folkebibliotek og Haugalandsmuseet.
(Tekst og foto SMe. Kilde: Den norske Amerikalinje 1910 - 1960 av Erik Vea, Johan Schreiner og Johan Seland.)