Kommentar: Fra bevisstheten om et selv til KI

Filosofen René Descartes (1596 – 1650) fant utgangspunktet for all sann kunnskap med det kjente utsagnet «cogito ergo sum», eller «jeg tenker, derfor er jeg». Absolutt alt annet hadde han tvilt på, også at han i det hele tatt var til, men dette kunne han ikke tvile på, at han var til når han tenkte, … trodde han.

Illustrasjonen er KI-generert i Copilot.

Andre mener at han burde ha tvilt også på dette, at det faktisk ikke finnes noe utgangspunkt for å bygge sann kunnskap, men det får være en annen sak. Descartes fortsatte med å bygge et mekanisk verdensbilde. At alt utenfor den tenkende substans, eller bevisstheten, er som en maskin.

Det er ikke langt fra et mekanisk verdensbilde til dagens maskinlæring selv om førstnevnte er fem hundre år gammelt. Det mekaniske verdensbildet hang sammen med rasjonalismen, at all kunnskap bygger på fornuft og logikk. Deretter kom empirismen hvori ligger at kunnskap bygger på sanseerfaringer, og så opplysningstiden som var en slags sammensmelting av alt dette. Kunstig intelligens er ikke annet enn at datamaskiner lærer av store mengder data ved bruk av nettopp logikk og erfaring, som i henholdsvis rasjonalistisk og empiristisk tradisjon.

Men Descartes mente altså at det var alt utenfor vår egen bevissthet, eller tenkning, som virker som en maskin. Ikke bevisstheten, eller tenkningen, i seg selv. Det betyr at kunstig intelligens aldri egentlig kan tenke, eller ha bevissthet om seg selv.

Det er dette som gjør vår tid med kunstig intelligens så utfordrende. For Descartes lå utgangspunktet for all sann kunnskap ikke i den materielle verden, men i menneskets bevissthet, eller tenkning, om seg selv. Dersom han hadde rett i dette, må vi aldri la kunstig intelligens bli noe mer enn et nyttig verktøy under vår kontroll til menneskenes beste. Ellers mister vi sannheten av syne, og også oss selv av syne. Det kan få katastrofale følger.

Kommentar v/ Sverre Meling - daglig leder i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.