Med sin mytiske og mystiske maritime tilstedeværelse må havfruen sies å være et grensetilfelle mellom to verdener. Knutsen Group og Skoleskipet Gann svømmer med.
Live Knutsen i dokk i Portugal. Foto Ingunn Alne Hoell.
Havfruen, med hodet over vann i kvinneskikkelse og halen som en fisk under med en evig ambisjon om å tilhøre begge steder og å kunne navigere mellom ulike økosystem. Uten en biologisk klassifisering, men med en absolutt internasjonal og kulturell utbredelse. Dette gjør MERMAID til et naturlig navn på forskningsprosjektet ledet av HVL som undersøker hvilke mikroorganismer som finnes på skipsskrog.
Den internasjonale maritime organisasjonen IMO godkjente i 2023 “Guidelines for the control and management of ships' biofouling to minimize the transfer of invasive aquatic species”. I Norge er det Sjøfartsdirektoratet som følger opp med forskrifter for hvordan skip som kommer inn i norske farvann skal håndtere veksten på skutesidene og hindre at potensielt skadelige arter spres til Norge og videre langs norskekysten. I det et skip sjøsettes starter havets organismer å «befolke» en ny overflate og følger skutesiden til nye land og nye områder der de kan etablere seg. Havnespy er en art som har kommet inn i norske farvann via sjøveien.
Skoleskipet Gann i dokk hos Westcon på Karmøy. Foto Ingunn Alne Hoell.
- I dag vet vi mye om makrobegroingen på skip; den er lett å se og det er mulig å vaske den bort med ulike vaskemetoder for så å samle og destruere, sier professor i mikrobiologi ved HVL, Ingunn Alne Hoell.
Men det følger også med organismer som er for små for øyet. Hva vet vi om disse?
- Det er nettopp dette forskningsprosjektet MERMAID (Microbial Environmental Risk Management and Assessment of bIofouling Dispersal during in-water cleaning of international ships) ved HVL ønsker å skaffe mer kunnskap om. Vi vet at de aller første organismene som danner biofilmen på skutesiden er bakterier og andre mikroorganismer, men det er lite arbeid som er gjort for å undersøke hvilke arter det er, om de fører med seg mulige sykdommer eller antibiotikaresistens. Dette er del av arbeidet vi gjør nå, forklarer Hoell.
Hun og forskergruppen hennes har denne høsten hentet prøver fra skutesidene på skip i internasjonal trafikk til Haugalandet og har fått tilgang til de mer vanskelig tilgjengelige stedene som propell og trustere da skoleskipet Gann gikk i dokk på Karmøy. Det er også blitt tatt prøver fra propell og skrog da Knutsen NYK Offshore Tankers sin Live Knutsen nylig entret dokken til Lisnave i Setubal i Portugal.
- Vi bor i en region med mye maritim kunnskap og erfaring og den har vi vært så heldige å få benytte oss av. Det setter vi veldig stor pris på. Selv om prosjektet helt sikkert ikke klarer å klassifisere havfruen biologisk, er det å håpe at forskningsprosjektet MERMAID kan bidra med ny kunnskap om havets mangfoldige økosystem, smiler Ingunn Alne Hoell.
Ingunn Alne Hoell tar prøver av propellen til Live Knutsen sammen med en representant fra verftet.