Maritim verdiskaping er beredskap
Mariell Ulla Toven, styreleder Maritimt Forum Midt-Norge og Ellen Weidemann, leder Maritimt Forum Midt-Norge. Foto: Lars Bugge Aarset/Fremtidens Industri
Av Ellen Weidemann, leder Maritimt Forum Midt-Norge, Mariell Ulla Toven, styreleder Maritimt Forum Midt-Norge og Anna Cesilie Brustad Moe, Seniorrådgiver NHO Trøndelag.
Maritim næring skaper arbeidsplasser, eksportinntekter og teknologiutvikling langs hele kysten. Men den er også en grunnleggende del av Norges beredskap. Skal Norge stå bedre rustet i en mer urolig verden, må vi sikre at innovasjon blir til industriell kapasitet, kompetanse og aktivitet i Norge.
Fra ambisjon til handling
Stortinget har nå bedt regjeringen legge frem den varslede maritime strategien som en stortingsmelding. Det gir mulighet for en langsiktig maritim politikk som er bredt forankret på tvers av partiene og bør ha en tydelig ambisjon: Norge skal være Europas ledende maritime nasjon for verdiskaping, teknologi, sikkerhet og beredskap.
Det krever stabile rammevilkår, flere skip under norsk flagg, strategiske anskaffelser og langsiktige investeringer i industri, kompetanse og infrastruktur.
Samtidig må havner, verft, fartøy, farleder, vei, bane, energi og digitale løsninger sees som deler av ett sammenhengende system. Både offentlige og private havner må få en tydeligere rolle i transportpolitikken og totalberedskapen. Norge må også knyttes tettere til Europas maritime verdikjeder og industripolitiske satsinger.
Midt-Norge har sjøfolkene, verftene, leverandørene og kunnskapsmiljøene som skal til for å bidra. Utfordringen nå er å sikre at forskning og innovasjon faktisk blir til industriell aktivitet og kapasitet i Norge.
Norge har brukt generasjoner på å bygge opp maritime miljøer i verdensklasse. De kan svekkes langt raskere enn de kan gjenreises. Derfor handler maritim verdiskaping ikke bare om næringsutvikling. Det handler også om Norges sikkerhet og beredskap.
I Midt-Norge utvikles ny teknologi for maritim industri. Her utdannes sjøfolk og fagarbeidere, og langs kysten bygges, vedlikeholdes og driftes fartøy som bidrar til å holde Norge i gang. Dette gir verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser. Men maritim næring er også noe mer.
Den gir Norge kompetanse, kapasitet og handlefrihet når forsyningslinjer brytes, sikkerhetssituasjonen skjerpes eller kritisk infrastruktur rammes. Maritim politikk er derfor ikke bare næringspolitikk. Den er også sikkerhets- og beredskapspolitikk.
Midt-Norge har kapasiteten Norge trenger
Norge har brukt generasjoner på å bygge opp en maritim klynge i verdensklasse. Rederier, sjøfolk, verft, leverandører, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner utgjør til sammen et økosystem som få land kan vise til.
Næringen er av stor økonomisk betydning. Ifølge Maritim Verdiskapingsrapport 2026 omsatte den maritime næringen for 673 milliarder kroner i 2025, bidro med 237 milliarder kroner i verdiskaping og sysselsatte over 89 000 mennesker.
Midt-Norge er et av landets viktigste maritime tyngdepunkter. Her møtes rederier, verft, leverandører, havner med kunnskapsmiljøer som NTNU og SINTEF. Med Norsk Havteknologisenter styrkes et allerede verdensledende miljø innen maritim teknologi og forskning.
Men forskning og teknologi alene er ikke nok. Skal innovasjonen bidra til norsk verdiskaping og beredskap, må den også bli til produksjon, arbeidsplasser, eksport og eierskap i Norge. Verft, leverandørmiljøer og havner må ha aktivitet i det daglige. Kompetanse må bygges over tid, og kan ikke bestilles når situasjonen oppstår.
Forsvaret vil de neste årene forvalte investeringer som kan få stor betydning for norsk maritim industri. Innkjøp og vedlikehold av nye fregatter og standardfartøy kan sikre langsiktig aktivitet ved norske verft og leverandørbedrifter. Slike kontrakter vil ikke bare gi arbeidsplasser og verdiskaping, men også bidra til å opprettholde den kompetansen, infrastrukturen og kapasiteten som samfunnet er avhengig av i en krise.
En ny geopolitisk virkelighet
Verdensordenen er i endring. Europa bygger opp sin industri og kapasitet for beredskap, samtidig som konkurransen om teknologi, produksjon og kompetanse blir stadig hardere.
For Norge betyr det at den maritime næringen får økt strategisk betydning. Skip under norsk kontroll, bemannet med norsk maritim kompetanse, gir myndighetene større handlefrihet i en krise. Samtidig er det den sivile aktiviteten i næringen som skaper kompetansen og kapasiteten samfunnet er avhengig av.
Midt-Norge er også ledende innen havbruk, en næring som er avgjørende for å opprettholde matproduksjon og eksport fra kysten. Havbruksnæringen er avhengige av servicefartøy, verft, maritime leverandører og god logistikk. Når den maritime verdikjeden styrkes, styrkes også havbruksnæringen.
Det som bygges ned i fredstid, er krevende å bygge opp igjen når behovet melder seg.

