Norsk maritim næring kan ta en lederrolle innen kjernekraft
Godt oppmøte og god stemning under frokostmøtet om kjernekraft.
Kjernekraft på land og til sjøs var tema for årets maritime energifrokost under Arendalsuka 2026. Budskapet fra flere av innlederne var tydelig: Norge har gode muligheter til å ta en ledende rolle i den internasjonale utviklingen av moderne kjernekraft.
Årets arrangement hadde tittelen «Bør Norge bli et kjernekraftland nå?» og samlet fagmiljøer, industriaktører, politikere og representanter fra maritime næringer til debatt om fremtidens energiløsninger.
Bakgrunnen for diskusjonen er et økende behov for stabil, sikker og utslippsfri energi. Både industri, næringsliv og skipsfarten trenger mer kraft i årene som kommer, samtidig som produksjonen av alternative drivstoff skal trappes opp. Flere av innlederne pekte på at kjernekraft kan bli en viktig del av løsningen.
Arrangementet startet med seks faglige innlegg om kjernekraft på land og til sjøs. Deretter fulgte en panelsamtale med blant andre stortingsrepresentantene Marius A. Nilsen (FrP) og Torbjørn Vereide (Ap). Samtalen ble ledet av Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum.
Arrangører var Maritimt Forum, Maritimt Forum Sør, Sørlandet Rederiforening og Norsk Kjernekraft AS.
Moderne kjernekraft gir nye muligheter
Et gjennomgående tema i innleggene var den omfattende internasjonale satsingen på små modulære kjernekraftverk (SMR).
Innlederne viste til at både teknologien og markedet er i rask utvikling, og at dette kan gi store muligheter for norske bedrifter, verft og teknologimiljøer.
Flere framhevet at Norge allerede har sterke kunnskapsmiljøer og verdensledende maritime klynger som kan spille en sentral rolle både innen kjernekraft på land og maritim kjernekraft.
Utvikler kjernekraftdrevne fartøy
Hallgeir Juliebø, Chief Commercial Officer og medgrunnlegger i selskapet Emerald Nuclear Inc
Et av de mest framtidsrettede innleggene kom fra Emerald Nuclear Norway. Selskapet arbeider sammen med norske og internasjonale partnere for å utvikle fartøy med kjernekraftbasert fremdrift.
Målet er å etablere produksjon av både fartøy og fremdriftssystemer i Norge. Ifølge selskapet er ambisjonen at det første operative fartøyet skal kunne settes i drift allerede i 2031.
For at dette skal lykkes, er man avhengig av at internasjonalt regelverk, klassifisering og forsikringsordninger utvikles i takt med teknologien.
Regelverk og forsikring må komme på plass
Flere av innlederne understreket at utviklingen av maritim kjernekraft ikke først og fremst stopper på teknologi.
Like viktig er arbeidet med internasjonale regler, sikkerhetskrav og forsikringsordninger.
Både forsikringsbransjen og de internasjonale organisasjonene som utvikler regelverk for skipsfarten samarbeider nå tettere med næringen for å legge til rette for trygg bruk av kjernekraft til sjøs.
Samtidig ble det fremhevet at mange investorer nå vurderer maritim kjernekraft som konkurransedyktig sammenlignet med alternative nullutslippsløsninger.
Store muligheter for norske verft og leverandører
Anders Hannevik, strategidirektør i Aker Solutions ASA
Kjernekraft handler ikke bare om energiproduksjon. Flere innledere pekte også på de industrielle mulighetene.
Aker Solutions har inngått en intensjonsavtale med Rolls-Royce SMR om produksjon av moduler til fremtidige kjernekraftverk. Dersom planene realiseres, kan en betydelig del av de ikke-nukleære modulene produseres ved norske verft.
Dette kan gi nye markedsmuligheter for både verftsindustrien og norske utstyrsleverandører i årene som kommer.
Kjernekraft på land utredes flere steder i Norge
Deltakerne fikk også en oppdatering om utviklingen av kjernekraft på land.
Tidligere i år godkjente regjeringen videre utredning av kjernekraftverk i Norge. Norsk Kjernekraft har startet prosesser for å utrede privatfinansierte kjernekraftverk på ti ulike lokasjoner langs kysten.
Dersom prosjektene realiseres fullt ut, kan de bidra med nærmere 100 TWh ny stabil kraftproduksjon årlig.
Dette kan få stor betydning både for krafttilgangen, produksjon av alternative drivstoff og utviklingen av ny grønn industri.
Politisk enighet om mulighetene – ulikt syn på tempoet
Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet og Marius A. Nilsen fra Fremskrittspartiet
Selv om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ulike tilnærminger til kjernekraftspørsmålet, var begge politikerne positive til de faglige innleggene.
Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet understreket betydningen av mer kunnskap og grundige vurderinger for å sikre langsiktige og trygge beslutninger.
Marius A. Nilsen fra Fremskrittspartiet mente på sin side at kunnskapsgrunnlaget i stor grad allerede er på plass, og at det viktigste nå er å legge til rette for utvikling og investeringer.
Begge pekte samtidig på at kjernekraft representerer et viktig politisk og industrielt spørsmål for Norge de kommende årene.
Hovedinntrykket fra energifrokosten
Det kanskje viktigste budskapet fra arrangementet var at kjernekraft ikke lenger fremstår som en fjern framtidsvisjon. Teknologien utvikles raskt, internasjonale investeringer øker, og norske aktører er allerede involvert i flere sentrale prosjekter.
For maritim næring kan dette representere både en ny energiløsning og et betydelig industrielt vekstområde. Norge har kompetansen, industrien og de maritime miljøene som skal til for å ta en ledende rolle dersom utviklingen fortsetter i dagens tempo.
Presentasjoner
Under kan dere lese mer om hovedbudskapene fra de faglige innlederne og se powerpointpresentasjonen som ble vist under frokostmøtet.
Terje Strand
Terje Strand, professor i anvendt kjernefysikk, CEO av Norwegian Nuclear Technology AS og representant for forskningsprosjektene NuProShip og SAINT.
Strand har vært tilknyttet forskningsmiljøet innenfor Nuclear Propulsion for Merchant Shipping, (NuProShip), ved NTNU i Ålesund siden oppstarten i 2022. Nylig fikk dette forskningsmiljøet tildelt 96 mill. kroner fra Norges forskningsråd for etablering av et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), Centre for Sustainable Applied and Industrialized Nuclear Technology, SAINT, innenfor maritime anvendelser av nukleær teknologi for fremdrift av sivile skip og flytende installasjoner for produksjon av elektrisk kraft til bl.a. offshore installasjoner. Konsortiet består av om lag 30 nasjonale og internasjonale partnere som dekker hele verdikjeden, og flere industrielle prosjekter er tilknyttet senteret. Totalt med egeninnsats og alle bidrag har prosjektet en økonomisk ramme på nærmere 300 mill. kroner over 8 år.
I innlegget ble det vist til at nukleær fremdrift er det eneste realistiske alternativet til fossilt drivstoff for den havgående flåten, som bl.a. består LNG-skip og containerskip, og at kjernekraft vil være konkurransedyktig med fossilt drivstoff. Kjernekraft har svært høy energitetthet, noe som betyr mer last og høyere hastighet, og hvis hele den havgående flåten gjøres om til nukleær fremdrift så er det anslått at 30% mer last kan transporteres med samme kapasitet.
De mest aktuelle reaktortypene for den havgående flåten vil være små saltsmeltereaktorer (MSR) med en effekt på mellom 40 og 50 MW, mens svært små (5-10 MW) høytemperatur gasskjølte reaktorer (HTGR) kan benyttes på mindre skip som bl.a. offshore service- eller nyttefartøy. Begge disse reaktortypene tilfredsstiller de strengeste internasjonale sikkerhetskravene (Gen IV). Brenselet er innkapslet i «keramiske kuler» av pyrolytisk karbon og silisiumkarbid, såkalt TRISO-fuel, som er svært robust og forskning viser at det kan være stabilt i sjøvann i flere titalls tusen år uten noen lekkasjer i tilfelle skipsforlis, og kan også gjøre sluttdeponering av brukt brensel enklere.
Det antas at de viktigste hindringene for utviklingen ikke lenger er av teknisk eller økonomisk art, men er knyttet til regelverk, politikk, forsikring og offentlig aksept. Konsortiet forventer at kjernekraft som fremdrift på store skip kan bli en realitet i løpet av det neste tiåret. Med 60 000 handelsskip på verdensbasis representerer dette et forretningsområde på mer enn 3000 mrd. USD, som også kan bli viktig for norske verft og maritime næringer.
Generaldirektøren for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har nylig betegnet dette forskningsmiljøet ved NTNU som ledende i verden på fagområdet.
Hallgeir Juliebø
Hallgeir Juliebø, Chief Commercial Officer og medgrunnlegger i selskapet Emerald Nuclear Inc
Det amerikanske selskapet Emerald Nuclear og deres norske datterselskap Emerald Nuclear Norway, bygger en komplett verdikjede for marin kjernekraft. Dette omfatter hele veien fra en kommersielt bærekraftig forretningsmodell uten avhengighet av subsidier, via reaktorsystemet og energikonverteringen, til integrasjon mot fartøyets Power Management System (PMS), kontrollsystemer og brosystemer.
Ambisjonen er å utvikle en komplett Nuclear-to-Electric Energy & Propulsion-løsning tilpasset moderne skipsdesign og maritime operasjoner. Deres utgangspunkt er å kombinere amerikansk reaktorteknologi og regulatorisk kompetanse med norsk maritim industri, engineering og skipsbygging.
En vesentlig del av utviklingsarbeidet vil foregå ved deres nye Engineering & Test Center på Stette utenfor Ålesund. Her skal de bygge, integrere og teste hele systemkjeden – fra en fullskala reaktorsimulator med ekstern varmekilde, gjennom energikonverteringen og videre til fartøyets PMS-, automasjons- og brosystemer. Dette gir dem mulighet til å utvikle og verifisere samspillet mellom systemene under kontrollerte forhold på land før installasjon om bord.
Relasjonen til NTNU i Ålesund, først gjennom NuProShip og senere gjennom SFI SAINT, har vært sentral i arbeidet med å bygge opp deres industrielle og akademiske partnernettverk i Norge, samtidig som dette nettverket gradvis er blitt utvidet internasjonalt.
Strategien til Emerald Nuclear går derfor utover utviklingen av én enkelt reaktor eller ett enkelt fartøy. Ambisjonen er å bidra til å bygge en ny norsk maritim industrigren, basert på kombinasjonen av kjernekraftteknologi, norsk maritim kompetanse og internasjonale industrielle partnerskap. Målet er samtidig å levere et reelt og skalerbart bidrag til dekarboniseringen av den globale shippingindustrien, først innen offshore og short-sea shipping, og på lengre sikt også innen deep-sea shipping.
Deres operative målsetting er å ha det første offshorefartøyet med Nuclear-Electric Energy & Propulsion klart for seiling i 2031.
Anders Hannevik
Anders Hannevik, strategidirektør i Aker Solutions ASA
Hannevik presenterte den enorme veksten som forventes i det globale markedet for ulike typer små modulære kjernekraftreaktorer (SMR) fra i dag og mot 2050, og poengterte at dette åpner store muligheter for norsk leverandørindustri.
Aker Solutions tegnet i vår intensjonsavtale med britiske Rolls Royce SMR, som vil innebære at ca 80 % av modulene (de ikke-nukleære delene) til deres kjernekraftverk som skal oppføres i Storbritannia, Tsjekkia og Sverige faktisk skal bygges ved Aker Solutions verft i Norge.
Hannevik presenterte også anslag som viste at norsk industri kan ta eksempelvis 30 % av det europeiske markedet for SMR-kjernekraftmoduler, og at dette i så fall kan utgjøre 3000 direkte og 9000 indirekte norske arbeidsplasser.
Aker Solutions fokus er ikke på landbaserte kjernekraftverk i Norge, men hvis Norge legger til rette for det, mente Hannevik det kan være teknisk mulig å ha det første SMR-kjernekraftverket i drift i Norge før 2040.
Andreas Brachel
Andreas Brachel, visepresident (VP) for Head of Claims Sustainability i Gard AS “If it is insurable, it is bankable”
Brachels hovedbudskap var at den operasjonelle risiko for ansvar ved driften av skip med kjernekraftteknologi bør forsikres i det markedet som allerede håndterer denne typen ansvar for skip i den eksisterende kommersielle flåten.
Det vil sikre at risikoen håndteres for rederiene samtidig som at kompensasjon gjøres tilgjengelig for dem som lider skade som følge av disse skipene. For at forsikringsselskaper skal kunne ta denne risikoen må det et internasjonalt regelverk på plass som fordeler ansvar, setter grenser for ansvaret, pålegger forsikringsplikt og gir skadelidte en direktesøksmålsadgang mot ansvarsassurandøren (forsikringsselskapet).
Inntil dette regelverket er på plass, gjennom IMO som er FNs organ for sjøfart, må denne typen regler avtales mellom land som inngår i den trafikken der skip med kjernekraftteknologi seiler.
Dess tettere disse reglene ligger opp til de regler som allerede eksisterer for ordinære kommersielle skip, dess lettere er det for redere og ansvarsassurandører å beregne risikoen ved operasjon av kommersielle skip med kjernekraftteknologi. Større usikkerhet rundt dette vil trolig minske investeringsappetitten blant potensielle redere og risikoviljen hos ansvarsassurandører.
Torbjørn Lie
Torbjørn Lie, Head of Business Development Norway (Marine) hos American Bureau of Shipping (ABS)
Lies hovedbudskap var å synliggjøre hvordan ABS ser fremtiden for kjernekraft ombord på skip og offshoreinstallasjoner. ABS har flere publikasjoner rundt temaet som vist til i presentasjonen og offentlig tilgjengelig på ABS’ hjemmesider (www.eagle.org).
Lie poengterte videre at maritim er et komplisert marked med skip i alle størrelser og fasonger som har ulikt behov for energi til drift og fremdrift. Derfor er det slik at markedet har behov for alle tilgjengelige og kommende fornybare drivstofftyper, selv om disse kommer med ulike fordeler og utfordringer.
Lie pekte på noen av disse utfordringene, og at flere av disse kan løses ved hjelp av kjernekraft. Ved direkte bruk av kjernekraft ombord (der dette er mulig) kan karbonutslippene reduseres med 80-100%, og kan også bidra til store reduksjoner i energikrevende produksjon av fornybare drivstoff på land.
Jonny Hesthammer
Jonny Hesthammer, daglig leder (CEO) i Norsk Kjernekraft AS
Hans budskap var at Norge trenger mer kraft på sikt, både til eksisterende industri, elektrifisering og ny næringsutvikling. Skal vi lykkes med det, må staten legge bedre til rette for aktører som faktisk ønsker å utvikle og bygge ny kraftproduksjon. Det innebærer blant annet at byråkratiske prosesser må effektiviseres, uten at det går på bekostning av sikkerhet og kvalitet.
Et viktig poeng i innlegget var at kjernekraft ikke nødvendigvis trenger å ta 20 år å realisere. IAEA legger til grunn rundt 12 år for den første SMR-en i et land som starter fra bunnen av. Norge starter ikke fra null. Vi har allerede relevant lovverk, regulatoriske institusjoner, fagmiljøer og konkrete prosjektprosesser i gang.
Norsk Kjernekraft har allerede startet prosesser på ti ulike steder i Norge, i stor grad sammen med kommuner og lokale energi- og industripartnere. Fullt utbygd representerer disse prosjektene nær 100 TWh årlig kraftproduksjon. Det viser at det finnes både lokal interesse og konkrete aktører som er villige til å investere og drive prosjektene fremover.
Hesthammer viste også til kostnadene for SMR-prosjektet ved Darlington i Canada. Der ligger gjennomsnittet for fire reaktorer på rundt 102 øre/kWh, med en tydelig læringseffekt fra første til fjerde enhet. Beregnet kostnad faller fra rundt 139 øre/kWh for den første til 78 øre/kWh for den fjerde.
Hovedbudskapet var derfor enkelt: Hvis Norge mener alvor med at vi trenger mer kraft, må vi også legge til rette for dem som ønsker å investere i og bygge den. Kjernekraft bør være en del av løsningen.
Se presentasjonen til Jonny Hesthammer her
På vegne av arrangørene Maritimt Forum, Maritimt Forum Sør, Sørlandet Rederiforening og Norsk Kjernekraft AS vil vi takke alle de dyktige innlederne og paneldeltakerne, og publikum som bidro til en spennende og viktig diskusjon!