Sikre aktivitet - bygg kompetanse - gi næringen forutsigbarhet

Verftsdirektør Lars Inge Hellestveit hos Aibel i Haugesund oppsummerte innlegget sitt med disse ordene da maritim næring møtte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss til innspillsmøte om regjeringens nye maritime strategi. Han var en av elleve innledere.

Marianne Sivertsen Næss måtte gjøre innspillsmøtet digitalt under reisen til Haugesund for å åpne Maritim Uke 2026 og delta på Haugesundkonferansen. Flyet fra Tromsø kunne ikke ta av pga. tekniske problemer, men på bildet sitter hun i flyet som endelig tok henne over til sjøfartsbyen. Innspillsmøtet ble avholdt i Sjøfartsdirektoratet med sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim som vert.

- Den maritime næringen og leverandørindustrien er gjensidig avhengige av hverandre. Kompetansen som utvikles i den ene delen av klyngen styrker den andre. Derfor er mitt viktigste budskap til den maritime strategien følgende: Norge må ta vare på den industrielle kapasiteten og kompetansen som skal gjennomføre energiomstillingen, sa blant annet Hellestveit.

Også Olene Koch i Deep Wind Offshore var opptatt av koblinger på tvers i den maritime klyngen.

- Vår hovedanbefaling er at hawind bør ses som mer enn et energiprosjekt. De første kommersielle flytende havvindprosjektene representerer også en strategisk mulighet for maritim industriutvikling, teknologiutvikling, kompetansebygging og fremtidig eksport, sa hun.

Olene Koch fra Deep Wind Offshore i forgrunnen. Sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim og regjeringens maritime talsperson, Ruth Mariann Hop, lytter.

Tilskuddsordningen for sjøfolk

Administrerende dirketør Sindre Matre i Arriva Shipping var opptatt av norsk flagg og norske sjøfolk.

- Vi har tviholdt på norske kapteiner og norske opplæringsstillinger, også i perioder hvor det isolert sett kunne vært både enklere og billigere å velge annerledes. Det gjør vi fordi hele forretningsmodellen vår på mange måter er tuftet på dette. Vi mener at norsk maritim kompetanse om bord har en verdi langt utover det enkelte fartøy. Det handler om kompetanse, sikkerhet og kvalitet, men også om rekruttering og om å opprettholde hele den maritime verdikjeden i Norge, sa han.

Men Matre sa også:

- Den modellen vi benytter for skip i NIS gir i utgangspunktet maksimalt 26 prosent av innbetalt skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift per tilskuddsberettiget sjømann, kombinert med krav til opplæringsstillinger. Problemet er at denne modellen i realiteten har stått stille i mange år, mens kostnadene våre ikke har gjort det. Lønninger og øvrige kostnader øker år for år. Dermed svekkes ordningens relative verdi år for år. For et rederi som vårt betyr det ganske enkelt at forskjellen i kostnad mellom norske og utenlandske sjøfolk blir større.

Også operasjonssjef Kåre Andreas Cederstrøm i Napier trakk frem behovet for oppjustering av satsene i tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.

Sindre Matre er styremedlem i Norges Rederiforbund. Her fra et filmklipp vist frem på forbundets årskonferanse i 2025 hvor tema i filmen var “den gyldne milen”, eller sagt med andre ord, verdiskapingen på et lite område i Ølensvåg i Vindafjord kommune hvor Arriva Shipping holder til sammen med blant andre skips- og offshoreverftet Westcon.

Kompetanse - maritim elektriker

Kompetanse løp som en rød tråd gjennom hele innspillsmøtet. Kompetanse- og rekrutteringssjef Jorunn Henriksen i Østensjø Rederi var blant annet opptatt av opptaket til utdanningen av maritime elektrikere.

- I dag tilbyr kun et fåtall utdanningsinstitusjoner i Norge denne utdanningen. Det gjør at elever ikke konkurrerer på like vilkår. Dersom eget fylke ikke tilbyr studiet, kan det kjøpes skoleplasser i andre fylker, men uten avtaler og ved fulle klasser, prioriteres lokale søkere. Dermed risikerer kvalifiserte elever å falle utenfor, mens kandidater med lavere karaktersnitt får plass. Dette kan svekke rekrutteringsgrunnlaget til en næring med stort behov for kompetanse, sa hun.

Sjø konkurrerer med land om den kompetansen maritime elektrikere har.

- Utdanningen bør defineres som en nasjonal linje. Det vil sikre statlig finansiering for de videregående skolene, gi like vilkår for søkerne og sørge for at de best kvalifiserte får plass, sa Jorunn Henriksen.

F.v. Robert Drønen, Nor West Management, Kåre Andreas Cederstrøm, Napier, John Roger Nesje, Seam, Sindre Matre, Arriva Shipping, Geir Mjelde, Fjord1, Jorunn Henriksen, Østensjø Rederi og Ruth Mariann Hop, Stortinget.

Grønn teknologi - ammoniakk

Eidesvik Offshore bygger forsyningsskipet Viking Energy om til fremdrift på ammoniakk.

- Vi har ikke fått noe støtte fra virkemiddelapparatet til dette prosjektet. Alt er avhengig av hva vi selv har fått til sammen med Equinor, sa blant annet administrerende direktør, Helga Cotgrove.

Hun var opptatt av at tildelinger fra Enova og finansiering gjennom Eksfin må måles mot faktiske utslippsreduksjoner.

Regulatorisk læring

Helge Austerheim er prosjektleder for DeepOcean, Østensjø og Solstads fjernstyringfartøy USV Challenger. Som Reach Subseas Remote-prosjekt, er USV Challenger et kroneksempel på kommersialisering av forskning og innovasjon avhengig av regulatoriske endringer i en prosess som er svært tid- og ressurskrevende.

- Vi må sørge for at regulatorisk læring må komme tilbake til næringen som veiledning til gjennomføring av fremtidig prosesser, sa Austerheim.